Identitet på kreditt

KOMMENTAR: Når tingene dine gjør deg til den du er. Her motgiften - på den internasjonale shoppingdagen.

- Vi dømmes utifra vår dårlige smak. Er smaken dårlig, er vi dårlige mennesker, sa trendanalytiker i Opinion, Marius Jensen til DinSide i vinter.

- Estetikk er den nye moralen.

Og han snakket bare om hva vi bruker på hjemmet; i fjor brukte vi 45 milliarder kroner på boligoppussing og interiør, i år er det ventet at vi skal bruke over 50 milliarder. Og så valgte han ut en passende bakgrunn til fotograferingen etterpå. Den rosa bakgrunnen ble passe ironisk og stod godt til de til de stilfullt og passe nerdete middelklasse-brillene.

TEST DEG SELV: Er du shopoholic?

Man kjøper ikke bare en drakt, man kjøper like mye en identitet. Vis mer


Fortell meg hva du liker...

Ideen om at smaken avslører hva slags menneske du er ingen ny ide, allerede på 1800-tallet skrev Brillat-Savarin en bok om smakens fysiologi: Fortell meg hva du liker og og jeg skal si deg hvem du er.

Sosiologen Karl-Fredrik Tangen mener at smak og klasse henger sammen utover at de med mer penger handler mer: forbruk som kan oppleves som et individs uttrykk er egentlig en handling som springer ut fra en sosial mekanisme. Det er hvor i samfunnet du befinner deg, som avgjør preferansen din, ikke hvor mye du får inn på lønsskontoen hver måned.

Kultureliten, skriver Tangen i antologien Forbruk, har en integritet som gjør at de gjerne kjører Mazda, simpelthen for å vise overfor pengefolket, at de ikke bryr seg om suksess som kan kjøpes for penger. Og med Mazdaen distanserer de seg intellektuelt hele veien opp til huset i Holmenkollen, eller som i Marius Jensens tilfellle, til småbruket sitt. Thor Øyvind Jensen skriver det slik: Forbruk er en arena for realisering av verdier.

Industriens drømmeforbrukere

Det finnes flere tilnærminger til å det å kritisere forbruket, mener Tangen. En av dem er å innta en moralistisk attitude, for å bruke reklamemakernes favorittord. Shopping og reklame fører til en evig jakt på nye produkter. Tangen mener dette er en pliktøvelse fra utført av middelklasse-akademikere (barn av akademikere). Forbruket er ikke ondt, mener Tangen. Men fra et personlig økonomisk ståsted får forbruket et ondt resultat.

For uansett hva slags forbruksmønster du har, så har produsentene tenkt på det. Individualistene kan få sine sneakers skreddersydd gjennom NikeiD-konspetet. Rosa, blå, sølv og helt deg med Nike-logoen som en slags vinge langs sålen. Folk i lavere sosioøkonomiske sjikt vil pynte opp salongbordet med brikker og lysmansjetter. Folk låner seg til fant for å få det forbruket en ønsker.

- Jeg har inkassogjeld på ca 350.000 kroner og har vært under gjeldsforhandlinger. Jeg har problemer med å skjønne noe om økonomi, skriver en ung tobarnsmor til DinSide.

Hun er ikke alene.

  • Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener at 4,5 prosent av befolkningen, altså 80-90.000 mennesker, har tilbakevendende betalingsproblemer.
  • Ifølge en undersøkelse gjort av MMI på oppdrag fra Fokus Bank, regner 40 prosent av dem som tjener under 300.000 kroner med å øke gjelden. Det er dobbelt så mange som de med over 300.000 i inntekt, ifølge NTB.
  • Bli kvitt gjelda med DinSide

    Kjøpespiral

    Forbruket får store konsekvenser i det man ikke klarer å styre det eller vil kjøpe seg opp. Det er vanskelig å forstå at man reellt ikke uttrykker verken sterk personlighet eller et innovativ hjerne gjennom å kjøpe ny telefon eller et par nye sko. Det er nettopp disse menneskene låneinstitusjoner som for eksempel Realfinans har i tankene når de lager låneprodukter med 24 prosent renter: Dette er lån til folk som egentlig ikke har råd til å kjøpe det de ønsker seg.

    Sjekk den effektive renten på forbrukslånet.

    Hvordan komme seg ut av gjelds- og kjøpespiralen i et land det svis av 25 millarder kroner årlig på reklame? En undersøkelse gjennomført av SIFO i 2001 viser at 43 prosent av foreldre over 45 år synes ikke det er viktig at deres barn har det samme som andre, mens bare 26 prosent av foreldre under 29 synes det samme. Og jo mer de tjener dess mindre opptatt er de av det. Det er langt flere enslige foreldre som synes det er viktig at deres barn skal ha det samme som andre - kanskje fordi de føler seg sårbare? DinSides kilder sier følgende:

    - Bytt venner. Velg andre impulser.

    AKTUELT