Hvor er det sosiale eros?

For noen år siden hørte jeg et intervju på radioen med en kvinne som hadde flyttet til Norge etter mange år i utlandet. Hun etterlyste det hun kalte sosialt eros her i landet. Jeg ble nysgjerrig,skriver Esben E.P. Benestad.

Hvor er det sosiale eros?
For noen år siden hørte jeg et intervju på radioen med en kvinne som hadde flyttet til Norge etter mange år i utlandet. Hun etterlyste det hun kalte sosialt eros her i landet. Jeg ble nysgjerrig både fordi jeg syntes det var et spennende begrep, og fordi jeg faktisk syntes det hun sa hadde noe for seg.

Av lege og sexolog Esben E. P Benestad

Hun beskrev det sosiale eros som den frie og lekende omgang med folk en treffer i det daglige. Her i landet krever vi av en samtale at den skal være dyp, handle om noe viktig for å være meningsfull. Den overfladiske samtale gir vi ikke mye verdi. Vi gir oss ikke mye tid til å snakke med fiskehandleren, torghandleren, bakeren eller ostehandleren.

Jeg har ofte hørt menn klage på konene sine, eller omvendt, fordi de bruker så lang tid når de er ute og handler. Jeg håper vi kan fortsette med det, og ikke løpe gjennom supermarkedene med nesen i handlelisten uten å veksle et ord med et menneske. Etter hvert mister vi mange av de sosiale stedene hvor en snakker med fremmede - og blir kjent med nye mennesker. De små hyggelige forretningene blir borte, og etter hvert som samfunnet blir mer effektivt, blir det også mindre menneskevennlig. En kan undre seg på hva det ser som skaper verdinormene vi utformer samfunnet vårt etter.

Tilbake til det sosiale eros. Har du noen gang befunnet deg i et rom hvor luften har vært mettet av erotikk, uten at den egentlig har festet seg til noen person? Det kan være et sted mennesker danser, og hvor musikken og sensualiteten bare strømmer gjennom menneskene. Vi får lett assosiasjoner til karneval i Rio, men se heller ikke bort fra et vanlig norsk lørdagsdiskotek, eller en bygdedans.
Det sosiale eros har også å gjøre med hvordan vi kler oss, hvordan vi tillater oss å vise kropp og bruke kroppsspråket uten å bli klubbet ned. Om sommeren er det mye sosialt eros på badestrendene. Vi kropper litt ekstra når vi føler oss opplagte og kanskje litt vakrere enn ellers.

Jeg var en gang på et latinamerikansk dansested i New York. Der oste det av erotikk og sensualitet. De som var eller ville være kvinner var kledd utpreget kvinnelig, i tynne utringede kjoler - ikke særlig moderne, det viktige var at de var kroppslige. Mennene gikk i trange bukser, vester, nakne armer. Stedet lå midt på Manhattan og var stuende fullt - men det var neppe her motefolket gikk. Her gikk de som var interessert i å bruke kroppen sin, de som ville signalisere at de hadde en seksualitet de ville bruke, de som var på jakt. Vi har også mange slike steder i Norge, og det er gjerne spesielle miljøer hvor sanseligheten og erotikken kommer i første rekke.

Norske bygdedanser er stinne av følelser. Vi hører mest om slåssingen, men selvfølgelig dreier den seg om rivalisering om den samme jenta, eller fornærmelser som går på mannlighet og potens. Vi nordmenn har som alle andre folk mange sterke følelser knyttet til sex - men det hører liksom ikke til vanlig folkeskikk å snakke så mye om det, i hvert fall ikke i edru tilstand.

Vi assosierer mange ting med sex, og kommenterer fiskelukt og meloner, brød og andre kjønnssymboler. Jeg lurer på om vi ikke har rett så mye sosialt eros, men vi er ikke flinke nok til å verdsette den som en vesentlig del av vår kultur? Vi blir så lett flaue når vi snakker om at vi har følelser. Det sosiale eros handler om sanser, og om å bruke dem og vise dem. Vi har dem, la oss slippe dem litt mer fri, så får vi også et varmere samfunn.

mozon.no 13.11.01