<b>Forbudt, men lovlig: </b>DinSide-journalist Kristina Picard har pådratt seg en mengde telefonabonnementer ukjente har tegnet i hennes navn. De medfølgende subsidierte telefonene har id-tyven tatt. Selve id-tyveriet er stadig ikke forbudt i Norge. Foto: Per Ervland
Forbudt, men lovlig: DinSide-journalist Kristina Picard har pådratt seg en mengde telefonabonnementer ukjente har tegnet i hennes navn. De medfølgende subsidierte telefonene har id-tyven tatt. Selve id-tyveriet er stadig ikke forbudt i Norge. Foto: Per ErvlandVis mer

Identitetstyveri fortsatt lovlig

Loven mot identitetstyveri ble sanksjonert 19. juni. Men den trer ikke i kraft før tidligst i 2012.

Som DinSide har skrevet mange artikler om i høst, er identitetstyveri blitt et økende problem i Norge. Folk skaffer seg lån, bestiller varer og høster andre fordeler ved å gi seg ut for noen de ikke er. For å få til dette, skaffer de seg tilgang til andres personnumre, bankkortdata og andre ting som kan lure tredjeperson til å tro at de er den de utgir seg for.

Forbudt, men lovlig

Å bestille varer eller ta opp lån i andres navn er forbudt uansett, men akkurat det å utgi seg for å være noen annen enn du er, å oppgi en annen persons navn, personnummer eller bankkortnummer, har hittil ikke vært forbudt.

Men 19. juni i år sanksjonerte Kongen et forbud mot identitetstyveri. I den nye straffeloven, "Straffeloven av 2005", vil dette forbudet komme som paragraf nummer 202. (Forvirrende nok har vi for tiden to straffelover. I den gamle, og gjeldende, straffeloven, handler §202 om sexkjøp).

Problemet er at den nye straffeloven ikke har trådt i kraft ennå.

Rådgiver Birgitte Istad i Justisdepartementet skriver i en e-post til DinSide at loven ikke kommer til å tre i kraft før i 2012.

- Blant annet som følge av behovet for nytt datasystem i politiet og fordi det tar tid å få dette på plass, vil straffeloven 2005 (med unntak av kapitlet om folkemord, som allerede er trådt i kraft) først kunne tre i kraft tidligst i 2012, skriver Istad. - Fordi det varierer hva slags konsekvenser en lovendring eller en ny lov vil ha, er det ikke uvanlig at ikrafttredelse ikke skjer straks, men først etter nærmere beslutning, og at ulike bestemmelser trer i kraft til ulik tid.

Juridisk gråsone

Den praktiske konsekvensen av utsettelsen er at det stadig er forbudt å handle i andres navn (det dekkes av alminnelige bestemmelser om bedrageri). Men de forberedende skrittene er ikke nødvendigvis forbudt, som å skaffe seg tilgang til andres personnummer, passord og betalingsdata. Det er også uklart om et mislykket forsøk på å bruke andres identitet er straffbart.

Med den nye loven vil man få en tilleggsstraff for å ha forsøkt å stjele gjennom å bruke andres identitet. Inntil loven trer i kraft, får man ikke det.

Så i enda to år kan svindlere trygt samle persondata om folk med sikte på å bruke dem til identitetstyveri. Antakelig er det heller ikke forbudt å gi seg ut for å være andre i sammenhenger hvor man ikke påfører den egentlige id-eieren noe økonomisk tap, for eksempel ved å benytte invitasjoner den egentlig inviterte ikke benytter.