Hvor mye skal banken ha? Regnestykket er for komplisert, mener Finansportalen. Foto: Per Ervland
Hvor mye skal banken ha? Regnestykket er for komplisert, mener Finansportalen. Foto: Per ErvlandVis mer

Hva blir kursen?

Det kan være vanskelig å etterprøve bankenes beregninger.

«En forbruker uten økonomiutdannelse har jo ingen sjanse til verken å forstå eller etterprøve bankens beregning av over- og underkurs.Elisabeth Realfsen, daglig leder i Finansportalen »


Sentralbanksjef Svein Gjedrem ønsker en større andel norske bankkunder over på fastrentelån, men kritiserer den dyre fastrenteordningen i Norge.

Vi har sett nærmere på bankenes beregning av overkurs - prisen du må betale om du vil bryte avtalen.

For hva skal banken ha betalt? Enkelte bankkunder DinSide har vært i kontakt med, opplever å få lite innsyn i bankenes beregninger. Selve beregningsmetoden er regulert i Forskrift om låneavtaler, men bankene må selv "oversette" forskriften til tall og formler.

Dermed kan gjennomsnittskunden vanskelig etterkontrollere bankenes beregninger.

Se også: Overkurs er ikke det samme som tap

Elisabeth Realfsen er daglig leder i Finansportalen.no. Foto: Kristina Picard Vis mer


Ingen sjanse til å forstå

- Når det gjelder gjennomsiktigheten i dette systemet, taler jo ordlyden i forskriften for seg. En forbruker uten økonomiutdannelse har jo ingen sjanse til verken å forstå eller etterprøve bankens beregning av over- og underkurs, sier Elisabeth Realfsen, daglig leder i Finansportalen, til DinSide.

Selv om forskriftsteksten virker nærmest matematisk i ordlyden, kan den gi rom for skjønn og nyanser fra bank til bank. Spesielt er dette knyttet til tolkningen av gjenværende løpetid og sammenlignbare fastrentelån.

Opp til forbrukeren å kontrollere?

Erik Lind Iversen, seniorrådgiver i Finanstilsynet, har følgende kommentar til forskriften om beregning av fastrente:

- I første rekke er det opp til hver enkelt forbruker å kontrollere dette, og det er jo ikke mange som forstår nåverdiberegninger og diskonteringsrenter. Ser man på forskriften, så er det jo ikke krystallklart hvilke renter som skal benyttes i beregningene heller, sier han.


Han legger imidlertid til at han mener bankene plikter å legge frem beregningene og forutsetningene overfor kunden.

- Men bankenes tilbud med samme gjenværende løpetid og et veiet gjennomsnitt av tidspunktet som ligger rundt det, er forhold som er vanskelig å kontrollere for den enkelte, sier Lind Iversen til DinSide.

Han har imidlertid ingen mistanke om at bankene beregner feil.

- Det er ikke noe som klages inn til oss i alle fall. Men hvis bankene ikke tilbyr kundene sine å se beregningene de gjør, så er dette for dårlig.

>>>Dette er drømmelånet

Altfor kompliserte regler

Elisabeth Realfsen i Finansportalen forteller at de gjerne ser nærmere på beregning av over- og underkurs, men at de hittil har prioritert å ferdigstille løsningene som Stortinget har forutsatt at de skal lage, som forsikringskalkulatorer og Send Penger Hjem-løsningen.

- Vår prinsipielle holdning er imidlertid at intensjonene bak MIFID-reglene, om at forbrukeren skal forstå risiko og konsekvenser forbundet med å kjøpe finansielle produkter, også bør gjelde ved omsetningen av disse fastrenteproduktene, sier Realfsen til DinSide.

Hun synes ikke det er rart om bankkunder klør seg i hodet.

- Reglene er så kompliserte at den eneste måten en forbruker kan få et klart bilde av konsekvensene av å kjøpe et fastrenteprodukt før kjøpet, er gjennom regneeksempler eller kalkulatorløsninger, sier hun.

- Kunden kan få se

Flere banker DinSide har vært kontakt med, er imidlertid positive til å vise kundene sine beregninger.

- Kunden kan selvfølgelig få se vår utskrift, sier Oddvar Rettedal, produktsjef for finansiering i Sparebanken SR-bank.

Han forteller at de benytter et verktøy som er utarbeidet av EDB Solutions til dette formålet. Det generer følgende utskrift:


Eksempelet over gjelder en kunde som inngikk en avtale den 25. februar 2009, og som gikk ut av den 9. februar 2010. Den gjenværende bindingstiden var fire år og seksten dager.

Fokus banks formel

Om du vil regne på det selv, bruker Fokus Bank følgende formel i sine beregninger:

Nåverdi for et renteforfall = (((Rente på nåværende tilbud - avtalt lånerente) * hovedstol) * dager i renteperioden / 365) / (1 + rente på nåværende tilbud)^(dager til renteforfall / 365)

Rentedifferansen omregnes til kronebeløp basert på gjenværende hovedstol på de aktuelle tidspunktene, og neddiskonteres til nåverdi med renten som er basert på det nåværende tilbudet, ifølge kommunikasjonsdirektør i Fokus Bank, Bjørn Langli.

Har du god eller dårlig erfaring med fastrentelån? Tips oss på [email protected]