Hvem får pengene?

Finansministeren lover 3,5 milliarder ekstra til kommunene. Men hvordan fordeles disse pengene egentlig?

Langt den største overførselen av penger til kommunen går via det såkalte innbyggertilskuddet. I budsjettet for 2001 var dette beløpet på om lag 28,5 milliarder kroner. I år 2002 er det foreslått til 32,3 milliarder.

Altså flere kommunale kroner til deg og meg. Men er det virkelig oss som får noe ut av pengene?

Eldre får

Tabellen nedenfor viser hvordan innbyggertilskuddet fordeles i dag, i forhold til hvordan det foreslås fordelt neste år.

Man kunne kanskje umiddelbart tro at det ville være lurt å flytte til en kommune som har høy dødelighet og mange eldre. Fordi de blir favorisert i den nye fordelingsnøkkelen.

Men slik er verden nok ikke innrettet. De kommunene som har mange eldre og høy dødelighet har også større kostnader knyttet til disse personene.

Noen taper

De eldre får altså mer. Men det går naturligvis på bekostning av noe annet. Innbyggere i aldersgruppen 0-66 år vil ifølge den nye fordelingsnøkkelen få en mindre del av kaken enn før.

Jevnere fordeling

Formålet med den nye fordelingsnøkkelen er å sikre en jevnere fordeling av kommunekronene.

- Den nye fordelingsnøkkelen skal forsøke å fange bedre opp på kostnadene som de ulike kommuner har i forhold til bostedsmønsteret deres, sier Thor Bernstrøm, leder for kommuneøkonomisk seksjon i Kommunaldepartementet.

Jan Erik Askildsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, er enig.

- Den nye fordelingsnøkkelen er oppdatert med nye data, slik at kommunekronene blir fordelt på en jevnere måte enn før. Dette gjelder spesielt for parametrene knyttet til bosettingsmønsteret i kommunene. Det er klart at skole, og helse- og sosialtjenester koster mer i kommuner hvor innbyggerne er mer spredt, sier Askildsen.