Husholdningene takker for seg

Sentralbanken vil neppe skåne oss for høyere renter i år, selv om vi bremser opp lånefesten.

I dag viste rykende ferske tall nok en gang at husholdningene har besinnet seg på lånefesten, og er i ferd med å tenke på drosjen hjem.

Ved utgangen av mars var husholdningenes innenlandske bruttogjeld på til sammen 1.596 milliarder kroner. Tolvmånedersveksten var 11,9 prosent, ned fra 12,1 prosent måneden før. Selv om veksten fortsatt er stor, er dette den laveste vekstraten siden mai 2005, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Foretakene tar helt av

Men selv om husholdningene tenker på hjemveien, er næringslivet fortsatt på fest med stigende formkurve.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst
 Januar 2007Februar 2007Mars 2007
12 md. total14,514,614,5
12 md. husholdninger12,112,111,9
Kredittindikatoren (K2) viser den innenlandske bruttogjelden til husholdninger, ikke-finansielle foretak (dvs all næringsvirksomhet unntatt finansnæringen) og kommuneforvaltningen.


Tolvmånedersveksten for næringslivet var 21,1 prosent, opp fra 21,0 prosent ved utgangen av februar. Gjeldsveksten er fortsatt en av de høyeste som er registrert for foretakene siden slutten av 1980-årene, men veksten i foretakenes pengemengde er likevel høyere (31,9 prosent). Den høye veksten i foretakenes bruttogjeld og pengemengde henger blant annet sammen med høy aktivitetsvekst i den norske økonomien, skriver byrået.

At husholdningenes låneiver avtar, er altså til liten hjelp. Næringslivet er nå så godt i farta, at deres låneopptak drar opp snittet. Tallene viser dermed at den samlede utlånsveksten er på akkurat samme nivå nå som for ett år siden.

Klør seg i hodet

Styringsrenten fra Inflasjonsrapport nr 3/06 (stiplet linje) og fra Pengepolitisk rapport 1/07 (rød linje). Kilde: Pengepolitisk rapport 1/07 Vis mer


Hadde kredittindikatoren vist avtakende gjeldsvekst for både husholdningene og næringslivet, ville mange kanskje forventet at sentralbanken kunne sette en strek over de siste tiders trusler om å øke renta i år til vi skimter fem-tallet ved årsskiftet.

Så enkelt er det imidlertid ikke. For selv om sentralbanksjefen både snakker og skriver en del om gjeldsveksten - særlig husholdningenes - som et problem, er det lite å finne av resonnementer som trekker helt klare sammenhenger mellom gjeldsveksten og pengepolitikken. Tvert i mot uttrykker selveste Gjedrem at han er i sterk tvil om hvordan denne sammenhengen egentlig er, eller burde være.

Blant annet sa han følgende i et foredrag på BI i fjor:

Det vil alltid være vanskelig å vite når og hvor mye pengepolitikken skal reagere på sterk vekst i formuesprisene og kraftig økning i kreditten. Vår kunnskap om drivkreftene er mangelfulle. Vi har en kort historie og liten erfaring med frie låne- og boligmarkeder. Det er vanskelig å vite hvor stor del av boligprisveksten og veksten i husholdningenes gjeld som er en strukturell og varig tilpasning, hvor mye som er ”normale” konjunkturelle utslag og hva som er drevet av kortsiktig trendforlengelse og spekulativ adferd og som kan forsterke konjunktursvingningene når boblene brister, var Gjedrems rene ord om tvil, tro, gjeldsvekst og renta.

Les mer på Norges Banks nettsider

Men vi må ikke forstå det dithen at Norges Bank mangler arbeidshypoteser som gir rentesettingen en retning. Sentralbanken har noen hypoteser på overordnet nivå om hvilke trusler det utgjør når befolkningen setter tenna i tapeten på lånefesten:

Høy økonomisk vekst fører ofte til sterk vekst i formuespriser og gjeld. Lange perioder med en slik utvikling kan være en kime til fremtidig ustabilitet i realøkonomien(...)
Vi har lenet oss mot at utviklingen i gjeld og formuespriser kan være en mulig kilde til senere ustabilitet uten å ha verken ambisjoner om eller tro på at pengepolitikken kan styre utviklingen i disse størrelsene
, sa han i det samme foredraget.

Vi kommer neppe utenom en styringsrente rundt 5 prosent mot slutten av året. Illustrasjon: Per Ervland Vis mer


Gjedrems nære medarbeidere gir også uttrykk for hvorfor gjeldsvekst er et problem som det tas hensyn til i pengepolitikken, om enn på overordnet nivå:

Slik bildet er i dag, er det liten grunn til å vente en vesentlig økning i bankenes tap i nær fremtid. Men den sterke veksten i boligpriser og husholdningers gjeld medfører risiko for en mindre stabil økonomisk utvikling og økte tap på bankenes utlån på lengre sikt.

Vi må også være forberedt på at utsiktene for norsk økonomi kan endre seg. Uventede forstyrrelser ute og hjemme vil påvirke utsiktene for inflasjon, produksjon og renter - og dermed også for den finansielle stabiliteten, sa direktør Kristin Gulbrandsen i Norges Bank på sosialøkonomenes årlige valutaseminar i fjor.

Hele foredraget leser du her

Med andre ord er det fremtidig ustabilitet på grunn av uventede hendelser av enhver art sentralbanken ønsker å beskytte økonomien mot. Og da må det nok sterkere lut til enn en liten reduksjon i husholdningenes gjeldsvekst, skal vi forhindre at renta nærmer seg 5 prosent mot nyttårstider.