Hva er ulovlig parallellimport?

Det anses ikke som ulovlig parallellimport når du som privatperson importerer filmer fra USA. DVD-striden oppstår først når en forhandler i Norge gjør det samme, for så å legge filmene ut for salg her i landet.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

På den ene siden i konflikten finner vi de autoriserte filmdistributørene i Norge, som selv vil ha kontroll over hvilke filmer du som privatperson skal få kjøpe i butikken. Dette er da DVD-titler i sone 2, som er beregnet for det Europeiske markedet.

På den andre siden finner vi de som direkteimporterer DVD-filmer fra utlandet, og legger dem ut for salg i sine egne butikker. (Sone 1-filmer)

Konfliktens kime: De norske rettighetshaverne mener at dette er de samme filmene som de selv tjener penger på, og at parallellimporten dermed truer deres inntektsgrunnlag.

Parallellimportørene antas dermed å utnytte en såkalt ”freeride”, der salget deres flyter på reklameinnsatsen gjort av de norske importørene, uten at de betaler sin del av regningen.

Parallellimportørene har imidlertid vært uenige på dette punktet. De mener at det i realiteten dreier seg om to ulike versjoner. I korte trekk har begrunnelsen deres vært at filmene ofte har hatt ulike lydformater, annet og langt mer fyldig tilleggsmateriale på platene, ulik klipping av filmene også videre.

Sperrefrist – freeride og regelverk

Det store flertallet av filmer produsert i USA distribueres altså i det norske markedet gjennom autoriserte distributører. De er normalt underlagt visse begrensninger med hensyn til tidspunktet for lanseringen, normalt slik at filmene først lanseres på kino og deretter på DVD.

Lovverket har blitt brukt for å hindre parallellimport som antas å skade de norske distributørenes stilling. Bestemmelsene finner du i Åndsverkloven § 54 og §45, og har i tillegg vært prøvd i rettssystemet:

  • ”Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt bryter denne lov ved:…

    … å innføre eksemplar av opptak som nevnt i § 45 i den hensikt å gjøre dem tilgjengelig for allmennheten i ervervsøyemed, når tilvirkeren ikke har samtykket i innførselen og eksemplar av samme opptak med samtykke av tilvirkeren frembys her i riket.

  • ”Lydopptak og film må ikke før det er gått 50 år etter utløpet av det år innspillingen fant sted, uten samtykke av tilvirkeren gjøres tilgjengelig for allmennheten ved spredning av eksemplar av lydopptaket eller filmen. ...”
  • Kjennelse avsagt av Borgarting lagmannsrett i desember 1999: … parallellimportforbudet må forstås slik at forbudet også gjelder selv om tittelen ikke er tilbudt i hjemmemarkedet i den såkalte ”hold back”-perioden mellom utgivelse på kino og i hjemmemarkedet.
Brudd på lovreglene og prinsippene nedfelt gjennom rettspraksis kan i tillegg være erstatningskrav, samt inndragelse av ulovlig importerte eksemplarer.

Kilde: Seim-Haugen & Advokat Terje Hensrud