<b>POSEAVGIFT:</b> Det er ti virkedager mellom høringsfristen, og iverksettelse av poseavgiften. Vil de overhodet tillegge høringsuttalelsene noe som helst vekt?  Foto: KRISTIN SØRDAL
POSEAVGIFT: Det er ti virkedager mellom høringsfristen, og iverksettelse av poseavgiften. Vil de overhodet tillegge høringsuttalelsene noe som helst vekt? Foto: KRISTIN SØRDALVis mer

Hvorfor spørre om de ikke vil ha svar?

Det er ti arbeidsdager mellom høringsfristen på poseavgiften og ikrafttredelse. Er myndighetene da egentlig interessert i innspill?

Stortinget har vedtatt at det skal innføres en poseavgift. Dette skal etter planen innføres med virkning fra 15. mars. Det er mange som er uenige i avgiften, og dette har de også gitt uttrykk for gjennom sine høringssvar.

Det vi synes er påfallende, er den korte tiden som ligger mellom fristen for høringssvarene og ikrafttredelsesdato. Det er 10 arbeidsdager mellom 27. februar og 15. mars. På den tiden skal Toll- og avgiftsdirektoratet foreta en grundig gjennomgang av svarene.

Eller?

Er det i det hele tatt mulig å foreta en grundig gjennomgang av alle svarene fra til sammen 38 høringsinstanser på den tiden? Er det mulig å sette seg ned og tenke at «den innvendingen var det jammen mye sant i - den må vi ta til etterretning» - i løpet av ti dager?

Eller?

Din mening:

Er du for eller mot poseavgiften? (Avsluttet)
Mot, det er andre løsninger som fungerer bedre(80%) 5174
For, vi må bruke færre poser, og dette er en grei løsning(10%) 651
Jeg bryr meg egentlig ikke(8%) 487
Jeg bruker uansett ikke poser(2%) 127
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Det virker som om myndighetene nå har bestemt seg for en ting, det er skissert opp et ønsket regelverk - og det er de egentlig ikke så veldig interesserte i å endre på.

For hvordan skal det i det hele tatt være mulig å behandle, drøfte og gjøre eventuelle endringer på størrelse med innføringen av en ny avgift, i løpet av ti virkedager?

Vi tror at de egentlig ikke er interessert.

De er egentlig ikke interesserte i å få nevneverdige tilbakemeldinger, og i alle fall ikke av den arten som faktisk fortjener å bli lyttet til. Dersom de hadde vært oppriktig interessert i faglig tyngde og innspill fra folk som faktisk kjenner fagfeltet og bransjen det er snakk om, så hadde de vel også beregnet seg mer tid til å ta disse faglige rådene til følge.

Eller?

Nei, vi ser det igjen her, som vi så det da regjeringen bestemte seg for å innføre tillatelse til å benytte selvbalanserende kjøretøy på norske veger. Tiden mellom høringsfristen og tidspunktet som var annonsert for ikrafttredelse, var kort. Høringsuttalelsene fra faglig sterke organisasjoner var mange. Rådene var faglig tunge, og på tvers av det som tidligere var meldt som visjonen for bruk fra regjeringen.

Ingen av høringssvarene ble tatt til følge. Regelverket ble stående som først foreslått og med sterke føringer fra regjeringen, mange av punktene mot fagmiljøenes anbefalinger.

De var ikke interessert. De hadde bestemt seg.

Vi tror det samme vil skje i bæreposesaken.

De har bestemt seg. Avgiften vil bli innført som foreslått. På tross av mange og viktige argumenter fra fagmiljø som kjenner problematikken og miljøutfordringen.

Det vil ikke bli hensyntatt at fagmiljøene sier at en differensiering mellom biologisk nedbrytbare poser og vanlige plastposer faktisk ikke vil gavne miljøet, men heller gjøre potensiell skade - gjennom at biologisk nedbrytbare poser forringer plastgjenvinningen så mye at ikke noe av plasten kan brukes.

Det vil ikke bli hensyntatt at det forespeiles økt forsøpling med biologisk nedbrytbare poser - fordi folk tror at disse brytes ned i naturen og gidder ikke hive det i søpla.

Se bare på hvordan mange hundeeiere bruker biologisk nedbrytbare hundeposer - de kaster dem fra seg under busker og på gata - men de blir jo ikke borte i mårra selv om posene er biologisk nedbrytbare!

Det vil ikke hensyntas at det fra et avgiftsmessig ståsted vil være håpløst å skille mellom de ulike plasttypene for å vite hvilke som skal avgiftsbelegges og hvilke som kan fritas.

Hvem skal definere og bestemme når en pose er ment for frakt av varer fra butikken?

Og hvem skal bestemme hvilke poser som er ment for flere gangers bruk - og som dermed kan erkjennes avgiftsfritak?

GJENBRUK: Vi bruker våre handleposer flere ganger. Men er de likevel engangs? Foto: DINSIDE Vis mer


Jeg bruker i alle fall bæreposene fra butikken mange flere ganger enn én: I tillegg til den åpenbare frakten fra butikken, brukes bæreposene hjemme hos oss også til frakt av varer til og fra skole og jobb, de kan brukes til oppbevaring av diverse varer i hyller eller skap, de brukes til emballering natten over av malerpensler ved oppussing, de kan brukes som rumpeakebrett, ja - faktisk til veldig mye.

Vi bruker aldri en bærepose kun én gang - dersom den ikke er så tynn og av så dårlig kvalitet at den revner nesten før du har fått varene i hus. Det har vi også opplevd. Et titalls varer spredt utover T-baneperrongen.

Til slutt bruker vi den til søppel. Da havner den der den skal: I miljøgjenvinningen. Det er bra.

De eneste posene vi faktisk bruker kun én gang, er de veldig små plastposene. De går rett i søpla. Man får ikke brukt dem til noen ting.

Men de små posene skal ifølge forslaget få avgiftsfritak! Er det noen poser som burde være avgiftsbelagt, er det i alle fall disse. Men det er vel ikke der salgsvolumet er - dermed heller ikke den helst store inntektssiden til staten.

Vi sier ikke at bærepose er veien til frelse. Men det er mange argumenter for, imot og problematiseringer som må avklares. Det er mange som er invitert til å komme med sine synspunkter, og som har gjort det med faglig tyngde. Da er det synd at disse innspillene går rett i søpla.

Hvis departementet ikke er interessert i å høre andres meninger og få faglige innspill, så er det vel heller ingen vits i å spørre?

Men selvsagt: Departementet har et krav på seg til å sende saker på høring.

POSESJEFENE: Regjeringen vil ikke gi oss både pose og sekk avgiftsfritt. Bare sekk. Foto: All Over Press Vis mer


I sitt høringssvar ber Nærings- og fiskeridepartementet Toll- og avgiftsdirektoratet om å vurdere om EØS-handlingsloven gjelder i dette tilfellet. Denne loven setter krav om meldeplikt til EFTAs overvåkingsorgan vedrørende forslag til nye tekniske regler.

Dersom de finner at de nye reglene kommer inn under denne loven, må de melde fra til EFTAs overvåkingsorgan. Dersom man unnlater å følge dette, vil konsekvensen være at loven ikke kunne anvendes.

Men selvsagt har de det travelt. Det er tross alt snakk om 1 milliard inn i statskassa dersom de får iverksatt avgiften fra 15. mars. Tar det lenger tid, betyr det mindre penger inn.