Hjelp til mattestrevere

Sliter du med matte? Da kan du lide av dyskalkuli, eller matematikkvansker.

Rundt fem prosent av alle skolebarn i Norge har matematikkvansker. Fortsatt gjøres det lite for å hjelpe disse mener spesialpedagog Marit Holm ved Universitetet i Oslo.

- Matematikk er et fag som bygges opp hierarkisk. Den ene komponenten hviler på den andre. I dag lærer mange barn multiplikasjon uten å kunne prinsippene av addisjon, og brøk uten å kunne deling. Hvis ikke det grunnleggende læres, forvirres de i neste runde, sier Holm.

En tidligere undersøkelse gjennomført ved Universitetet i Oslo viser at ti prosent av alle skolebarn har problemer med matematikk. Dessuten har strykprosenten i videregående skole økt betraktelig de siste årene.

- Det er store mørketall og svært få får den hjelpen de trenger underveis. Svært få får stilt en skikkelig diagnose, sier Holm, som forsker på barn og unge med matematikkvansker.

Får ikke hjelp
Barn med diagnosen dyskalkuli har ofte ingen problemer med andre skolefag og kan ha glimrende karakterer. Men ved abstrakt tenking møter de problemer.

- Det aller største problemet til elever med dyskalkuli er å løfte kunnskapen over på det abstrakte nivå, uten bruk av hjelpemidler. Og mange lærere har for liten kunnskap og elevene må greie seg selv. Jeg mener at elevene burde hjelpes bedre på dette stadiet, sier Holm.

Folk som har problemer med tall kan også lide av en mental blokkering som skyldes matte-angst.

Marit Holm anbefaler foreldre å hjelpe barna sine med matematikken.

- Lær barna de grunnleggende begrepene, bruk dagligdagse situasjoner, bruk objekter som målebånd, vekt eller papir til å forstå figurer i matematikken. Og snakk om matte, oppfordrer hun.

Har du lyst å få smartere barn? Lær sudoku.

To funksjoner i hjernen
En forskningsrapport som nylig ble publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences konkluderer med at en separat del av hjernen brukes når vi regner.

Forskerne mener at området i hjernen har to funksjoner som enten teller "hvor mange" eller "hvor mye". Ifølge forskningsleder Brian Butterworth ved Universitetet i London kan funnene hjelpe til med å diagnostisere dyskalkuli, skriver BBC News.

Tidligere forskning viser at vi forstår oss på tall allerede fra spedbarnsalderen.

Professor Snorre Ostad ved Universitetet i Oslo kjenner godt til Butterworhts forskning, og mener at studien hans er av stor teoretisk interesse.

- Denne studien er meget interessant, men Butterworth definerer dyskalkuli ut fra fem prosent av de svakeste elevene. Dermed dannes det kun et bilde av de aller svakeste barna, som ofte har hjernedysfunksjoner. Disse elevene har som regel andre fagproblemer også, sier Ostad.

Han mener hjernescanning kan brukes klinisk, men er ingen metode for å løse matematikkproblemer i den norske skolen.

 

Mozon.no, 09.03.2006