Noen typer bearbeidet rå fisk kan inneholde listeriabakterier, også kjent som L. monocytogenes. Denne listeriatypen forårsaker sykdom hos mennesker. Foto: Colourbox.com
Noen typer bearbeidet rå fisk kan inneholde listeriabakterier, også kjent som L. monocytogenes. Denne listeriatypen forårsaker sykdom hos mennesker. Foto: Colourbox.comVis mer

Hvor farlig er maten du spiser?

Er sushi og lettbrus farlig, er melkesyrebakterier bra? Her er statusrapporten.

Hvor ille er det egentlig å drikke lettbrus? Blir barn hyperaktive av tilsetningsstoffer? Er det trygt med tåteflasker? Kan gravide spise sushi? Er probiotika bra for alle? I denne saken får du svar.

For: Dette er bare noen av spørsmålene Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har stilt seg selv de siste fem årene. Jobben deres er å gjøre risikovurderinger av alt som har betydning for helsemessig trygg mat, dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse og kosmetikk. Denne uken har VKM fortalt hvordan situasjonen er, etter de første fem årene med risikovurderinger.

- Flere og stadig mer komplekse utfordringer øker behovet for gode vitenskapelige risikovurderinger. Dessuten er det et stort behov for helhetlige vurderinger som både ser på risiko og nytte, sier Åshild Krogdahl, leder av Hovedkomiteen i VKM, ifølge en pressemelding.

Punktene under er bare noen av spørsmålene VKM har tatt stilling til i sine risikovurderinger.

Les også om risikovurderinger for stoffer i sminke

Gravide og sushi

Kan gravide spise sushi? Det er et spørsmål mange gravide stiller seg selv. Svaret, ifølge VKM, er kort og godt ja. Og det ligger grundige vurderinger til grunn for denne konklusjonen.

Sushi lik russisk rulett?

I løpet av de siste årene har det poppet opp nye sushi-restauranter over hele landet. I tillegg er det blitt mer og mer vanlig å få tak i sushi i storkiosker og i matbutikker. Det brukes en rekke ulike fiskeslag, både rå og delvis rå, og det lages også norske varianter av sushi med røkelaks eller andre røkte fisketyper.

Det er her problemet kan komme. For noen typer bearbeidet rå fisk kan inneholde listeriabakterier, også kjent som L. monocytogenes. Denne listeriatypen forårsaker sykdom hos mennesker. Likevel:

- Selv om L. monocytogenes tidvis kan påvises i rå fisk, vil antallet bakterier per gram vare i all hovedsak være lavt. Derfor er det helt trygt for gravide å spise sushi. Men ved økende grad av bearbeiding over lengre lagring, som kan være tilfellet ved eksempelvis røkelaks og rakfisk, vil bakterieinnholdet kunne øke. Risikoen for infeksjoner hos de som spiser fisken vil øke rilsvarende. Til tross for dette, er risikoen for infeksjon likevel svært lav, kommer det fram i rapporten VKM presenterer denne uken.

Gravet og røkt laks bør inntas ferskest mulig, er rådet til Mattilsynet, som baserer seg på VKMs risikovurderinger.

Nei, du kan ikke spise for to
Les også: Barnet blir hva du spiser

Lettbrus vs sukkerholdig brus

Er det bedre å drikke lettbrus enn vanlig brus med masse sukker i? Ifølge VKM er det trygt å drikke brus med søtstoffer. Unntaket er for barn under tre år.

Denne diskusjonen har pågått lenge. Man vet at for mye sukker kan være helseskadelig og øke risikoen for blant annet overvekt, diabetes og tannproblemer. Men det har også vært mange diskusjoner om hvor vidt søtningsstoffer er helseskadelige eller ikke.

I 2004 vurderte fagmiljøene om man kunne anbefale folk å drikke lettbrus framfor sukkerholdig brus, for å redusere sukkerinntaket i en befolkning hvor stadig flere blir overvektig. De kom fram til at det ville redusere sukkerinntaket betydelig ved å gå over til drikke med søtstoffer og ikke sukker.

- Inntaket av kunstige søtstoffer fra brus/leskedrikker og saft er trygt for de fleste. Men høykonsumentene ligger i grenseland i forhold til det inntak av konserveringsmiddelet benzosyre vi vet er helsemessig trygt dersom all brus/leskedrikker, saft og nektar inneholder søtstoffer, står det i rapporten.

Lettbrus er helsefarlig, sier ekspert

Om all brus/leskedrikker, saft og nektar hadde inneholdt søtstoffene aspartam, sakkarin og cyklomat, ville man også komme under det akseptable daglige inntaket for alle aldersgrupper. Inntak av disse søtstoffene gir ikke grunnlag for helsemessig bekymring, ifølge rapporten.

Barn har derimot lettere for å nærme seg, og til og med overstige, det anbefalte daglige inntaket av kunstige søtstoffer når de drikker kunstig søtet drikke. Det anbefales dermed å ikke gi drikke med søtstoffer til barn under tre år. På grunn av lav kroppsvekt har de større risiko for å overskride den mengden benzonsyre vi vet er helsemessig trygg, ifølge rapporten.

En siste grunn til å holde igjen litt på brusfronten generelt, ifølge rapporten, er at syreskader kan oppstå på tennene enten man velger drikke med eller uten sukker.

Sukkerfri brus etser tennene

Hyperaktive barn og tilsetningsstoffer

Den såkalte Southampton-studien viser at det er en mulig sammenheng mellom inntaket av enkelte fargestoffer og hyperaktivitet hos barn. Ifølge VKM viser imidlertid konklusjonen kun en svak og ikke konsekvent sammenheng. Den britiske studien har heller ikke særlig relevans for det norske markedet fordi fargestoffene det gjelder ikke brukes i særlig grad i Norge.

Slik unngår du E-stoffer

Mattilsynet råder likevel foreldre som har barn med hyperaktiv atferd om å være ekstra oppmerksomme på enkelte stoffer og begrense inntaket at matvarer som inneholder disse stoffene. Dette gjelder følgende fargestoffer:

Tartrazine (E 102)
Kinolingult (E 104)
Paraoransje (E 110)
Azorubin (E 122)
Nykocin (E 124)
Allurarødt (E 129)
Konserveringsmiddel:
Natriumbenzoat (E 211)

Les også: - ADHD-barn bør hjertetestes

Frisk av fisk

Vi vet at fisk inneholder viktige næringsstoffer, og er en viktig del av kostholdet vårt. Men fisk inneholder også miljøstoffer som kvikksølv, diokisner og PCB. Et det da sunt å spise fisk.

VKM har tatt en helhetlig vurdering av helseeffektene og er klare i sin konklusjon: Det er trygt å spise fisk, og vi burde gjerne spise mer enn vi gjør i dag. VKM mener de positive effektene av å spise fire fiskemåltider i uken veier tyngre enn risikoen for helseskade, hvis inntil to av disse fiskemåltidene består av fet fisk. I dag spiser nordmenn i gjennomsnitt 65 gram fisk hver dag, eller to fiskemåltider i uken.

- De senere årene er det kommet sterke begrensinger og sågar forbud mot flere av de skadelige stoffene som via næringskjeden i havet til slutt kan havne i fisken. Dermed vil risikoen for de skadelige effektene etter all sannsynlighet veie enda mindre på vektskålen i framtiden, heter det i rapporten, hvor det også står at det er særlig personer som har størst risiko for hjerte- og karsykdommer samt gravide og ammende som har størst helsemessige fordeler av å spise mer fet fisk.

- Ikke spis stygg fisk

Trygge tåteflasker

I fjor ble det slått alarm om at tåteflasker kan inneholde det farlige stoffet bisfenol A. Dette stoffet skilles ut fra plasten, og kan føre til skader på nervesystemet hos små barn.

- VKM uttrykker noe bekymring for effekter på nervesystemet ved lavere doser enn det man hittil har ansett som trygt, men konkluderer likevel med at det foreløpig ikke er noe grunnlag for å fastsette en lavere nulleffektdose enn det EFSA (European Food Safety Authority red.anm.) forholder seg til i dag, står det i rapporten.

Men det følges stadig vekk med på helseeffektene av bisfenol A. For å få mer klarhet i om stoffet kan medføre nevrotoksiske effekter ved utvikling av nervesystemet har VKM anbefalt at det gjennomføres en ny studie på forsøksdyr i henhold til internasjonale retningslinjer. EFSA bekrefter at en slik studie er i gang, og resultatene forventes å komme i løpet av året.

Ifølge rapporten er det verd å merke seg at det hersker en del uro rundt bruken av bisfenol A i land som Canada og USA. Canadiske myndigheter og flere deltstater i USA har forbudt bruken av bisfenol A i tåteflasker. Foreldre som vil være helt sikre på å unngå stoffet anbefales å velge tåteflasker i et annet materiale, som for eksempel glass.

Forbyr disse flaskene

Må vi ha melkesyrebakterier?

Det kommer stadig nye produkter på markedet, som blant annet lover bedret tarmflora fordi de inneholder såkalt probiotika, eller levende mikroorganismer.

Men:

- Det finnes ingen holdepunkter for at probiotika har en gunstig effekt på friske mennesker. Probiotika kan ikke anbefales som tilskudd i barnemat eller morsmelkerstatninger til sped- og småbarn. Og det bør ikke gis som tilskudd til kritisk syke mennesker, heter det i rapporten.

Noen mener melkesyrebakterier kan motvirke barneallergi

Ifølge VKM er de negative helseeffektene ved tilførsel av probiotika hos alvorlig syke pasienter godt dokumentert. Når det gjelder sped- og småbarn viser flere studier til en kortsiktig gunstig effekt av melkebakteriestammen LGG på såkalt infeksiøs diaré som forårsakes av bakterier eller virus, men en forebyggende effekt på diaré er ikke dokumentert.

Les hele rapporten til VKM her (ekstern lenke)

VKM ble opprettet i 2004 som et uavhengig organ under Helse- og omsorgsdepartementet. VKM gjør helse- og miljørisikovurderinger på oppdrag for Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning (DN).