<font color=blue>Ikke la futen ta mer enn han trenger: Vent med forskudd på arv til over nyttår.
Ikke la futen ta mer enn han trenger: Vent med forskudd på arv til over nyttår.Vis mer

Ikke gi arv til jul

ARVEAVGIFT: Fra nyttår økes fribeløpet for beregningen av arveavgift med 50.000 kroner.

I dag kan du få i gave eller arve 200.000 kroner fra hver giver uten å betale arveavgift.

Til sammen kan du altså motta 400.000 kroner fra foreldrene eller andre uten å måtte betale avgift til staten.

Fra og med 2003 økes innslagspunktet for arveavgiften med 50.000 kroner.

Venter dine foreldre til over nyttår med å gi deg forskudd på arv, kan du dermed få 50.000 ekstra fra hver. Totalt kan du altså få 100.000 kroner ekstra uten arveavgift. Dette er de nye satsene for 2003:

Arveavgiftsatser fra 2003
 Av de første 250.000.-Av de neste 300.000.-Av overskytende
Til barn,
fosterbarn
foreldre
NULL8 %20 %
Til andreNULL10 %30 %
Kilde: Skatteetaten



Har du fått arv eller gave tidligere?

Når arveavgiften beregnes skal det tas hensyn til det du tidligere har fått i arv eller gave fra samme giver (arvelater), og det du eventuelt tidligere har betalt i arveavgift.

Først regner du ut arveavgift av arven/gaven medregnet tidligere mottatt arv/gave. Deretter beregner du avgift av tidligere mottatt arv/gave. Differansen mellom de to beregningene utgjør arveavgiften ved den siste utdelingen. Ved begge beregningene skal en bruke de avgiftssatser som gjaldt ved den siste utdelingen.

Eksempel: Preben fikk 400.000 kroner av foreldrene Ola og Kari i år 2000. Dette var da maksimalt av hva han kunne få uten å måtte betale arveavgift den gangen. Dersom foreldrene fremdeles har finansene i orden kan han få ytterligere 50.000 kroner av hver av foreldrene i 2003 - uten å måtte betale arveavgift.

Hurtigguide om arveavgift

  • Husk melding!
    Arvemelding skal leveres innen seks måneder etter dødsfallet, mens gavemeldinger skal leveres innen én måned etter at gaven ble gitt. Både giver og mottaker er ansvarlig for at gavemelding sendes inn.

    Merk: Du må sende inn slike meldinger i tillegg til at du oppgir opplysningene i selvangivelsen. Blankettene finner du her.

  • Hvem er ansvarlig for å betale arveavgiften?

    I et dødsbo er hver av arvingene ansvarlig for den samlede arveavgiften. Det betyr at dersom en av arvingene for eksempel ikke betaler sin del av avgiften, vil skattefogdkontoret kreve inn dette fra de andre arvingene.

    Har du arvet ifølge testament, for eksempel en bestemt gjenstand eller sum, er du imidlertid bare ansvarlig for å betale arveavgift for denne gjenstanden eller summen.

    Ved gaveoverføringer er både giver og mottaker ansvarlig for avgiften.

  • Hvordan skal boliger verdsettes? Det har vi beskrevet utførlig i denne artikkelen: - Hvordan beregnes arveavgift av bolig?

    Der kan du også lese mer om fellene ved videresalg.

  • Kan jeg gi avslag på arv med virkning for arveavgiftsberegningen?
    Ja. En arving kan avslå arv eller deler av arv. Arv som det er gitt avslag på, skal gå som om arvingen selv var død.

    Dersom den som avslår arv har egne livsarvinger, går arven videre til disse med like stor del til hver. Arving som ikke har egne livsarvinger, kan avslå arv til fordel for en eller flere medarvinger i boet. Adgangen til å avslå arv kan være begrenset eller utelukket i tilfeller der arvingen selv er arving på grunnlag av testament.

    Dersom arveavslaget skal få betydning for arveavgiftsberegningen, må det ikke være knyttet forbehold eller vilkår til avslaget. Ved privat skifte må skriftlig erklæring om avslag være kommet inn til skattefogdkontoret ved innlevering av melding om arv, eller senest innen seksmånedersfristen for innsending av arvemelding. Kontakt skattefogdkontoret for å få eget skjema for avslag på arv.

Kilde: Skatteetaten