<b>DYRT:</b> En større tannlegebehandling, reparasjon av bilen eller ny vaskemaskin? Mangler du en buffer til uforutsette utgifter kan slike regninger fort ta knekken på økonomien din. Løsningen er å ha tilstrekkelig buffer når noe ryker.  Foto: KIM JANSSON/OLE PETTER B. STOKKE
DYRT: En større tannlegebehandling, reparasjon av bilen eller ny vaskemaskin? Mangler du en buffer til uforutsette utgifter kan slike regninger fort ta knekken på økonomien din. Løsningen er å ha tilstrekkelig buffer når noe ryker. Foto: KIM JANSSON/OLE PETTER B. STOKKEVis mer

Ikke la utforutsette regninger ta knekken på økonomien

Løsningen er å ha tilstrekkelig buffer på sparekontoen.

Det er en gjengs anbefaling at man bør en økonomisk buffer til uforutsette utgifter. Pengene må være lett tilgjengelig når du trenger ny vaskemaskin, skal reparere bilen eller lignende.

Tar vi utgangspunkt i en buffer på to netto månedslønner, som ofte er anbefalt, betyr det at en familie med én million i samlet årsinntekt bør ha om lag 115.000 kroner på sparekontoen.

Les også: 58 prosent går aldri tom før lønningsdag

Størrelse avhenger av livssituasjon

Har du buffer? (Avsluttet)
Ja, flere månedslønninger(54%) 4096
Nei, har ikke buffer(23%) 1712
Ja, en månedslønn(14%) 1023
Ja, halv månedslønn(9%) 699
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


En buffer bør man altså ha, men hvor stor den være? Rådene fra banker og forbrukerøkonomer DinSide har snakket med varierer.

Mens forbrukerøkonom, Magne Gundersen, i SpareBank 1 anbefaler én til to netto månedslønner, har Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea, tidligere uttalt til DinSide at ansatte i utsatte bransjer bør ha så mye som seks måneders lønn i buffer.

En spareøvelse som kan være svært krevende for mange. Særlig for unge i etableringsfasen, som kanskje har strukket seg vel langt ved kjøp av bolig.

- Hvor stor buffer du bør ha avhenger av livssituasjonen din. Har du en gammel bil, eldre hvitevarer, en slitt bolig, en dårlig helse og en stor familie må du ha en nokså stor buffer. Regn derfor på hva som kan gå galt og hva det vil koste deg slik at du kan ha en stor nok buffer stående, råder Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, og fortsetter:

- Uten en stor nok buffer er kanskje den eneste utveien din kreditt, noe som fører til at det blir enda dyrere, advarer hun.

Les også: Alltid penger til forfall med egen regningskonto

Gå for høyeste rente

Har du lån og sparekonto i samme bank betaler du sannsynligvis høyere rente på lånet enn du får igjen på sparekontoen. Det vil alltid være mest lønnsomt for deg å gå etter den høyeste renten – i utgangspunktet er altså nedbetaling av lån mer lønnsomt enn å ha penger på sparekontoen.

Det er med andre ord ikke lønnsomt å ha for mye på sparekontoen, selv om det er anbefalt å ha en romslig buffer.

Husk at enkelte banker og finansieringsselskaper som tilbyr høyere sparerente enn de aller laveste lånerentene på markedet. Beste sparerente til bufferen din finner du med DinSides sparekalkulator

Eller sett pengene på rammelånet


Når du først har klart å opparbeide deg en buffer, er det ikke vits å ta til takke med dårlige rentebetingelser på pengene. Har du rammelån kan du like gjerne sette pengene inn der. Avhengig av rentedifferanse på rammelån og sparekontoen din, kan det være tusenlapper å spare årlig.

- Et rammelån er også en glimrende sparebøsse, med høy rente. Bruker du rammelånet som sparekonto slipper du å ha en egen bufferkonto, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, til DinSide.

Men det forutsetter at du betaler både renter og avdrag på rammelånet. Det er liten hjelp i en oppbrukt ramme.

Les også: Spar 627.000 kroner med kortere løpetid på lånet