<b>STILL KLOKKA:</b> Søndag klokken 03.00 skal klokka stilles én time tilbake. Foto: FOTOLIA/NTB SCANPIX
STILL KLOKKA: Søndag klokken 03.00 skal klokka stilles én time tilbake. Foto: FOTOLIA/NTB SCANPIXVis mer

I helga skal vi stille klokka tilbake

Klokka stilles alltid tilbake til normaltid siste helga i oktober. På tross av at det er oktober også neste helg, er det denne helga vi skal stille klokka!

Denne helga går vi fra sommertid til normaltid. I Norge veksler vi mellom normaltid og sommertid siste helgen i mars og siste helgen i oktober. Da skulle vi kanskje tro at klokka skal stilles neste helg?

Ja, for det er jo fremdeles oktober neste helg: lørdag 31. oktober.

Men nøkkelen til eventuelle misforståelser her er søndag:

Regelen er nemlig at sommertiden starter klokken 02.00 siste søndag i mars og slutter klokka 03.00 siste søndag i oktober.

LES OGSÅ: Her bestemmes Norges offisielle tid

Har du glemt det?

Har du noen gang glemt å stille klokka, slik at du har kommet for seint eller tidlig til jobb eller avtaler? (Avsluttet)
Nei(59%) 1338
Ja(35%) 801
Husker ikke(6%) 147
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Frem eller tilbake?

Det evige spørsmålet mange lurer på, er selvsagt: Hvilken vei er det vi skal stille klokka; er det frem eller tilbake?

Nå på høsten skal vi stille klokka tilbake. Den skal stilles én time tilbake, fra klokka 03.00 til klokka 02.00 natt til søndag 25. oktober.

Det betyr at vi får muligheten til en times mer søvn natt til søndag. Det betyr også at det blir litt lysere på morgenen en stund, og det blir tidligere mørkt på kvelden. Så nå bør du huske refleks!

Det finnes mange huskeregler for hvilken vei klokka skal stilles, for eksempel:

  • Klokka skal alltid stilles mot sommeren; på våren stilles klokka da frem mot sommeren og på høsten stilles den tilbake mot sommeren.
  • Du skal gjøre som du gjør med hagemøblene; på våren setter du dem frem (og du stiller klokka frem) - og på høsten setter du dem tilbake til lagring (du stiller klokka tilbake).
  • Har du andre smarte eller artige huskeregler for klokkestilling? Del dem gjerne i debatten nedenfor!


    Visste du at norsk normaltid er én time foran den såkalte «UTC-tid»? UTC står for «Coordinated Universal Time». Det er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid, mens norsk normaltid er én time foran UTC.

    Hvor kommer tiden fra?

    Klokken drives fra Justervesenets atomur, som har en usikkerhet på pluss/minus 0,1 mikrosekund.

    Under bakken hos Justervesenet på Kjeller finner vi Norges offisielle tid. I tidslaboratoriet der inne er det fire atomklokker som teller sekunder, og som altså er med på å bestemme Norges offisielle tid.

    DinSide har besøkt tidslaboratoriet og sett hvordan dette virker. Du kan lese mer og se flere bilder derfra, i denne artikkelen.

    Kort fortalt virker det slik: Tradisjonelt har tiden vært knyttet til solens gang - og direkte til «Greenwich Mean Time» (GMT). Fordi jorden ikke roterer helt jevnt, var dette imidlertid ikke nøyaktig nok. Derfor ble «International Atomic Time» (TAI) etablert - og dette er altså basert på definisjonen som vi har beskrevet ovenfor, som har vært slik siden 1967.


    HER TELLER DE SEKUNDER: I tidslaboratoriet hos Justervesenet teller atomklokkene sekunder. Dette er med å bestemme den offisielle tiden. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


    9 milliarder svingninger

    Ett sekund er definert som varigheten av 9.192.631.770 svingninger av radiobølgene som fanges opp av cesium-133 atomet.

    Det er dette som telles i atomklokkene, om som omdannes til tidsangivelser. Atomklokkene og registreringene som gjøres hos Justervesenet, inngår i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid.

    Hver femte dag leveres tidsverdiene fra den norske tidslabben til det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris, BIPM (Bureau International des Poids et Mesures).

    Det er cirka 400 atomklokker i 70 laboratorier over hele verden som deltar i dette samarbeidet - og BIPM i Paris er altså en slags «hovedtidssentral». BIPM sammenlikner og samkjører alle klokkemålingene, som så brukes til å sette UTC - altså Universal Time Coordinated.