Vis mer

- Ikke dum om du velger fast rente

Men økonomene selv velger flytende...

Finansuroen gir økte pengemarkedsrenter som igjen tvinger norske banker til å sette opp rentene. Dermed er det naturlig å stille spørsmålet om det vil lønne seg å binde renta nå? I går skrev vi at norske økonomer anbefaler å binde renta dersom du ikke tåler flere rentehopp

- I Norge blir det gjerne fremstilt som at du må være dum eller fattig, eller begge deler, for å velge fast rente på lånet ditt. Dum fordi det viser seg at flytende rente på sikt gir lavest rente. Fattig fordi fast rente kun er for dem som ikke tåler en renteoppgang. Dette er jeg dypt uenig i, sier Agnes Bergo i Pengedoktoren.

Tror på tre kjappe rentekutt

Vanligst i andre land

Bergo påpeker at lån med bindingstid er svært vanlig i andre land. Kun Spania og Portugal av landene under har større andel av flytende boliglån enn Norge. I Danmark er hele 70 prosent av lånene sikret med fast rente, og i Tyskland hele 83,7 prosent.

- Er da 70 prosent av alle dansker og 83,7 prosent av alle tyskere dumme eller fattige? spør Bergo.

Andel fast og flytende rente (Tall fra 2007)
LandFlytendeFast
Portugal95,44,5
Spania93,26,8
Norge90,49,6
Italia86,913,1
Ungarn73,626,4
Sverige49,950,1
Storbritannia39,965,6
Belgia32,467,8
Frankrike32,068,0
Danmark30,070,0
Tyskland16,383,7



- Rentebinding handler ikke bare om lønnsomhet. Mest av alt handler det om trygghet. Det er vanlig og alminnelig at de som ønsker en trygg og forutsigbar tilværelse, kjøper ulike former for forsikringer. Et fastrentelån er nettopp en forsikring, man forsikrer lånet mot renteoppgang.

Dyrt med overkurs

Bergo legger imidlertid ikke skjul på at lønnsomheten for fastrentelån kan være gambling. Hvis kunden blir desperat og ønsker å gå over til flytende rente, blir det sjelden lønnsomt fordi banken tar en overkurs som sørger for at det er lite lønnsomt å gå ut av kontrakten.

Økonomirådgiver Agnes Bergo i Pengedoktoren. Foto: Per Ervland Vis mer


Bergo kommer med følgende eksempel:

La oss si at kunden Per ønsker å låne en million kroner til en fast rente på 6 prosent i fem år. Han inngår da en avtale som er bindende både for ham selv og for banken i fem år. Men så faller det generelle rentenivået, og ett år senere får nye lånekunder tilbud om boliglån til 3,5 prosent flytende rente. Per skal imidlertid fortsette å betale 6 prosent de neste fire årene. Det liker han dårlig og oppsøker banken og ber om å bli løst fra kontrakten. Men hvis banken skal gå med på å løse Per fra kontrakten før bindingstiden er ute, vil de kreve at han erstatter tapet de får ved å gå glipp av 2,5 prosentpoeng i fire år. Dette tapet kalles overkurs.

- Men det motsatte kan også skje. La oss si at rentenivået i Norge stiger, og nye kunder må betale 7,5 prosent på sine boliglån. Hvis Per sier opp lånet med 6 prosent fastrente, kan banken låne ut pengene til en høyere pris. Bankens gevinst kalles underkurs, og forskrifter fra Finansdepartementet slår fast at Per har krav på å få gevinsten utbetalt.

Nå må du imponere banken

Hva gjør økonomene selv?

Bjørn Roger Wilhelmsen, makroøkonom i First Securities. Vis mer



Bjørn Roger Wilhelmsen, First Securities: - Ja jeg har boliglån, men jeg kommer ikke til å binde renten nå. Mange synes kanskje det er fristende å binde renten nå som flytende rente er høyere enn de lange rentene, som danner utgangspunktet for fastrenteavtaler. Men jeg tror ikke det lønner seg, selv om de flytende rentene kan komme til å stige litt videre de neste månedene. Årsaken er at jeg venter lavere renter over hele rentekurven fra og med neste år. Det er som oftest mer lønnsomt å binde renten når de flytende rentene er lave, men da er det paradoksalt nok få som vil binde renten.

Hans Petter Skogstad, daglig leder i analysebyrået MakroSikt. Vis mer



Hans Petter Skogstad, MakroSikt:
- Ja, jeg har boliglån i Norge, og det er et flytende rammelån. Det har jeg valgt fordi jeg regner med at det er det rimeligste over tid. Jeg vurderer det ikke annerledes nå. Men det som er litt artig med dette, er at det er en psykologisk greie dette her. Det er trygt å sitte i den samme båten som alle andre.

Thomas Sevang, informasjonssjef i Nordea. Vis mer



Thomas Sevang, Nordea:
- Ja, jeg har hatt boliglån siden 2002. Jeg har ikke bundet renten og vurderer ikke å gjøre det nå. Historisk og på lang sikt har det lønt seg å ikke binde renten, men da må man også ha tilstrekkelig buffer til å tåle perioder med høyere boligrente.