Hjertetrøbbel av maraton

Amatørløpere som trener mindre enn 65 km i uken i forkant av et maraton, viser ofte tegn til hjertefeil etter et løp. – For noe tull, sier norske eksperter.

Norge er en jogge- og løpeglad nasjon og mange gleder seg over de mange løp som arrangeres land og strand rundt. Hvert år arrangeres det tusenvis av langdistanseløp over hele verden. For noen braker det løs i morgendagens Nordmarkas Skogsmaraton, og andre ser fram til den noe større New York City Maraton (5. november 2006).

Mens mange trener seriøst og systematisk og forbereder seg på løpene, er det andre som ikke tar det hele like alvorlig - noe som kan gi alvorlige konsekvenser, i følge en ny amerikansk studie.

- Å løpe mindre enn 65 kilometer i uken i tiden før et maraton kan føre til sviktende hjertemuskel og økt trykk i lungearterier, sier Dr. Malissa J. Wood ved Massachusetts General Hospital til Reuters, og legger til at de som konsekvent løper mer enn 65 kilometer i uken, ikke viser samme tegn etter et maratonløp.

Kjell Vigestad, redaktør og daglig leder ved Kondis - norsk organisasjon for kondisjonsidrett, blir forbannet over slike påstander.

- For noe tull. Maraton er noe av det minst farlige man kan drive med. Å løpe 100 meter er mye farligere for da utsetter man hjertet helt plutselig for noe voldsomt, og det jobber opp mot makspuls. Jo lenger løp, jo lavere puls og jo mindre farlig. Med andre ord er det mer risiko i korte enn i lange løp. Jeg mener at noe av det sikreste du kan gjøre når det gjelder å ta vare på hjertet, er å løpe lange løp, sier Vigestad.

Knut Bjørnstad, avdelingssjef ved Avdeling for hjertemedisin ved St. Olavs Hospital mener maratonløp er verst for muskulaturen i kroppen.

- For de fleste utrente er maratonløp verst for muskulaturen, og det er først og fremst muskler og bein som gjør at de ikke klarer å gjennomføre løpet. De fleste som melder seg på et maraton er imidlertid godt trent, så man utsetter ikke hjertet for noe mer belastning enn ved andre brå fysiske aktiviteter, sier Bjørnstad, og legger til at risikoen er hvis man ikke tar hensyn til eventuelle symptomer.

- Mange blir bitt av basillen og trener og trener, og glemmer å høre på kroppen, sier han.

Slik tar du vare på hjertet

I Norge deltar omkring 3000 personer i maratonløp hvert år. I løpet av de siste 25 årene har det vært mellom 5-6 millioner starter i løp i Norge, og bare 4 registrerte dødsfall.

- Det er mange flere dødsfall i andre idretter, som i fotball. Mange er unge som har uoppdagete hjertefeil, sier Vigestad.

Testet 20 maratonløpere
Funnene til den amerikanske studien er basert på 20 amatørløpere, som løp Boston Maraton i 2003. De gjennomgikk et såkalt ekkokardiogram, ultralyd av hjertet, både rett før og rett etter løpet, og igjen en måned etter det 42 kilometer lange løpet.

Ekkokardiogrammene til de 20 amatørløperne viste svekket hjertefunksjon etter løpet. Studien viser i tillegg uregelmessigheter i hjertets evne til å pumpe blod (systolisk funksjon) og hjertemuskelens evne til å slappe av mellom slagene (diastolisk funksjon).

Alle uregelmessighetene ble normalisert igjen rimelig raskt, med unntak av hjertets diastoliske funksjon, som varte i opptil en måned etter løpet. Dette tyder på en fast endring i hjertets evne til å slappe av, bemerker forskerne.

Wood og hennes kolleger understreker at resultatene fra studien ikke gjelder eliteutøvere, men at den konsentrerer seg om de som løper mindre enn 65 kilometer i uken. Studien gir dessuten ikke svar på om disse forbigående uregelmessighetene gjør direkte skade på hjertet eller om det har noen langvarige konsekvenser.

Studien er publisert i tidsskriftet European Heart Journal.

Har du mistet treningsgnisten?

 

Mozon.no, 16.06.06