Hyller høy skatt

Effektiv bruk av skatteinntekter er en av de viktigste forklaringene på at Norge er verdens niende mest konkurransedyktige land. Og høye skatter er ingen trussel, sier økonomer i verdensklasse.

Norge er blitt kåret til det niende mest konkurransedyktige av til sammen 117 land gjennomgått og rangert av det Sveits-baserte World Economic Forums årlige "Global Competitiveness Report".

Selebre forfattere. Fra venstre: Sala-i-Martin,Michael Porter,Lopez-Claros. Vis mer

I fjor ble Norge rangert enda litt høyere - på 6. plass, men er altså i år tilbake på samme plasseringen som året før.


Vi bør trolig vurdere indeksen i lys av at Kina og India ikke ble rangert høyere enn på henholdsvis 46. og 55. plass i fjorårets rangering. Som kjent, har disse to landene de siste årene vist stor sprengkraft i den globale konkurransen.

Eliteselskap

Likevel – med forskningsressurser i eliteklassen fra hele verden, blant annet BI - rektor Torger Reve som norsk bidragsyter og professor ved Harvard - universitetet Michael E. Porter som akkredittert medforfatter, må vi kunne anta at rangeringene og resonnementene ikke er helt uten vekt. De tre akkreditterte forfatterne av årets rapport er forøvrig et svært selebert selskap, og består av:

  • Michael Porter, professor i bedriftsøkonomi ved Harvard- universitetet,
  • Xavier Sala-i-Martin, professor i samfunnsøkonomi ved Columbia-universitetet, og
  • Augusto Lopez-Claros, direktør for "Global Competitiveness Programme" ved World Economic Forum.
I et lanseringsintervju kaster Lopez-Claros et blikk på Norden utenfra, som gir mye stoff til ettertanke - fritt oversatt av DinSide Økonomi:

Spørsmål: De nordiske landene har tradisjonelt gjort det svært godt i rangeringene i "Growth Competitiveness Report” . Hva er forklaringen på dette?

Lopez Claros: "Jeg tror det er en kombinasjon av mange faktorer, som sammen skaper ekstremt sunne rammebetingelser for næringslivet. For det første, i motsetning til i noen av de større industrialiserte landene, har den makroøkonomiske styringen vært beundringsverdig; myndighetene i disse landene er sterkt engasjert i å skape soliditet i de offentlige finansene. De styrer med budsjettoverskudd for å kunne møte fremtidige pensjoner og andre forpliktelser forbundet med en raskt aldrende befolkning.

Regjeringer har over mange perioder skapt et klima av gjennomsiktighet og ærlighet i offentlig forvaltning, som i stor grad bidrar til tillit blant næringslivets aktører. Integritet og effektivitet i bruken av offentlige ressurser betyr at det finnes penger til å investere i utdannelse, helse og oppdatert infrastruktur – alle disse er faktorer som bidrar til å fremme produktivitet. Den høyt utdannede arbeidsstokken adopterer entusiastisk ny teknologi, eller, slik det ofte skjer i de nordiske landene, er selv i fronten av teknologiutviklingen.

På mange måter har de nordiske landene kommet inn i en godartet spiral, hvor flere faktorer forsterker hverandre og skaper verdens mest konkurransedyktige økonomier, med institusjoner i verdensklasse, og noen av verdens høyeste inntekter per capita."

Hvordan skal de nordiske landene sikre seg mot at konkurranseevnen svekkes av høye skatter og store sosiale sikkerhetsnett?

Lopez Claros: "Selv om næringslivet i de nordiske landene, når de blir spurt, peker på høye skatter som et potensielt problem, finnes det ingen dokumentasjon av at skatter skader disse landenes evne til å konkurrere effektivt i internasjonale markeder, eller hindrer dem fra å tilby en ekstremt høy levestandard til sine innbyggere.

Høye skatter er et problem når pengene som samles inn ikke rettes inn mot effektivitetsfremmende aktiviteter eller blir misbrukt på andre måter, i hva IMF(International Monetary Fund, red.anm.) kaller ”uproduktive utgifter”. Hvis høye skatter genererer ressurser til utdanningssystemer i verdensklasse, effektive sosiale sikkerhetsnett og en høyt motivert og kvalifisert arbeidsstyrke – da fremmes konkurransedyktighet – den hemmes ikke."

Hele intervjuet kan du lese her.