Stadig flere i den vestlige verden regnes som overvektige - og Norge følger trenden. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
Stadig flere i den vestlige verden regnes som overvektige - og Norge følger trenden. Foto: Hans Kristian Krogh-HanssenVis mer

Hva er det med feite folk?

Er det riktig eller galt å være oppgitt over de overvektige?

Det er få DinSide-artikler som skaper like stor debatt som artikler om fedme og overvekt. Ett av de siste gode eksemplene er artikkelen om den gedigne mannen som skapte fedmedebatt i amerikansk flybransje. Bildet av mannen der han sitter med halve kroppen ut i midtgangen i flykabinen fikk dere lesere til å klikke, og debattere fedmeproblemet med høy temperatur.

Her er utdrag fra debatten:

«Jeg hadde seriøst tilta, klaget til de ansatte høylydt over størrelsen og oppførselen til det feite droget du måtte sitte ved siden av. Er så lei av at vi må behandle overvektige med silkehansker. 98 prosent av dem er bare skyld i sin egen vekt selv på grunn av et overdrevent kaloriinntak.»

«Verste jeg ser er feite folk som spiser feit mat, fysj så ekkelt det er ...»

«Så tykke folk bør betale to-ganger mer for å reise med fly enn andre. Helt ærlig, de tar hele midtgangen i tillegg. Det er vanligvis ikke noe annet enn MAT som gjør dem så utrolig tykke.»

«Overvektige mennesker er en skam. Dere burde fått mye bedre hjelp.»

«Overvektige personer er ikke en annen rase, de er vanlige menneske som av en eller annen grunn (som regel latskap) er blitt feite ... hvis noen ikke orker å trene litt, ete sunt .. hvorfor skal man da tro de orker å jobbe hardt?»

Stine Okkelmo er reiseredaktør i DinSide. Foto: Per Ervland Vis mer


Overvekt og fedme er et økende problem i dagens samfunn, og ikke bare i USA. Også her i Norge er fedme i ferd med å bli en epidemi. Vi beveger oss mindre og mindre, spiser mer og mer, og resultatet er at vi blir tyngre og tyngre og stadig mer utsatt for sykdommer og plager relatert til overvekt - hjerteinfarkt. diabetes type 2, ondter i ledd, vondt i ryggen osv, osv. (Les mer om overvekt hos Folkehelseinstituttet. Her kommer det også frem at 110.000 nordmenn har diabetes type 2, pga. feil livsstil.)

For alle som er normalvektige, er det lett å hovere og legge skylden på de overvektige selv. Det er lett å bli en såkalt «fattist», en feitist, altså en som ser ned på feite folk. For det er vel ikke verre enn at de overvektige dytter i seg mer mat enn de forbrenner? Kan de ikke bare se å komme seg opp av sofaen og flytte på flesket?

Det er ikke så enkelt, vil de overvektige forsvare seg med. Noen nevner medisiner og sykdommer som gjør at de legger på seg, andre skylder på lav forbrenning. Men faktum er at det er svært få medisiner og sykdommer som fører til kraftig vektøkning. Og lav forbrenning? Noen forskere hevder også at det er en viss medfødt forskjell på hvor godt vi forbrenner kalorier, men denne forskjellen er ikke så stor at det dermed er skrevet i stjernene at noen blir overvektige. Les mer om dette i denne britiske artikkelen, der en professori ernæring og psykiatri avliver mytene om forbrenning.

Det handler om livsstil. Enkelt og greit. Eller?

De aller fleste overvektige er blitt det fordi de spiser for mye og beveger seg for lite. De er altså selv skyld i de ekstra kiloene. Det er også antagelig derfor så mange føler seg berettiget til å fortelle dem nettopp dette i ganske kraftige ordelag. Men - alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor. For en del overvektige ligger det noe helt annet enn latskap bak de ekstra kiloene. Det kan være psykiske belastninger som mobbing, overgrep, dødsfall eller andre traumatiske hendelser i familien/nære omgivelser som har trigget vektøkningen. Når kjipe ting skjer, går noen mennesker inn i en depresjon. Andre prøver å rømme fra det hele ved å bli treningsfanatikere, noen slanker seg anorektiske - og noen spiser seg feite.

Dette er selvsagt ikke hyggelig. Men det er nå engang slik at enhver må ta ansvar for egen helse - både psykisk og fysisk. Er du overvektig, må du se å få slanket deg. Er det psykiske belastninger som har gjort deg feit, da må du få ryddet opp i tankemønsteret ditt. Uansett kan det være lurt å få hjelp av fagfolk, om det så går på hjelp til selve slankingen, eller hjelp til å løse opp flokene som har samlet seg i hodet.

Harde ord, men er det ikke slik det må være?

Nei, mener tjukkasaktivistene. Den stadig økende andelen overvektige i den vestlige verden har skapt en ny type aktivister. De som kjemper for at overvektige skal få samme aksept som normalvektige. Vi har ikke sett noe til dette i Norge ennå, men i USA, der rundt to tredjedeler av befolkningen nå klassifiseres som overvektige, har det dukket opp flere aktivistgrupper for feite folk. To eksempler er «Health at Every Size »og «Fat? So!». Sistnevnte har slagordet «For people who don't apologize for their size». De har sett seg lei på at overvektige diskrimineres og blir sett på som unormale og usunne. Men er ikke overvektige nettopp det?

For noen uker siden skrev en amerikansk skribent en ganske tankevekkende kommentar om dette i nyhetsmagasinet Standpoint. Den ble senere publisert i britiske The Guardian. Her forteller Lionel Shriver om sin bror på 150 kilo. Han lever ikke noe spesielt godt liv, skriver søsteren. Han har hatt flere hjerteinfarkt, og må dra rundt på en oksygentank, fordi pusten hans er så dårlig.

Shriver forteller at det er flere grunner til at broren er blitt så feit. Han ble banket opp med et balltre og kjørt ned på mopeden sin i løpet av et tidsspenn på to år. 24 titanbiter holder kroppen sammen, og smertene er kroniske. Dermed er trening så og si umulig.

Det at broren er overvektig er ikke utelukkende hans feil. Men. Han spiser også altfor mye, skriver Shriver.

Hun uttaler at hun absolutt har sympati med de overvektige, «som er den eneste gruppen man fortsatt kan gjøre narr av på BBC uten å miste jobben». Men de overvektige vil ikke ha sympati. De vil ha aksept og bli vist respekt.

«Respekt skal de få - for sine følelser, for sitt menneskeverd. Men jeg kan ikke akseptere at min bror er feit. Hans eneste mulighet for en fremtid er at han nekter å godta at hans vektøkning er umulig å snu», skriver Shriver.

Hun kan ikke akseptere at fedme sidestilles med rase, kjønn eller seksuell orientering, slik mange overvektige helst vi.

- Jeg kan ikke noe for at jeg er feit, like lite som du kan noe for at du er svart, hevder enkelte. Å sidestille fedme på denne måten blir å si at fedme er en tilstand vi ikke har noen som helst kontroll over, mener Shriver.

Og det er feil. Fedme er noe vi kan få kontroll over. Det var dette Shriver prøvde å få sin bror til å forstå før det var for sent. Men hun rakk det ikke. Han døde av et hjerteinfarkt noen dager etter at hennes kommentar ble publisert. Han ble ikke en gang 60 år.

Er det greit å le av feite folk? Å se ned på dem, slenge kommentarer? Nei. Men er det greit at overvektige fraskriver seg ansvaret for sin egen situasjon? Nei. Det er å lure seg selv, og snyte seg selv for et godt og langt liv. Det er vel ingen som ønsker å dø før de er 60?