<b>Han beit på!</b> Slik ser det ut i "megler"-landskapet når du har kjøpt aksjer.
Han beit på! Slik ser det ut i "megler"-landskapet når du har kjøpt aksjer.Vis mer

Ikke kjøp aksjer av disse!

Kredittilsynet advarer mot 840 selskaper.

Kredittilsynet sier ikke rett ut at de er svindlere, men har lagt ut en liste over 840 selskaper som har tilbudt finansielle produkter uten å ha de nødvendige tillatelser.

Se Kredittilsynets liste her

Selger luft

Forretningsidéen til disse selskapene er i korthet å selge verdiløse aksjer eller andre verdipapirer. Etter at du har kjøpt, vil du motta kontoutskrifter som viser at aksjene stiger raskt i verdi. I løpet av bare én uke kan du ha hatt over 20% avkastning. Mange blir så begeistret over dette at de kjøper mer, ja ofte for ti ganger så mye som den initielle investeringen.

Til slutt vil du gjerne selge aksjene og inkassere gevinsten. "Meglerne" vil fraråde dette - det er ennå mye gevinstpotensiale igjen i aksjen. Om du likevel insisterer, vil prosessen bli dratt ut. Når du presser på, vil du en dag få vite at det har skjedd noe beklagelig med selskapet du investerte i. Dessverre er aksjene nå verdiløse.

LES MER: Selskapene som sender deg falske gevinstmeldinger

"Hot house"

I virkeligheten er det aldri handlet noen aksjer. Alle pengene du betaler inn går rett i lomma på bakmennene.

Selgerne opererer som regel per telefon og er ofte svært pågående. De har lært salgsteknikker som noen ganger omtales som "Power selling". Det går ut på å skaffe seg et psykologisk overtak ved nesten alle tenkelige virkemidler. De hevder de har tilgang på informasjon om selskapene som foreløpig ikke er offentlig. Dette er så og si gratis penger på gaten. Du er håpløst dum om du ikke slår til. De vil kunne true deg. De vil kunne trekke din hederlighet i tvil og de vil si at du nok ikke har noen penger og ihvertfall ikke noe môt.

Med enkle midler bygger svindlerne troverdighet. "Meglerforetakene" som selger verdipapirer har gjerne imponerende navn. Selskapene de forsøker å selge deg verdipapirer i, høres også imponerende ut. De opererer alltid i veldig moderne bransjer. På 1990-tallet var det data, på 2.000-tallet har det vært mye internett, miljø og gjenvinning.

Nettstedene og brosjyrene inngir også troverdighet, omtrent som seriøse banker og seriøse meglerselskapers nettsteder. De har gjerne navn som er lett å forveksle med eksisterende, kjente selskapers, selv om man noen ganger stusser over at det mangler bilder av lederne, regnskapstall og utfyllende kontaktdata.

840 selskaper Ikke alle selskapene har vært aktive i Norge, men Kredittilsynet har blitt advart mot dem av sine søstertilsyn i utlandet. Vis mer


Noen enkle forholdsregler kan beskytte deg mot å bli lurt:

1. Ekte meglere ringer ikke småsparere

Det finnes rundt 150 meglerhus i Norge med de nødvendige tillatelser i orden, men du kommer aldri til få noen telefon fra Pareto, Fearnley Fonds eller Carnegie om du ikke allerede er en aksjeinvestor.

De falske meglerne ringer fra klar, blå himmel. Du har aldri hørt om dem eller snakket med dem før.

2. Seriøse meglere selger børsnoterte papirer

Skulle du likevel ha noen millioner på VPS-kontoen, kunne det hende en ekte megler ringte en dag. De vil da som regel foreslå at du kjøper norske aksjer som er notert på Oslo børs, eller andre verdipapirer du lett kan sjekke verdien av i Na24.no eller Financial Times.

De useriøse meglerne selger aksjer som ikke er børsnotert. Om du spør dem om de er børsnotert, svarer de kanskje at de er notert i "det store aksjemarkedet i New York". Om du maser videre om dette, vil du i beste fall finne ut at det dreier seg om en unotert aksje som enkelte meglerhus stiller priser i, en såkalt OTC ("over the counter")-aksje.

En unotert aksje er ikke det samme som en svindel. De fleste selskaper er ikke børsnoterte. Mange unoterte aksjer handles av flere meglerhus og det finnes i tilfelle et fungerende marked for dem. Men det er gjerne bare ett meglerhus som stiller priser i de aksjene du blir bedt om å kjøpe. Det er sannsynligvis de samme som forsøker å selge deg papiret.

LES MER: Internettbløff fra Tyskland

3. Seriøse meglere selger deg aksjer du kan kjøpe og selge andre steder

Det er ikke greit å sjekke verdien av aksjene du kjøper av svindlerne, for du kan ikke kjøpe og selge dem annet enn gjennom dem. Du kunne jo forsøke å ringe selskapet som stiller priser i papiret og selge aksjene dine der, men de tar nok ikke telefonen.

Ingen andre vil ha aksjene heller. Det såkalte markedet for aksjene er fullt ut kontrollert av de falske meglerne. De foretar alle kjøp og salg i papiret.

4. Seriøse selskaper avgir regnskaper

De børnoterte selskapene er underlagt strenge rapporteringskrav. I tillegg til årsregnskap, skal de avgi kvartalsrapporter og i tillegg varsle markedet om viktige hendelser.

Spør du om å få se regnskapene, vil du som oftest bli servert en bortforklaring. Du kan også få et forfalsket regnskap, men det er sjelden de gidder å ta seg jobben med å lage et, for forbløffende få vil uansett se regnskapene før de investerer i et selskap (det gjelder også vanlige, børsnoterte selskaper).

Et regnskap skal være revisorgodkjent. Det skal inneholde navn og adresse på revisor.

Det hender også svindlerne har lagt inn slike, falske opplysninger. Men det er nokså enkelt å avsløre.

5. Seriøse selskaper eksisterer

Selv det minste selskap som søker eksterne investorer har et nettsted. På dette er det gjerne bilder av ledelsen og kanskje også en kort biografi over dem. Det er også adresse og andre kontaktdata til selskapet.

Svindelselskaper eksisterer enten ikke i det hele tatt, eller viser seg å være en postboks på Gibraltar, i Belize eller Sveits. I disse landene er det mulig å ha "blind trusts", det vil si selskaper som ikke oppgir hvem som eier dem eller leder dem, bare navnet på en advokat som representerer selskapet utdad.

Svindlerselskapene har likevel ofte adresser i mer mondene strøk, som London eller Luxemburg. Men disse adressene leder ofte også gjerne til en postboks.

6. Seriøse meglere gir deg aksjene

Når du kjøper aksjer av et norsk meglerhus, blir de satt inn på din VPS-konto - din verdipapirkonto i Verdipapirsentralen. Dette er din konto, som du eier, hvor du kan oppbevare og ta ut igjen verdipapirer.

De falske meglerne selger deg aksjene, men du får ingen aksjer. De sender deg gjerne en kontoutskrift som viser beholdningen de har registrert internt, men du kan ikke komme til selve aksjene.

Hensikten med dette, er at selgerne vil ha full kontroll med alle omsetninger. Om du mottok aksjene, kunne du forsøke å selge dem til noen andre. Da ville du raskt blitt klar over at det ikke fantes noe marked for dem og at ingen ville betale deg et rødt øre.

Dette unngår svindlerne ved å beholde alle aksjene selv. Sa jeg alle? Det er selvfølgelig ingen fast beholdning av aksjer. Nye lages ved et tastetrykk.

Pakker og drar

Den vanlige varigheten av et slikt svindelselskap er et par måneder. Da begynner noen å ha ventet så lenge på oppgjør at de gjør anskrik - ringer politiet eller Kredittilsynet. Om politiet virkelig gidder å ta seg en tur (de er jo så dårlig betalt) vil de ikke finne noen der. Kontoret er rømt. Folkene som står bak, er borte. Kanskje har de også andre navn enn dem de oppga til kundene og gårdeieren.

Det er nok allerede i gang igjen. I en annen by, kanskje, under et nytt navn. Det nye selskapet ble planlagt i god tid. De har nye, interessante investeringsalternativer i bagasjen.

Kredittilsynets liste inneholder selskaper det er advart mot helt tilbake til 2006. Disse eldste selskapene eksisterer neppe idag, men de samme folkene står helt sikkert bak mange av de nyere.

At et selskap ikke figurerer på listen, betyr altså ikke at det er seriøst. Kjøp verdipapirer bare av selskaper som er registrert hos Kredittilsynet med de nødvendige tillatelser.