Noen yrkesgrupper hadde tjent på å gå rett ut i jobb i stedet for å investere årene på skolebenken, viser forskning fra Statistisk Sentralbyrå. Foto: Colourbox.com
Noen yrkesgrupper hadde tjent på å gå rett ut i jobb i stedet for å investere årene på skolebenken, viser forskning fra Statistisk Sentralbyrå. Foto: Colourbox.comVis mer

Ikke alle tjener på utdanning

Personer med høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer i løpet av livet, men det gjelder ikke alle.

Vil mange års ekstra skolegang, og tapt arbeidsinntekt i disse årene, lønne seg i lengden? er det mange som spør seg.

Nå slår Statistisk Sentralbyrå fast at personer med høyere utdanning i gjennomsnitt tjener mer i løpet av livet enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Det er imidlertid store forskjeller. Ikke alle får igjen for den tiden de har investert på skolebenken, rent økonomisk.

Mens leger, siviløkonomer, sivilingeniører og jurister har særlig høy livsløpsinntekt, tjener førskolelærere og sykepleiere lite på utdanningen sin.

>>>Her er det flest ledige stillinger

Forskerrekrutt ved Statistisk sentralbyrå, Lars J. Kirkebøen, har beregnet hvor mye en person tjener i løpet av et helt liv avhengig av hvor mye og hva slags utdanning vedkommende tar.

– De som bruker noen år av livet sitt på høyere utdanning, ser ut til å tjene på dette i det lange løp. Beregningene viser nemlig at man i gjennomsnitt tjener 3 prosent mer i løpet av livet for hvert år med utdanning, sier Kirkebøen.

Ferske tall: Tjener du mer eller mindre enn snittet?

Store variasjoner

Men selv om noen utdanninger svarer seg rent økonomisk, gjelder det slett ikke alle. Nedenfor ser du topp- og bunnlistene. (Større tabell lengre ned i saken.) Utdanningene er sammenlignet opp mot en referansegruppe som kun har allmennfaglig videregående.

Topp 5

  • Medisin
  • Siviløkonom
  • Økonomi og administrasjon - høyere grad
  • Sivilingeniør
  • Tannlege, farmasøyt eller veterinær
  • Bunn 5

  • Førskolelærer
  • Sykepleier
  • Sosialfag - lavere grad
  • Helsevern - lavere grad
  • Allmenn-, faglærer eller adjunkt
  • De som velger utdanning fra bunnlisten, får alle en lavere livsløpsinntekt en referansegruppen som bare har videregående skole.

    Selv om analysen viser en sammenheng mellom utdanning og livsløpsinntekt, understreker Kirkebøen at den ikke gir grunnlag for å konkludere at utdanningen er den direkte årsaken til forskjellene i livsløpsinntekt.

    Han trekker imidlertid frem at det finnes gode grunner til å tro at dette har en klar sammenheng.

    – Tidligere norske studier av utdanning og inntekt gir grunn til å tro at forskjellene i livsløpsinntekt generelt uttrykker en effekt av utdanningen, selv om dette ikke trenger å være tilfellet for alle enkeltgruppene, sier Kirkebøen

    Har lite igjen økonomisk

    Kirkebøens funn viser at det er flere større yrkesgrupper som ikke får betalt for utdanningen i form av høyere lønn totalt sett i løpet av livet.

    En førskolelærer tjener nesten 20 prosent mindre enn referansegruppen , en sykepleier 13 prosent mindre, mens en allmennlærer har en livsløpsinntekt som er 10 prosent lavere enn referansegruppens.

    Også de med humanistiske og estetiske fag, sosialfagsutdannede samt teologer ser ut til å høste liten økonomisk gevinst av utdanningen sin.

    Lønn ikke alt

    Hva du har igjen økonomisk er imidlertid langt fra det eneste kriteriet for valg av utdanning og yrke. Det er også mange som drømmer om yrker de aldri tør å satse på.

    Her kan du se hvilke yrker nordmenn egentlig drømmer om

    Å ha en sikker jobb er også viktig for mange. Her får du en oversikt over hvor det er flest ledige stillinger akkurat nå

    Forventet livsløpsinntekt (millioner 2008-kroner) for valgte utdanninger
    UtdanningForventet livsløpsinntekt før skattRelativt til allmennfaglig videregående skole
    Medisin19,641,9
    Siviløkonom17,121,65
    Økonomi og administrasjon - høyere grad 16,151,56
    Sivilingeniør16,121,56
    Tannlege, farmasøyt eller veterinær15,311,48
    Jurist14,431,39
    Militær utdanning14,31,38
    Ingeniør14,221,37
    Teknisk fagskole, håndverk og tekniske fag13,171,27
    Økonomi og administrasjon - lavere grad12,821,24
    Matematiske og naturvitenskapelige fag - høyere grad12,761,23
    Journalist12,41,2
    Maritim utdanning - høyere grad12,361,19
    Matematiske og naturvitenskapelige fag - lavere grad12,321,19
    Arkitekt og hagearkitekt12,11,17
    Samfunnsvitenskapelige- og juridiske fag - høyere grad11,461,11
    Videregående skole - yrkesfag10,711,03
    Samfunnsvitenskapelige fag - lavere grad10,381
    Videregående skole - allmenne/ studieforbrende fag 10,351
    Teolog10,130,98
    Humaniora og estetikk - høyere grad 9,940,96
    Humaniora - lavere grad 9,840,95
    Terapeutiske fag - lavere grad9,790,95
    Allmenn-, faglærer eller adjunkt9,370,91
    Helsevern - lavere grad9,320,9
    Sosialfag - lavere grad9,060,88
    Sykepleier8,980,87
    Førskolelærer8,490,82
    Kilde: SSB


    Kilder: Forskning.no, SSB