Appelsinen har fått redusert sitt jerninnhold med nesten 70 prosent. Foto: Colourbox.com
Appelsinen har fått redusert sitt jerninnhold med nesten 70 prosent. Foto: Colourbox.comVis mer

Hva har skjedd med appelsinen?

Næringsinnholdet i matvarer er blitt lavere og synker.

- Man må spise fire gulrøtter for å få i seg like mye magnesium som det var i én gulrot i 1940. – David Thomas, britisk forsker.

- Forskning viser at mange grønnsaker har mistet halvparten av sitt natrium- og kaliuminnhold, samt over 70 prosent av jerninnholdet siden 1940. Det samme gjelder frukt. Innholdet av jern, kobber og sink har sunket med opptil 27 prosent. Det innebærer at vi må spise langt mer enn fem om dagen, og gjennomsnittsnordmannen får ikke det til en gang. – Fedon Lindberg, indremedisiner.

- Laksens omega-3 innhold har blitt halvert på bare ti år. Og appelsinen har fått redusert sitt jerninnhold med nesten 70 prosent. – Hallgeir Åndal, administrerende direktør i Life Scandinavia.

Dette er bare noen av de oppsiktsvekkende faktaene som ble presentert på et pressemøte i regi av helsekostkjeden Life denne uken.

- Fullstendig poengløst å ta kosttilskudd om du spiser sunt, sier andre eksperter

Kosttilskudd til alle?

Tror du alle har behov for å ta kosttilskudd? (Avsluttet)
Nei, for noe tull! Så lenge man spiser sunt og variert har man ikke behov for ekstra tilskudd, kanskje med unntak av omega-3.(46%) 357
Ja, jeg er helt enig med det som kommer fram her. Maten har minstet mye av næringsinnholdet sitt.(42%) 327
Jeg vet ikke. (13%) 100
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Store belastninger på maten

På møtet hevdet både Åndal og Lindberg at maten i dag går gjennom store miljøbelastninger, den utarmes på grunn av mer næringsfattig jordsmonn og den går gjennom lang transport, lagring og bearbeidelse.

Siden 1950-årene har i tillegg mer enn 3500 menneskeskapte kjemikalier funnet veien i maten vår, og langt mer av maten bearbeides nå enn før.

Alt dette har konsekvenser for næringsinnholdet i maten vi spiser, påstår Lindberg og Åndal.

Samtidig har antall tilfeller med kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske betennelsestilstander og livstilssykdommer som diabetes type 2 økt vesentlig. Dessuten bruker mange medikamenter som kan ha en direkte innvirkning på kroppens opptak eller omsetning av næringsstoffer.

Spørsmålet er: Hva gjør vi?

Vitaminer = stort sett penger i do, mener noen

Tenke annerledes

- Vi kan ikke få mer helse ut av bare mer penger i dagens system, sier Lindberg, og viser til den enorme økningen i sykehusutgifter, og budsjettunderskuddene ved norske sykehus.

Han mener man bør tenke annerledes og tenke på hvordan de friske kan holdes friske, ikke bare bruke ressurser på å behandle de syke.

- Kosthold er en viktig faktor for å styrke kroppen, men maten i dag kommer til kort. Mange har langt fra et optimalt kosthold. Og selv de som tror de har et sunt kosthold får ikke i seg alt som er nødvendig, sier Lindberg.

Han påstår det er en myte at alle får det de trenger gjennom et sunt og variert kosthold, som ganske mange for øvrig ikke har.

- Sannsynligvis trenger de fleste tilskudd av omega-3 og multivitaminer, sier Lindberg.

Helsedirektoratet er ikke enig med dette. Les mer lengre ned.

Tid for tran. Styr unna useriøse forhandlere

Lindberg påpeker at det er viktig å unngå det han kaller «one size fits all», og viser til helsemyndighetenes anbefalte daglige inntak for alle næringsstoffer, som uansett er på et nivå som skal forebygge alvorlig mangelsykdom, som skjørbuk på grunn av vitamin C-mangel.

Sjekk denne vitaminguiden - fra A til Å

Individuelle behov

Lindberg hevder at genetiske forskjeller og gitte situasjoner i livet øker behovet for ulike næringsstoffer.

- En stresset mann i 50-årene som ikke trener har helt andre behov enn en mann i 20-årene som lever et mer behagelig liv og som trener regelmessig, forklarer han.

Lindberg mener det er viktig å unngå generalisering, og synes for eksempel at myndighetenes anbefaling om å følge tallerkenmodellen (tallerkenen skal bestå av 1/3 fisk, fjærfe, kjøtt eller egg, 1/3 med grønnsaker eller salat og 1/3 med poteter, ris eller pasta) blir en «forferdelig overforenkling».

Han forteller videre at hver gang han sender ernæringsstatustester til utlandet, viser resultatene alltid at pasienten mangler noen næringsstoffer. Myndighetene burde teste friske mennesker for å se hvordan det faktisk står til. Det er ikke nok med statistikk over gjennomsnittlig inntak av ulike matvarer.

Han advarer samtidig mot et ukritisk bruk av kosttilskudd.

Det gjør også Helsedirektoratet, men de anbefaler likevel ikke alle å ta kosttilskudd.

Les også: Tid for tran

Opererer med to unntak

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Knut-Inge Klepp sier det kommer stadig mer dokumentasjon som viser at det ikke er noen nødvendig positiv effekt forbundet med å ta kosttilskudd.

- Og flere studier peker faktisk på risikoen av å ta kosttilskudd. Vi er blant annet bekymret for de som får i seg for mye av dette. Når det gjelder kosttilskudd opererer vi med to unntak, og det er at vi fortsatt anbefaler alle å ta daglig tilskudd av tran, eller noe annet med vitamin D, og at kvinner i fertil alder tar tilskudd av folat.

Klepp tror det er usikkerhet knyttet til analysen av næringsinnhold i matvarer over tid, og stiller seg spørsmålet om hvorfor man skal være opptatt av at appelsinen tilsynelatende har fått redusert jerninnhold. Dette var i utgangspunktet svært lavt, og appelsin har aldri vært en viktig jernkilde.

Trenger du kosttilskudd? Sjekk hva eksperten sier

Ja til årlig helseundersøkelse

- Fedon Lindberg, hvordan mener du man bør gå fram for å få vite hva man har behov for av næringsstoffer?

- Jeg mener at en årlig helseundersøkelse hos legen burde inneholde en god vurdering av ernæringsstatus, med gode og relevante prøver. Problemet er at få slike tester kan analyseres i Norge og må sendes til utlandet. Da dekkes de heller ikke av folketrygden, og det er synd.

Helsekostkjeden Life skal i disse dager rette søkelyset på det at maten vår har blitt mindre næringsrik, gjennom bruk av kampanjeboards og reklame i dagspressen.

- Dette må vi få på dagsorden, og så får vi håpe at matindustrien og fiskeprodusenter kommer på banen, sier administrerende direktør Hallgeir Åndal i Life Scandinavia.