Foto: DinSide
Foto: DinSideVis mer

Ikke gå i salgsfella

Lar du deg lure av lokketilbudene?

Løp og kjøp! 70 prosent avslag! Opphørssalg! Ta 3 betal for 2!

Vi bombarderes av slike lokketilbud både gjennom annonser i aviser, på nett, og når vi beveger oss rundt i butikkene. Lokketilbudene skriker mot oss og oppfordrer oss til å åpne lommeboken. Men bør du følge oppfordringen? Er tilbudene så gode som butikkene skal ha det til?

Se listen over typiske salgsfeller nederst i saken.

Kreativ bruk av lokkepriser er blitt mer og mer vanlig. Noen ganger blir det vel kreativt. Var du en av dem som gikk på Elkjøp, Lefdal og Experts januartilbud der de annonserte med tilbudspris, og opplyste deg om at prisen etter kampanjen ville bli mye høyere?

Forbrukerombudet har nylig kritisert elektronikkjedene for villedende markedsføring på grunn av dette. Det viste seg nemlig at "pris etter kampanje" bare var tull. Prisene gikk ikke opp som annonsert når januarkampanjen var over. Les mer om hva Forbrukerombudet mener om saken her.

Hans Mathias Thjømøe. Foto: BI Vis mer


- Det var en ny vri, det der. Og de ble tatt med buksa nede, sier Hans Mathias Thjømøe, førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring ved BI. Han har spisskompetanse på blant annet kjøpsatferd.

- Elektronikkbransjen har i mange år jukset med før og nå-priser. Du må kunne dokumentere at produktet har vært solgt til denne før-prisen for å bruke dette i markedsføringen, sier han.

Da elektronikkbransjen flere ganger fikk påpakning fordi de brukte før-priser som ikke var reelle, kom de altså opp med ideen om "pris etter kampanje".

- Utfordringen for forhandlere av varer og tjenester er å på best mulig måte signalisere at dette er et godt tilbud. For å få til det, må de presentere forbrukerne for en referanse, noe å sammenligne den "gode" tilbudsprisen med, sier Thjømøe.

Reell førpris?

Så da er spørsmålet - hvor lenge må varen ha vært solgt til førprisen? Holder det med én dag? Nei. Forbrukerombudet skriver i sin veiledning om prismarkedsføring at varen må ha vært solgt til førprisen i minst seks uker før prisen settes ned, og det skal ha vært solgt et visst antall. (Dette varierer etter hva slags vare det er snakk om. En luksusvare som en dyr klokke trenger ikke ha solgt like mye som en vaskemaskin, for eksempel.)

- Det ligger en rammebutikk over gaten der jeg bor, og der er det alltid 30 prosent avslag. Det har det vært de siste fem årene. Er det greit?

- Nei, det skal skal være reell fullpris. Dette er et typisk eksempel vi ser hos mange teppehandlere, for eksempel. Andre varianter er butikker som alltid har vannskadesalg, opphørssalg eller flyttesalg. Da snakker vi om at noen veltet en bøtte vann på gulvet, at butikken skal bytte navn, eller at en reol skal flyttes fra den ene siden av lokalet til den andre, spøker Thjømøe.

Sjekker du prisene ordentlig når du handler i matbutikken? Foto: Colourbox Vis mer


- Hva med når vi handler dagligvarer, og tilbudet som er annonsert ikke slås inn i kassen?

- Det skjedde meg senest i går, for da var jeg på Smart Club og skulle kjøpe noen terrassemøbler som var på tilbud, men i kassen visste de ikke at det var tilbud på dem. Som regel dreier dette seg om rot i prissystemet, men det gjelder å følge med selv.

Hva er en real pris?

I det perfekte marked har alle tilgang til informasjon om priser og tilbud. Men slik er det ikke i virkeligheten.

- De færreste av oss forbrukere har greie på hva en ting faktisk koster. Vi aner ikke. En flatskjerm på 26 tommer selges fra 4.000 til 12.000 kroner. Hva er forskjellen? Er det verdt å betale mye mer for noen ekstra finesser hvis du ikke engang merker dem?

- Aggressive kampanjer og bruk av tilbudspriser er en følge av at vi ikke klarer å forholde oss til priser. Vi kjenner ikke kalkylene bak en prissetting. Men vi klarer å ta stilling til avslag, sier Thjømøe.

- Noen leverandører spekulerer i dette, og det er de Forbrukerombudet er ute etter. Det går jo aldri den andre veien - "obs, der slo vi av prisen litt mye, gitt".

- Nå skal ikke jeg generalisere, men håndverkerbransjen er en "komme i morra"-bransje. Mange er rotehuer, rent administrativt. Men de har lært seg at rabatter fungerer. 15 prosent avslag på jobben, da slår vi til. Og det uten at vi har noen forutsetning for å vite om vi betaler 15 prosent mindre enn markedspris for tjenesten.

Klag mer

Hva gjør vi så hvis vi føler at vi er blitt lurt? Når vi oppdager at varen vi kjøpte er mye billigere et annet sted, eller at spesialtilbudet viste seg å være normalprisen?

- Studier viser at de fleste misfornøyde kunder gjør ingenting med saken - de blir bare borte, og velger en annen forhandler neste gang. Jeg skriver brev til styreformann, jeg.

- Så du mener vi bør skrive flere brev og klage?

- Ja, men det tar jo tid og ressurser. Det er derfor mange tenker at det er enklere å glemme det hele.

- Det er nettopp derfor det går an å selge samme produkt til forskjellig pris - vi orker ikke jobben med å kjøre rundt og sammenligne pris. Vi tenker at prisen virker grei, og orker ikke styret. Å sammenligne informasjon krever ressurser. Noen har det som sport, og på engelsk kaller vi dem for bargain seekers, men dette er de særeste.

1000 kroner her og der

Thjømøe forteller at en kollega av ham på BI for noen år siden gjennomførte et studie der folk på vei inn i en Lefdalbutikk ble spurt om hva de var ute etter, og hvor mye de trodde det kom til å koste. De fleste skulle ha hvitevarer som vaskemaskin eller fryser, og regnet med å betale rundt 2.000 kroner. Da de kom ut fra butikken igjen ble de spurt hva de hadde kjøpt, og hva de betalte. Stort sett hadde de kjøpt det de hadde planer om, men hadde måttet betale mye mer for det enn de hadde antatt.

- De fleste aner ikke hva ting koster. De er ikke så interessert i priser, sier Thjømøe.

- Men bensinprisene, de er vi veldig interessert i?

- Ja, for bensinpriser er noe som angår de aller fleste. Alle bileiere vet omtrent hva en liter bensin koster.

- Men vet vi hva en liter melk koster?

- Nei, det er det mange som ikke vet. Det bryr vi oss ikke om, for vi kjøper ikke så mange liter melk av gangen, og prisen er den samme, stort sett.

- Ja, men det er den også på bensin - det dreier seg ikke om mer enn 50 øre til en krones forskjell?

- Nei, men bensin bruker vi mer av. Når jeg fyller en tank på 50 liter får det utslag på regningen om bensinen er en krone dyrere der jeg fyller enn på en annen bensinstasjon, sier Thjømøe.

Sjekk ut DinSides oversikt over bensin- og dieselpriser

- Vi sparer på skillingen, men lar dalene gå, er et gammelt uttrykk. Det kan vi typisk se når noen skal kjøpe bolig. I en budrunde så blir plutselig 50.000 kroner ingenting. Vi bryr oss ikke. Det er det samme dersom vi skal bygge deg et hus til 4 millioner. At vi kjøper noe materialer eller lignende som er 1.000 kroner dyrere, det bryr vi oss ikke noe om. Men hvis flatskjermen er 1.000 kroner billigere, da bryr vi oss. Vi klarer ikke å se at det er 1.000 kroner spart, i begge tilfeller.

Lar du deg blende av salgsplakatene? Foto: DinSide Vis mer


Se opp for salgsfellene

Som en oppegående forbruker tenker du sikkert at du ikke så lett lar deg rive med av lokketilbudene. Er du sikker på det?

Tilbud!
Oj, noe er på tilbud! Halv pris, tre for to? Stopp en hal - trenger du det? Var planen din å kjøpe noe slikt nå? Ikke? Da dropper du det.

Her blir du lurt - se de typiske forbrukerfellene

Sjekk kassalappen
Stadig rapporteres det om sviktende oppdatering av prissystemer. Tilbudet som er annonsert i butikken, er ikke registrert i kassen. Husk å sjekke kassalappen!

Kilo/literpris
Står du mellom to produkter, la oss si to ketchupflasker? Husk å sjekke literprisen før du velger, for produktprisen kan være forvirrende hvis flaskene ikke er like store. Husk også at butikker er pålagt å så langt det er praktisk mulig oppgi enhetspris - altså literpris, kilopris, pris per vask osv.

Før - nå
Det er vanskelig for deg å vite om før-prisen butikken oppgir faktisk har vært reell. Så, ikke legg så mye vekt på denne, men se på nå-prisen og vurdér om det er en pris du synes er real for varen det dreier seg om.

Kjøp nå, betal senere
Ikke hopp på slike tilbud med mindre du virkelig ikke kan betale for varen der og da, og du trenger den med én gang. Totalprisen blir mye høyere når du betaler med avdrag.

Røde prislapper
Når vi ser røde eller oransje prislapper tenker vi automatisk at prisen er satt ned. Men det er ikke sikkert at det stemmer. Vi lar oss lure fordi vi tradisjonelt tror at slike farger signaliserer salg.

Lokketilbud
I annonsebilaget sto det at den og den sykkelen var på salg, men når du kommer til butikken, har de ikke flere igjen. Hvis antallet er begrenset, skal det stå i annonsen. Uansett, ikke la deg lure til å kjøpe en tilsvarende, men dyrere sykkel fordi de ikke har tilbudssykkelen du egentlig ville ha.

Økonomipakning
Dette høres ut som en god deal - du kjøper i større kvanta, og får mer for pengene. Nei, slik er det ikke alltid. Sammenlign prisen med hva du må betale for en vanlig pakning før du slår til.

Kun kr, prissjokk, utsalg
Dette er eksempler på fiffige ord som lurer oss til å tro at her er varen priset mye lavere enn andre steder. Det er ikke nødvendigvis sikkert. Tenk før du handler.