Her svikter markedet

De fleste samfunnsøkonomer vil si at et fritt marked vil føre til at ressursene faktisk blir brukt effektivt. Men de vil også nikke og være enige i en del tilfeller der markedet alene ikke kan føre til effektiv ressursbruk. Her er tilfellene:


"Eksterne virkninger forekommer når en handling til en aktør i økonomien (en produsent eller en forbruker) påvirker forbrukernes nytte eller produsentens overskudd direkte og ikke gjennom markedet.

Et typisk eksempel på en slik virkning er forurensende utslipp. En bedrift vil når den maksimemer sitt overskudd ikke ta tilstrekkelig hensyn til at dens produksjon resulterer i dårlig helse for folk i nabolaget og redusert overskudd for andre produsenter. Konsekvensen av dette er at produksjonen blir større enn det som vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. En skatt på et slikt gode vil resultere i lavere produksjon og kan derfor være et egnet virkemiddel. Slike skatter blir ofte kalt eksternalitetskorrigerende...

En annen type markedssvikt oppstår i forbindelse med fellesgoder. Disse er kjennetegnet ved at en konsuments forbruk av et gode ikke er til fortrengsel for en annen persons konsum. TV-signaler, forsvar og nasjonalparker er eksempler på slike goder.... Ved å finansiere slike goder med skattelegging samt å sørge for at de blir gratis tilgjengelig for forbrukerne, har staten mulighet til å sikre en større forsyning enn hva markedet ville gjort, og dermed få til en bedre ressursbruk.

En av forutsetningene bak resultatet om at en markedsøkonomi sikrer en effektiv bruk av ressursene er at produsentene tar prisene for gitt når de maksimerer sin profitt. Ofte er imidlertid produsentene så store at kvantumet de produserer påvirker prisene. En snakker da om ufullkommen konkurranse" (blant annet ved én produsent i markedet/ monopol. red. anm).