<b>Tyver i templet: </B>De "snille" dagligvarene dine får nøkkelhullmerke, men Forbrukerrådet er ikke fornøyd med at usunne matvarer forblir umerket. Foto: Per Ervland
Tyver i templet: De "snille" dagligvarene dine får nøkkelhullmerke, men Forbrukerrådet er ikke fornøyd med at usunne matvarer forblir umerket. Foto: Per ErvlandVis mer

Ikke slemmemerking i Norge

17. juni kommer Nøkkelhull-merket. Men Forbrukkerrådet ville helst hatt obligatorisk trafikklysmerking.

Om du produserer fetende, usunne og miljøfiendtlige varer er Norge et paradis. Velmenende offentlige og private initiativ har velsignet oss med så mange forskjellige kvalititetsmerker at forbrukerne ikke har sjanser til å følge med.

Forskjellige formål

Nøkkelhullmerket, Svanemerket, GDA, Godt Norsk, Debio, e-blomsten, Ø-merket, Nyt Norge og Fairtrade. Hva betyr de, og hvorfor har vi så mange merker?

Svaret er at de måler forskjellige ting. Nøkkelhullmerket settes på sunne matvarer. Svanemerket på miljøvennlige produkter, Nyt Norge på norsk mat og Fairtrade på produkter som er kjøpt fra u-land på en snill måte. GDA og trafikklyset gir deg en hurtigoversikt over innholdet av fett, sukker og salt.

Skal det være noen hensikt med slike merker, må det også finnes produkter som ikke kan oppnå dem. Det må finnes importører som gir blaffen i arbeidsbetingelser, rettigheter og lønninger til produsentene og deres ansatte i utlandet, produsenter som ikke tar miljøhensyn så tungt og andre som stapper maten full av fett og sukker.

Vedtatt i Norden: Nøkkelhullmerket skal vise gode og sunne alternativer. Men det er frivillig, og produsentene av de "slemme" matvarene vil ikke søke. Vis mer


Hvilke produkter dette er, er mye mer interessant enn den helt overflødige opplysningen om at frukt og grønnsaker er sunt (frukt og grønt skal få Nøkkelhullmerke).

EU får "slemmemerke"?

Vi kan ikke gå ut fra at de varene som ikke har snillemerker er slemme. Ingen av merkeordningene er nemlig obligatoriske. Alle er basert på at produsenten søker om å få bruke merket og deretter betaler en avgift for det. At en produsent ikke ser seg tjent med dette, spesielt i det virvaret av merker vi etterhvert har fått i Norge, betyr ikke at det er noe i veien med produktet.

Forbrukeren får altså i praksis lite hjelp fra merkesystemet til å styre unna varer som er ernæringsmessig, miljømessig eller etisk uforsvarlige.

Dette kunne vi fått om vi hadde hatt klistret for eksempel en fargerik, rød djevel på alle uønskede varer. Det overveier de å gjøre i EU.

Bra med tre cola om dagen?

Forbrukerrådet ville ha trafikklys

Rødt lys: Dette merket, som skal plasseres umiddelbart synlig på alle matvarer, vil forbrukermyndighetene i Storbritannia, Danmark og Norge ha. Kanskje blir det EU-standard. Vis mer


- Vi anbefalte Trafikklyset - et system utarbeidet av det engelske mattilsynet, sier rådgiver i Forbrukerrådet Hege Thorkildsen. - Engelskmennene var veldig grundige før de innførte dette. De testet forskjellige løsninger i liten skala og fulgte opp med å spørre forbrukerne hva de ville ha.

Trafikklyset er også et merke som skal stå på fronten av emballasjen, slik at forbrukerne med ett blikk kan se om dette er et gunstig produkt for dem. Endelig er trafikklyset tenkt å være et obligatorisk merke - også produsenter som forstår at deres varer ikke vil gjøre det særlig bra skal tvinges til å bruke det.

Industrien vil ha GDA

De store matvareprodusentene i EU, som Nestlé og Unilever, har gått sammen om sitt eget merkesystem, som heter "Guideline Daily Amount". Man vil - på samme måte som for trafikklyset - vise innholdet av fett, sukker og salt. Men man vil ikke ha noen fargekoder - ikke noe rødt lys for høyt fettinnhold. I stedet blir det oppgitt hvor mange prosent av dagsbehovet til et voksent menneske hver porsjon inneholder.

Systemet har blitt kritisert både fordi det oppgis langt mindre porsjoner enn folk faktisk spiser, og at granseverdiene for sukker og salt er satt for høyt. Det er også vanskelig å tolke. Er det mye at en porsjon dekker 18% av kaloribehovet for hele døgnet? Ikke om det er middagsmat, kanskje, men definitivt om det er et lite mellommål.

GDA-systemet: Her vises innholdet av visse nøkkelemner samt hvor stor del av ditt dagsbehov (Guideline Daily Amount)dette utgjør. Her ser vi du faktisk må spise 100 porsjoner for å få i deg dagsbehovet av fett :) Vis mer


Likevel har systemet mange tilhengere blant EU-politikerne, som nå diskuterer hvorvidt GDA skal innføres som et felles merkesystem i hele EU. De store matvarekonsernene bruker det allerede, og det finnes allerede i butikkene i Norge.

Siden vi importerer mye mat fra EU, vil vi i praksis få noen matvarer med GDA-merker, noen med nøkkelhull og noen med begge deler. Om trafikkfyret blir EU-standard, kan vi få tre sunnhetsmerker: Industrien vil nok likevel ikke slutte med sin GDA og de nordiske landene vil ikke slutte med nøkkelhull når de akkurat har begynt.

Danskledet krig mot GDA

Også i Danmark har forbrukermyndighetene støttet trafikklyset. og der har man til og med stilt seg i spissen for en EU-kampanje mot at GDA skal bli EU-standard. Se den her.

Nøkkelhullforskriften gjelder fra 17. juni

Nøkkelhullmerket har vært i bruk i mange år i Sverige, og blir nå også innført i Norge og Danmark. Det viser ikke innholdet av noe som helst - du må bare stole på at Mattilsynet har gjort jobben sin da de lot produsenten slenge på et nøkkelhull.

Nytt merke: Kollegaene i konsulentbransjen - de som oppfant merkenavnene Mesta og Bring - gråt av glede da de fikk se det nye opprinnelsesmerket. Vis mer


For å sikre at det betyr det samme i de tre landene, har man innført en statlig forskrift om Nøkkelhullmerking. Da Norge ble med, ble noen definisjoner endret. Opprinnelig kunne ikke makrell i tomat bli nøkkelhullmerket, fordi det var for høyt fettinnhold. Nå får makrellen nøkkelhull, mens hvit loff - som hadde nøkkelhull før Norge ble med - blir fratatt retten til slik merking.

Det kan ligge til dels kompliserte tabeller og grenseverdier bak, og forbrukerne informeres altså ikke om dette direkte. Og usunne produkter blir stadig ikke merket overhodet.

Hauger av andre merker

Nå er nok næringsinnholdet det som har størst interesse for forbrukerne og betydning for samfunnet. Men det er også merker som viser hvordan maten ble produsert. Debio-merket betyr at maten skal være økologisk etter standarder fastsatt av EU. Igjen er det et problem at merket ser anderledes ut i andre land, selv om det viser at de samme standardene blir overholdt.

Slankesmør: Det er ingen grenser for hvilke egenskaper produsentene tillegger produktene sine. Vis mer


Det er også merker som skal vise at man ikke bedriver utbytting av u-land, som Fairtrade-merket. Det er en haug med merker som viser matvarers geografiske opprinnelse. Et nytt norsk merke, Nyt Norge, innføres nå i sommer. (Ved siden av å vise at varen er norsk, skal produsenten følge Kvalitetssystem i landbruket (KSL). I tillegg er det lokalmerker, som "Sider fra Hardanger", som ikke er et internett-sted.