<b>DE NYE SEDLENE SKAL «IMPREGNERES»:</b> De nye norske sedlene som skal rulles ut fra 2017, skal «impregneres» slik at seddelen ikke skal trekke til seg møkk og skitt – som vil gjøre at de lever lenger. Foto: NORGES BANK
DE NYE SEDLENE SKAL «IMPREGNERES»: De nye norske sedlene som skal rulles ut fra 2017, skal «impregneres» slik at seddelen ikke skal trekke til seg møkk og skitt – som vil gjøre at de lever lenger. Foto: NORGES BANKVis mer

Hvorfor blir nye pengesedler impregnert?

Ganske enkelt fordi de da vil vare lenger.

Sedler slites og må jevnlig byttes ut med nye. Gjennomsnittlig levetid på en norsk pengeseddel er fire år, avhengig av valør.

Hvert år destruerer Norges bank cirka 1/4 av det totale pengebeløpet som er i sirkulasjon, fordi sedlene er slitte eller ødelagte.

- Hvert år destruerer vi cirka 30-35 millioner sedler, så må vi trykke opp nye for å erstatte dem, forteller Trond Eklund, direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank.

Når de nye norske sedlene begynner å rulles ut i 2017, vil de settes inn med en spesiell «impregnering» som gjør at den gjennomsnittlige levetiden skal øke.

Slitestyrke var også et viktig tema for de nye eurosedlene, sammen med bedre sikkerhetselementer for å vanskeliggjøre forfalskning.

LES OGSÅ: Snart kommer de nye norske sedlene

Trond Eklund, direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


I gang med prøveproduksjon

- Vi er kommet et godt stykke på vei. Vi har hatt prøveproduksjon av 100-kronen, og det gikk veldig bra, forteller Eklund entusiastisk til Dinside.

Det er 100- og 200-kroneseddelen som er først ute, når utrullingen av de nye sedlene starter i andre kvartal 2017.

En av de viktigste grunnene for at vi skal få en ny seddelserie, er sikkerheten, og at de også i fremtiden skal være vanskelige å forfalske.

Men også levetid er noe det jobbes med.

Økt levetid på sedlene betyr ganske enkelt en stor besparelse i kostnader knyttet til sortering, destruering og nyproduksjon.

100-LAPPEN FØRST UTE: Det er gjort en vellykket prøveproduksjon av de nye 100-lappene, som er først ute når den nye seddelserien skal lanseres, i 2017. Foto: NORGES BANK/KRISTIN SØRDAL Vis mer



LES OGSÅ: Svenskene har lansert nye sedler

Impregnering kan gi 30 prosent lengere levetid

- Det vi gjør, er at vi legger på et lag, det vil si at vi «impregnerer» eller «lakkerer» uten at du merker det – og det er fordi seddelen ikke skal trekke til seg møkk og skitt – som vil gjøre at de lever lenger, forteller Eklund til Dinside.

Han sier at det er vanskelig å måle den eksakte effekten av «imregneringstiltaket», men de regner med at de nye sedlene skal klare rundt 30 prosent lenger levetid.

- Det er en besparelse, for da slipper vi å trykke opp det antallet sedler, sier han.

I tillegg er det en besparelse i kostnadene rundt destruksjonen av slitte sedler.

De nye sedlene vil, i likhet med sedlene vi har i dag, produseres i bomullspapir. Dette er både fordi bomullspapir gir tilgang til flere sikkerhetselementer enn alternativet som er plast (polymer) - samtidig med at man kan videreføre de sikkerhetsløsningene i minibanker og pengetransporter som finnes i dag.

Også de nye svenske sedlene produseres i bomullspapir. Ifølge Riksbanken i Sverige er det 17 land som bruker plastsedler i dag, og da fortrinnsvis land med varmt klima og/eller store forfalskingsproblemer.

35 MILLIONER DESTRUERES HVERT ÅR: Sedler som er skitne og slitte tas ut av sirkulasjon og destrueres. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer



Skitt og slitasje koster mye

Skitt og slitasje er en av hovedårsakene til at norske sedler blir tatt ut av sirkulasjon. Dette i tillegg til sikkerhetselementer som ikke fungerer.

Det stilles stadig strengere krav til sedlene, fordi vi etter hvert har fått en stadig større bruk av automater og maskinell behandling av penger. Når seddelen ikke lenger kan leses i automaten, om dette er fordi den er slitt, skitten, lefsete eller at den har sikkerhetselementer som ikke fungerer, blir disse sedlene tatt ut av sirkulasjon og erstattet av nye.

- For ti år siden destruerte vi 45 millioner kroner årlig, nå destruerer vi 35 millioner. Dette skyldes at de sirkulerer lenger ute, som også er en utfordring for oss sånn kvalitetsmessig, sier Eklund til Dinside.

Det tar nesten ett år før en 50-krone kommer tilbake til tellesentralen, mens en 500-lapp kommer innom hver 3. måned.

Rett på dynga

- Det er bankene som har ansvaret for å kvalitetssortere sedlene i gode og i slitte sedler, før de kommer til oss, forteller Eklund.

Etter kvalitetssorteringen gjør bankene innskudd i Norges Bank, da fordelt på innskudd av gode sedler eller innskudd av slitte sedler – som så sendes videre til destruksjon.

De fleste slitte og ødelagte sedler destrueres ute i distriktene, men de sedlene som sorteringsmaskinene ikke kjenner igjen, av ulike årsaker, sendes til Norges Banks hovedkontor for destruksjon.

Der makuleres pengene til det ugjenkjennelige, før de sendes til forbrenning.