<b>Fristende eller vulgært?</b> Mange butikker prøver i disse dager å bli kvitt sommervarene. Ikke la deg blende av store rabatter. Det er ikke noe godt kjøp hvis du egentlig ikke trenger salgsvarene.  Foto: Tuva Moflag
Fristende eller vulgært? Mange butikker prøver i disse dager å bli kvitt sommervarene. Ikke la deg blende av store rabatter. Det er ikke noe godt kjøp hvis du egentlig ikke trenger salgsvarene. Foto: Tuva MoflagVis mer

Hjelper ikke med store rabatter

DinSides økonomijournalister har kjøpestopp i 2013. Klarer de seg gjennom hele året?

To av DinSides forbrukerjournalister har bestemt seg for å ta et års pause fra shopping. Det er nyttårsforsettet som får lommeboka til å juble. Og miljøet, naturligvis.

I denne artikkelserien kan du følge hvordan prosjektet går gjennom 2013. Det er ikke bare DinSides journalister Berit B. Njarga og Tuva Moflag som innfører kjøpestopp, også andre har valgt å gjøre det samme i hele eller deler av 2013.

21. august: Slik skaffer du deg noe nytt, uten å betale ett øre

Av: Berit B. Njarga

Etter snart åtte måneder med kjøpestopp blir jeg stadig mer overbevist om at det er veldig mange ting jeg klarer meg uten, som jeg normalt ville kjøpt hvis jeg ikke hadde kjøpestopp. De fleste vil nok kjenne seg igjen i at mange av de tingene som fristet i butikken, blir liggende ubrukt i et skap hjemme.

Skulle det likevel være et akutt behov for noe nytt, kan en mulighet være å bytte med noen andre. For eksempel ved å arrangere, eller delta på et bytteparty, som arrangementet DinSide skrev om forrige uke. Hva er vel bedre enn å bytte bort bortimot ubrukte klær med plagg man faktisk har lyst på?

Bytting ser dessuten ut til å bli mer og mer vanlig. Det har også dukket opp et eget nettsted som skal hjelpe deg å bytte bort alt fra TV-er og barnevogner, bildeler, kunst eller klær.

Ikke bare får tingene ny verdi, kjøpestoppen blir også lettere å gjennomføre og det er gratis.

2. august: Det er prisen som frister

Av: Tuva Moflag

Ok, er ute på kjøpesenter. Årsaken er at barna trenger noen nye plagg til hverdagsbruk. Selv om de arver av andre og hverandre, hender det at de har behov for noe nytt. Barna er sånn sett ikke omfattet av mammas kjøpestopp, selv om det ikke er fri flyt av leker og andre ting. Kjøper noen nye shortser for å erstatte de som har blitt utslitt i løpet av sommeren.

I løpet av runden er vi innom en skobutikk for å se om det er noen gode tilbud på støvler til barna. Det er det ikke, så jeg ser an litt til. Behovet er ikke presserende akkurat nå, heldigvis, kanskje det kommer noen tilbud nærmere høsten.

I butikken er det flerfoldige bord med sko til 60 prosent avslag. Dette kommer i tillegg til vegger med henholdsvis 30 og 50 prosent rabatt. Personlig synes jeg at bordene ser vulgære ut. Tenk at vi har brukt av jordas ressurser for å produsere disse varene. Som tidligere i sommer, er min konklusjon at dette ikke er spesielt fristende.

– Det er jo prisen som skal friste, sier mannen min.

Og det er jo akkurat sånn det er. Butikkene skal nå bli kvitt sommervarene for å gjøre plass til høstens nyheter. Plakater med store rabatter frister oss til å kjøpe på salg, selv om vi kanskje ikke har bruk for det vi kjøper. Hvor mange av oss har ikke kjøpt såkalte kupp med 60 prosent avslag, som i realiteten ble et dårlig kjøp, fordi det ikke blir brukt.

Spør deg selv før du handler på salg neste gang: Trenger jeg virkelig dette?

Les mer: Slik handler du smartest på salget i august

Nei, takk. Jeg klarer meg fint uten alkoholreklame i dag. Foto: Tuva Moflag Vis mer


5. juli: Nei, takk!

Av: Tuva Moflag

Noen dager er det lettere enn andre dager. På årets feriedestinasjon var det ikke mange fristelser. Dette stativet fikk meg vel heller til å undre:

Er det noen som betaler for dette? Frivillig?

Ønsker alle en fortsatt god sommer :-)

Å nei, typisk at "alt" skal bli ødelagt i år! Foto: Tuva Moflag Vis mer


30. juni: Halvveis!

Av: Tuva Moflag

Halvveis i kjøpestoppen har vi begynt å møte på noen utfordringer. Eksempelvis med ting som blir ødelagt. Berits lommebok har revnet og hun har ikke bursdag før i oktober. Løsningen blir at Berit får disp til å ordne seg et alternativ før ferien.

Tuvas olabukse har revnet. Kjedelig, men mindre kritisk, da det tross alt finnes andre alternativer i klesskapet. Lurer på om kjøpestopp også må bli godteristopp ...

14. mai: «Made in hell»

Av: Tuva Moflag

Den sammenraste fabrikkbygningen i Bangladesh gjør inntrykk. Blir våre klær produsert med livet som innsats? Mange har sikkert spurt seg selv hvordan det er mulig at varene vi kjøper i Vesten er så billige. Rana Plaza-kollapsen gir oss svaret vi kanskje hadde allerede – det er ikke mulig.

Denne journalisten tenker at det hadde vært bedre om det vi kjøper er litt dyrere. Forutsatt at produktene hadde bedre kvalitet, og var produsert under bedre forhold. På denne måten ville forbruket og behov for råvarer reduseres, samtidig som at lønnsomheten i verdikjeden ivaretas av høyere priser. Nå beror alt på volum, volum, volum – og det er ikke godt for noe.

Les mer: Slik unngår du å kjøpe klær som er «made in hell»

10 april: 100 dager med kjøpestopp

Av: Tuva Moflag

Hurra – enda en milepæl er nådd i kjøpestopp-året!! Tenker at det er godt vi er to kolleger som kan oppmuntre hverandre underveis, for det hender jo at lysten på noe nytt melder seg. For min del har det mest utfordrende vært å ha kjøpestopp i påskeferien. Da var jeg nemlig på to ukers ferie i Reykjavik, New York og Toronto.

Faktisk er det ofte på reise jeg gjør unna de fleste personlige innkjøp av klær, sko og tilbehør. Hverdagen er så hektisk at det blir sjeldent mellom besøkene på kjøpesenter uansett.

Denne ferien ble "reddet" av at jeg hadde en håndfull bursdagsgaver til gode, og at både foreldre, søstre og mannen var med i reisefølget. Dermed ble det noen fine ting med hjem i kofferten allikevel. Litt juks vil kanskje noen si. Men nå blir det jammen magert resten av året...

2. april: Sjokolade og vafler

Av: Berit B. Njarga

Første del av årets påske ble tilbragt i Brüssel, og selv om den belgiske hovedstaden ikke er kjent som en typisk shoppedestinasjon, er det likevel nok av butikker å la seg friste av.

Likevel - det ble ingen shopping på meg i ferien, med ett unntak: Jeg kjøpte masse belgisk sjokolade, både til å spise i ferien og hjemme. Vi har tross alt ikke kjøpestopp av mat og andre spiselige ting. Dessuten er det ikke så dumt for feriens del å bruke penger man sparer på å ikke shoppe, på en bedre middag - eller ekstra god konfekt.

Etter tre måneder med kjøpestopp har jeg nemlig funnet ut at jeg fint klarer å gå forbi butikkene. De få gangene det dukker opp abstinenser etter noe nytt, er det helt ok å trøste seg med en sjokolade. Belgiske vafler duger også helt fint som trøst, er erfaringen etter endt påskeferie.

14. mars: Ønskeliste og abstinenser

Av: Tuva Moflag

Kjøpestoppen har i grunn gått overraskende bra de første ukene. Men etterhvert som dagene blir lengre og lysere, må jeg innrømme at jeg kjenner litt på suget etter «noe nytt». Sånn sett passer det jo greit at jeg har bursdag 17. mars. Og siden jeg har vært ganske snill i året som gikk er det jo lov å håpe på noen bursdagsgaver.

Men HVA skal jeg ønske meg? Eller for å omformulere, hva er det egentlig jeg trenger? Har kommet frem til følgende:

  • Rosa Kari Traa ulltrøye med høy hals og glidelås.
  • Sommerlige topper, ref lengre og lysere kvelder.
  • Nuppefjerner. Kjedelig, men nødvendig, når man ikke shopper.
  • Dørslag/sil i plast. Har kastet den gamle i metall som etterlot stygge merker når jeg glemte den på kjøkkenbenken. Bruker her NÅR fordi det har skjedd mer enn en gang...

Da er det bare å glede seg til søndag!

Irina Lee sparer masse penger! Foto: Maya Lee Vis mer


24. februar: Irina tar to år

Av: Tuva Moflag

Mens vi er i ferd med å nærme oss to-månedersmerket, er det enkelte som drar kjøpestoppen mye lengre. Irina Lee er inne i sitt andre år uten shopping, og slik har hun tenkt til å spare opp mot 100.000 kroner.

Nysgjerrig? Les mer om Irina her

19. februar: 50 dager med kjøpestopp

Av: Berit B. Njarga

1. januar innførte to av DinSides journalister kjøpestopp. Dermed skal ingen forbruksvarer i hus i løpet av hele året, med et par unntak: nødvendig utstyr til barna, og det som måtte dukke opp av behov til vedlikehold av boligen i løpet av året.

50 dager er gått, og kjøpestoppen fungerer svært godt. Nå gjenstår det å se hvordan de neste 315 dagene går. Foto: Øivind Idsø Vis mer


Klær, interiørprodukter, elektronikk, sportsutstyr og den slags derimot, får vi ikke kjøpe. I dag har vi hatt kjøpestopp i nøyaktig 50 dager. Men hvordan har det egentlig gått så langt?

Etter 50 dager er konklusjonen at det går overraskende bra å ikke kunne handle forbruksvarer.

– Den største fristelsen har vært å gå forbi tilbud på fornuftige produkter som man vet man vil ha bruk for. Men det kommer garantert flere muligheter, salg er det stort sett hele året uansett, også i januar 2014, sier Tuva Moflag, og legger til at dette gjaldt en Kari Traa-ulltrøye på salg.

Undertegnede syns det er veldig praktisk med kjøpestopp siden jeg ofte tiltrekkes av salg i seg selv, og ender med å kjøpe ting fordi de er billige, ikke fordi jeg egentlig trenger dem. Nå trenger jeg ikke forholde meg til salgsplakatene siden jeg uansett ikke skal kjøpe noe.

Noen vil sikkert spørre seg hva vitsen er med å ha kjøpestopp ett år.

Målet vårt er blant annet å utfordre oss selv, få bevissthet rundt det vi bruker penger på og gjøre et lite bidrag på miljøfronten.

Dessuten kan en kjøpestopp bidra til å få orden på økonomien, dersom man sliter med å få det til å gå rundt hver måned. Eller du kan spare opp det du vanligvis ville brukt, til en reise du alltid har drømt om, eller kanskje betale ned ekstra på boliglånet?

Les også: Har du ikke kjøpestopp, bør du merke deg disse rabattene

29. januar: Sparte 750 kroner

Av: Tuva Moflag

Ofrer en for å reparere de andre. En kveld hjemme i stedet for en kveld på kjøpesenter. Vinn, vinn. Foto: Tuva Moflag Vis mer

Det hender ofte at klær får seg et hull, mister en knapp eller lignende. Klærne er i all hovedsak brukbare, men de havner i en haug med klær som skal repareres. Og der blir de gjerne liggende en stund, i hvert fall hjemme hos denne journalisten. Ullstillongser til smågutta har blitt liggende i denne haugen helt til de har blitt for små. Og det er penger ut av vinduet.


Men i år blir det annerledes, og forhåpentligvis de neste årene også. I stedet for å ta en tur ut for å kjøpe nytt ulltøy til barna, var det frem med symaskinen. Én hullete ullstilongs ble ofret for å lage lapper til de fem andre. Spesielt pent ble det kanskje ikke, men det funker, og klærne varer i en sesong til.

I snitt har stillongsene kostet om lag 150 kroner. Det er 750 kroner spart det.

26. januar: Er du bevisst ditt eget forbruk?

Av: Berit B. Njarga

Nordmenn flest har de siste årene vært med på en såkalt kjøpefest. Vi kjøper det vi vil når lysten etter noe nytt dukker opp, det være seg ny TV, nye bukser eller en ny sofa.
Men ofte er det snakk om lite gjennomtenkte kjøp: Ikke alle har økonomi til å shoppe på impuls, men gjør det likevel.

Bakgrunnen for DinSides shoppestopp er blant annet å få et mer bevisst forhold til hva vi faktisk bruker penger på.

Scann strekkoden og finn ut hvordan det du vurderer å kjøpe er blitt produsert. Foto: Berit B. Njarga Vis mer

Vi, som mange andre, har lett for å bruke penger på ting som frister veldig der og da. Salgspriser i seg selv er veldig forlokkende, men ofte viser det seg dessverre at det var selve prosenten på varen som fristet mest, ikke produktet i seg selv.

Dropper man slike impulskjøp, som det gjerne blir mange av i løpet av et år, er det fort snakk om store summer spart.


Det er også andre gode grunner til å bli mer bevisst på hva man faktisk kjøper. Vi lever i et land der de fleste har det bra, både som forbrukere og arbeidere. Og vi tar gjerne rettighetene våre for gitt. Slik er det ikke nødvendigvis i land hvor våre forbruksvarer blir produsert.

Hvis vi som forbrukere blir flinkere til å etterspørre varer som er produsert på en etisk god måte, kan det faktisk bidra til å gjøre forholdene bedre. Vil du vite hva som ligger bak den varen du vurderer å kjøpe, kan du for eksempel prøve app-en free2work, som DinSide har skrevet om. Den lar deg scanne strekkoden på en vare og gir deg informasjon om under hvilke arbeidsforhold et produkt er blitt produsert.

Er du hakket tøffere, tar du testen på slaveryfootprint.org, som forteller deg hvordan ditt forbruksmønster påvirker verdens slavesituasjon.
OBS! Du vil bli overrasket over resultatet …

18. januar: Kjøpestopp på Facebook

Av: Tuva Moflag

Kjøpestopp, shoppestop. Kjært barn har mange navn og mange «følgere» og «likere» på Facebook. Om du synes det er lettere å gjennomføre et slikt prosjekt ved å være med i en slik gruppe, finner du flere grupper om du gjør et kjapt søk.

Her kan du finne inspirasjon til hvordan du kan få mer ut av det du allerede har. Reparere, sy om og bytte er blant forslagene. Hva som er lov og ikke blir også diskutert. I en av gruppene blir følgende spørsmål stilt:

Jeg har kjøpt et kvisthjerte på salg med 50 prosent rabatt - er det brudd på reglene?

I vår bok er det brudd på reglene, men det er helt opp til hver enkelt hva slags regler man setter. Noen velger kun å droppe innkjøp av klær, mens vi i DinSides Økonomiredaksjon også dropper interiørartikler og stæsj til huset. Det spiller ingen rolle om det er salg - det er jo enda billigere å la være.

7. januar: Kjøpestopp på God Morgen Norge

DinSides Økonomiekspert, Tuva Moflag, har vært på God Morgen Norge og fortalt om kjøpestopp-prosjektet. Vet du egentlig hvor mye du brukte på klær i fjor? Mange bruker ti-tusenvis av kroner, og du kan fylle opp sparekontoen ganske raskt hvis du stopper å shoppe.

Les mer: Dropp kleskjøp og spar 20.000 kroner

TAR PAUSE: Nordea forbrukerøkonom, Christine Warloe, har bestemt seg for å kutte ut shopping i tre måneder. Men bøker og kulturopplevelser kan man fortsatt kjøpe med god samvittighet. Foto: Nordea Vis mer


3. januar: Nordea-Christine tar tre måneder

Av: Tuva Moflag

Nordeas forbrukerøkonom Christine Warloe har sammen med sin danske kollega blitt enige om å droppe shopping i tre måneder. Hun synes det er morsomt at dette nærmest har eksplodert akkurat i år.

– Min tanke er at dette kanskje er en motreaksjon mot overfylte skap og skuffer. Jeg vil jo også påstå at moteindustrien «påtvinger» folk å overforbruke gjennom stadige trendskifter. Noen og enhver kan føle å ta en pause fra den karusellen der. Så kanskje kan trendskaperne takke seg selv litt, skriver Warloe i en e-post til DinSide.no.

Her er Christines regler, ført i pennen av hennes danske kollega:

1) Vi kjøper ikke nytt tøy, sko eller tilbehør (men hvis man kun har et par nylonstrømper og de går i stykker, så må man gjerne erstatte ved å kjøpe et tilsvarende nytt produkt. Vi skal jo passe vår jobb).

2) Vi må gjerne kjøpe gaver til andres fødselsdager og så videre. Vi skal jo ikke være asosiale. Men ikke kjøpe gaver til oss selv. Vi må gjerne motta gaver ved bursdager og lignende.

3) Vi kjøper kun sminke hvis vi går tomme, eller dersom man får allergi av et produkt vi har i bruk.

4) Våre barn får nytt tøy og sko hvis de vokser ut av det, eller dersom klærne har blitt ødelagt. Vi begrenser kjøp av unødvendige leker og lignende. Barna får i stedet lommepenger og må selv spare opp og kjøpe. Vi kan gjerne kjøpe bøker til barna, fordi det støtter barnas «utdannelse», enten de er store eller små.

5) Vi kjøper ikke nips, ting og møbler til hus og hage. Men vi må gjerne kjøpe en bukett blomster til stuen og vi må gjerne kjøpe bøker og andre intellektuelle varer/tjenester (opplevelser).

6) Vi må gjerne bruke penger på kultur – eksempelvis konserter eller teaterforestillinger – fordi kultur utvikler oss som mennesker. Restaurantbesøk inngår under kultur.

Med disse reglene skulle man tro det var mulig å holde ut lenger enn tre måneder. Det er neppe aktuelt å kjøpe så mye til hagen i løpet av første kvartal. Vi skal spørre Christine hvordan det har gått når de tre månedene er over. Kanskje hun holder ut litt til?