Sparing er ikke farlig, og stadig flere sparer. Foto: Colourbox.com
Sparing er ikke farlig, og stadig flere sparer. Foto: Colourbox.comVis mer

Hjelp, vi sparer!

Mange sier de vil spare, nå som lånekostnadene brått har falt. Men hvordan sparer du best?

Ifølge en undersøkelse Sparebank 1 Gruppen offentliggjorde 9 mars, sier mange nordmenn at de ønsker å spare ekstra når renteutgiftene går ned. 40 prosent av de med lån sier at de vil spare rentepengene mens en tilsvarende andel vil nedbetale ekstra på lån. Kun to av ti sier at de vil bruke hele eller deler av rentebesparelsen på forbruk.

Selv om vi kanskje blir noe romsligere med utgiftene når det kommer til stykket, tyder mye på at nordmenn nå er på vei inn i en sparemodus - mange kanskje for første gang i livet.

Her har vi rangert sparemulighetene dine etter hva du bør kaste deg over først.

1) Betal ned kredittkort: 10 til 30%

Det som helt sikkert er en dårlig tilpasning, er å spare med lav rente ett sted samtidig som du har forbrukslån eller kredittkortgjeld med høy rente ett annet sted.

Kredittkortgjeld er forbløffende enkel å skaffe seg, og noe tyngre å betale ned. Men du kan glede deg over svært god avkastning på sparingen din. Det er ikke uvanlig at kredittkortgjelden løper med over 20% rente i året.

KALKULATOR: Se hva du får i folketrygd

Det kreves heller ingen formaliteter for å betale ned slik gjeld. Du behøver ikke å opprette noen konto eller inngå noen avtale. Det er bare å sette inn penger, så kommer virkningen med én gang. Fleksibiliteten er også god - om du skulle angre på din ansvarlighet, kan du jo bare trekke på kreditten igjen.

2) BSU: 7% til 24%

En undersøkelse fra Storbritannia viser at publikum betaler mye mer skatt enn de må. En hovedårsak er at de ikke benytter de fradragsmuligheter som ligger i skattesystemet, selv om de er berettiget til dem. Er du under 33 år, er det første du må gjøre å utnytte BSU-ordningen - boligsparing med skattefradrag for ungdom - fullt ut. Staten betaler deg utrolige 20% av det du sparer i form av lavere skatt. I tillegg gir bankene rente på pengene, så du kan komme opp i en avkastning på 24% i året etter skatt. Og dette er tilnærmet risikofritt. Det finnes ikke maken til spareordning, noe stadig flere oppdager, så løp og kjøp!

(Riktignok må beløpet brukes til bolig, eller til nedbetaling av boliglånet. Her er vilkåret at boligen er anskaffet etter at du opprettet BSU-kontoen og at den skal være din faste bolig. Men det godtas at du bruker pengene til en ny garasje eller innredning av loftet).

Avkastningen er 24% bare for årets beløp. Det som allerede står inne, vil få en vanlig avkastning - det høyeste som kan oppnås idag er 4% etter skatt.

Om man tenker seg at det spares 18.750 kroner i åtte år, blir gjennomsnittlig avkastning med disse forutsetningene 7,88% etter skatt. Ved kortere sparetid, blir avkastningen høyere.

LES OGSÅ: Ikke spar her

Du kan ikke kreve fradrag for mer enn 20.000 sparte kroner i året og 150.000 kroner totalt. Rentene på kontoen er skattepliktige og saldoen inngår i beregningen av formueskatt. Les reglene i Lignings-ABC - som inneholder feil satser i skrivende stund. (De riktige satsene er her).

Nesten alle banker tilbyr BSU-konti. Send en mail og start sparingen i morgen!

3) Betal ned boliggjeld: 3 - 5%

Selv om noen banker i skrivende stund stadig tilbyr en rente på femtallet for innskudd, får vi tro denne nokså raskt vil komme ned mot Norges Banks styringsrente og kanskje lavere.

Vanligvis ligger lånerenten i bankene et par prosentpoeng høyere enn innskuddsrenten. Det er derfor - alt annet like - mer lønnsomt å betale ned på lån enn å spare i den samme banken.

Man betaler skatt for renteinntekter og får fradrag for renteutgifter. Også skattemessig kommer altså banksparing og nedbetaling ut på ett.

Du blir riktignok mindre fleksibel når du har betalt ned på lån. Om det skulle oppstå et uventet behov for penger, kan du bli tvunget til å gå til banken og ta opp et nytt lån eller øke det gamle lånet. Om det er boliglånet du betaler ned på, og dette i utgangspunktet var høyt, kan det jo tenkes at det ikke er så lett å øke det i ettertid heller. Banken som lot deg belåne boligen med 100% i 2007 er kanskje ikke like ivrig etter å gi kundene så høy gjeldsgrad lenger.

KALKULATOR: Når blir du millionær?

Slike likviditetsbetraktninger er relevante. Det går an å diskutere dette med banken på forhånd, man kan bl.a. avtale et rammelån med sikkerhet i bolig. Dette virker omtrent som en lønnskontokreditt, men har vanligvis lavere rente.

Bankene har det ikke kjempetravelt med å sette ned boliglånsrenten i takt med rentesekningene fra Norges Bank, slik at det nok fremdeles er mange som betaler opptil åtte prosent rente (de med høy belåningsgrad). En del av denne regningen tar staten, via rentefradraget i skattbar inntekt, slik at avkastningen etter skatt på å innfri boliglånet før tiden bør ligge på 3 - 5 prosent.

4) IPS: 3 - 5%

Du kan spare 15.000 kroner hvert år til egen pensjon og trekke fra hele beløpet i alminnelig inntekt. Såfremt du betaler nok skatt til å nyttegjøre deg fradraget, betyr dette at du slipper skatt tilsvarende 28% av sparingen. Det gir forsåvidt en fenomenal avkastning, selv før en eventuell forrentning på selve sparingen, men det er en lang rekke vilkår knyttet til ordningen. De to viktigste er:


  • Du får ikke se pengene dine igjen før du fyller 67 år.

  • Du må betale skatt av pengene når de kommer til utbetaling

Frem og tilbake er imidlertid ikke like langt i skattemessig forstand. For det første har vi gjerne lavere skatt når vi er pensjonister enn når vi er yrkesaktive. For det andre kan vi jo håpe på en viss avkastning på de sparte skattepengene på vei mot pensjonsalderen.

Likevel er ikke ordningen veldig lønnsom for deg som regner med å ha en høy pensjon og derfor relativt høy skatt også som pensjonist.

Science fiction: I virkeligheten ser fremtiden slik ut, i beste fall. Spar! Foto: Pierre Amerlynck Vis mer



De fleste banker og forsikringsselskaper tilbyr dette produktet (se etter IPS eller "individuell pensjonsordning" på deres nettsider). De tilbudene vi har sett er knyttet til fondssparing. De tar seg opptil tre former for gebyrer:


  1. Gebyr for å forvalte selve pensjonsordningen

  2. Forvaltningsgebyr i de underliggende fondene

  3. Kjøps- og salgsgebyr for de underliggende fondsandelene

Man må huske på at forvaltningsgebyrene beregnes mange ganger på de samme pengene. Om man sparer 15.000 i året, tar f.eks. Gjensidige 0,9% gebyr av de 15.000 det første året. Året etter setter du inn 15.000 til, og de tar 0.9% både av disse pengene og de 15.000 du satte inn året før (samt avkastningen som måtte påløpe).

Det samme gjør de underliggende aksje-, obligasjons- eller pengmarkedsfondene.

Det er en rekke ytterligere kompliserende forhold rundt dette produktet. Blant annet er det ofte innbakt en forsikring, slik at du slipper premien om du blir ufør. Det er også mulig for etterlatte å få deler av pengene om du ikke skulle bli 67 år.

Vi har kjørt noen simuleringer av dette produktet, og det gir alt i alt en grei, men ikke spektakulær avkastning. Vi tror likevel mange vil takke seg selv for å ha hatt en slik ordning når sjekkene kommer...

5) Banksparing: 2 - 4%

Det må sies å være merkelig å tilby publikum fem prosent rente på innskudd, når bankene kan låne i sentralbanken til halvparten av dette. Men det gjør altså banker som Narvik sparebank og Ørskog sparebank.

Derfor synes vi vanlig banksparing i skrivende stund er et veldig godt sparealternativ. Det er relativt god rente, og du har full fleksibilitet. Du betaler skatt på renteinntektene hvert år, men du har ingen skatt når du tar ut pengene og bruker dem. Vanligvis kan du disponere pengene når du ønsker og slik du måtte ønske.

LES OGSÅ: Disse bankene er ikke sikre

Ulempen ved banksparing, om det er noen ulempe, er at du etterhvert kan måtte betale formueskatt av pengene. Det er mange rare regler for formueskatt (forskjellige formuesgoder skattlegges forskjellig, alt ettersom hvor godt politikerne liker dem), men kontante penger i banken skattlegges alltid fullt ut.

Nå er grensene for formueskatt nokså romslige, og du kan kanskje trøste deg meg at det er et tegn på rikdom og suksess å være i posisjon for formueskatt.

6) Fondssparing -40% - 20%

Vis mer


Det sitter nok noen med svidde fingre der ute, etter at mange aksjefond har mistet 40% av verdien på noen få måneder. Det er heller ikke slik at det voldsomme kursfallet gir noen garanti for fremtidig god avkastning. Det er titusenvis av aktører i det norske aksjemarkedet - som igjen påvirkes av et internasjonalt aksjemarked med millioner av investorer. Aksjekursene avspeiler til enhver tid deres oppfatning av kursene i fremtiden. Om de hadde synes aksjer var veldig billige nå, hadde de kjøpt aksjer, og dermed presset opp kursene. Syntes de aksjer var dyre, hadde de solgt.

Dagens pris er den beste prognosen for morgendagens pris. Det er "jernloven" for likvide markeder, og gjelder alle verdipapirer og de fleste produktet unntatt juletrær.

Det finnes likevel to synspunkter på dette:


  • Syntes du det var billig for ett år siden, bør du ihvertfall kjøpe nå

  • Ny informasjon synes å indikere at det ikke var billig for ett år siden


I det store og hele er nok utsiktene for aksjemarkedet omtrent slik de var i mars 2008: Kursene kan stige, eller de kan falle. Vanligvis stiger de litt mer enn risikofri rente, avbrutt av store, uforutsigelige fall.

Det er nok mange der ute som synes aksjer er ganske billige nå, men de har ikke lenger penger til å la handling følge ord.

LES OGSÅ: Bankene gir elendige råd

Skal man spare i aksjer, er det mye som taler for å benytte indeksfond. Disse speiler bare passivt aksjesammensetningen på børsene, men gjør det i gjennomsnitt like bra som superforvalterne. Passiv forvaltning er også billigere. Velg ganske enkelt det indeksfondet som har lavest forvaltningshonorar.

LES OGSÅ: De hemmelige indeksfondene

I mars 2009 er kanskje ikke Statens Pensjonfond Utland ("oljefondet") noe investorideal for de fleste, men fondet hadde tapt langt mer om ikke det meste av pengene var plassert i indeksfond.

Bunnen allerede? Veldig mange, ikke minst dem som selv eier bolig, synes at prisbunnen nå må være nådd i boligmarkedet. Foto: Kim Jansson Vis mer




7) Eiendom og alt det andre -100% - 100%

Som nevnt synes vi aksjemarkedet er riktig priset per definisjon. Eiendomsmarkedet er kanskje i sin natur enda mer ustabilt, i og med at nesten all handel er lånefinansiert og bankene systematisk forsterker markedssvingningene: Når prisene stiger, kappes de om å gi lån, når eiendomsprisene synker, tørker kreditten bort.

Nordmenn har skippertaksmentalitet, sies det. Mon det. Uansett ønsker vi at skippertakene skal gå fort over. Noen måneders kursfall på børsen og noen titusen flere arbeidsledige får sannelig holde. Nå skal det gå oppover igjen!

De siste ukene later det til å ha dannet seg en konsensus om at boligprisene er på eller nær bunnen for denne gangen. Vi synes det er dristig. Det er stadig lite omsetning å bygge på. Vi har liten tro på at det vil følge annet enn gråt og tenners gnissel med kjøp av nye leiligheter til 40.000-60.000 kroner kvadratmeteren i Oslo, for eksempel.

Likevel, den dristige og likvide kan jo se på markedet for mindre, sentrale ikke nybygde leiligheter (ett og toroms) med tanke på utleie. Utleieprisene dekker ikke fullt ut renter og skatt, men regnestykket er mye bedre enn det var for ett år siden. Det er også stadig et fristende sted å skjule formuen for ligningsmyndighetene, selv om mange som foretok skattemotiverte eiendomsinvesteringer i 2007 nok idag synes 0,9% er en rasende lav formueskatt.

Debatt: Har du begynt å spare?

Til meningsmålerne sier mange nå at de skal begynne å spare. Har du begynt å spare for første gang? Og hvordan sparer du?