Her gir regn lavere strømpriser

Ikke alt regn gir positivt utslag på strømprisene.

Hjelper det med regn?

Hva er egentlig sammenhengen mellom regn, vannmagasinenes fyllingsgrad og strømprisene?

Vi har tidligere skrevet om at vannmagasinenes fyllingsgrad ikke er den eneste årsaken til svingningene i strømprisene, men også de internasjonale prisene på alternativer til strøm, som olje og kull.

Men selv om tilbudet av vannkraft ikke er alene om å bestemme prisene, er det fortsatt er viktig faktor. Og når vannmagasinenes prosentvise fyllingsgrad synker helt ned til femti-tallet, godt og vel 15 prosentpoeng lavere enn vanligere nivåer på disse tider, har alle som er bekymret for høye strømpriser gode grunner til å ønske seg mer regn.

Her hjelper det

Og regn har vi jo fått i det siste, i alle fall på det sentrale østlandsområdet, hvor det tidvis har bøttet ned, de siste ukene.

Større kraftstasjoner i Nord - Norge. Klikk på bildet for å få større versjon. Kilde: NVE Vis mer


Men det hjelper bare så sørgelig lite om det regner på Østlandet. Der er det nemlig verken vannmagasiner eller kraftverk nok til å kunne nyttegjøre seg nedbøren, og omsette den i større tilbud av vannkraft.

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har vært så elskverdige å sende oss de perfekte norgeskart for strømprisinteresserte. De viser landets vannmagasiner, og alle kraftstasjoner med produksjon på minst 100 Megawatt.

Større kraftstasjoner i Sør - Norge. Klikk på bildet for å få større versjon. Kilde: NVE Vis mer


Nytteløst

Kartet forteller om mye fånyttes lidelse for kystbefolkningen. Med få unntak, er norske vannmagasiner lokalisert i innlandet. Nordpå er tendensen at de viktige kraftverkene (røde prikker) med tilhørende vannmagasiner danner en stripe langs svenskegrensen.

I sør er magasinene konsentrert i områder som Indre Sogn, på Hardangervidda, Setesdal- og Ryfylkeheiene og i øvre Telemark. Om det høljer ned aldri så mye i Grenland til helgen, har det null og niks innvirkning på strømprisene. Ikke så mye som en eneste rød prikk har nemlig funnet veien til Porsgrunn og Skien.


Men kan vi i alle fall trøste oss med at vannmagasinene stort sett er riktig plassert i forhold til nedbørsmengde, slik at det stort sett er en oppside ved regnværsdager i form av mer vann som kan omsettes til lys og varme?

Ekspertisen i NVE peker på at det er mange forhold som fører til lokaliseringen av et vannmagasin med tilhørende kraftverk:

- Det er tre ting som avgjør hvor man bygger kraftmagasin: Nedbørsmengde, topografi som gjør det egnet til å bygge demninger og det som skal til, og fall som gjør at vannet kan produsere mye kraft når det kommer ned til kraftverket, sier informasjonssjef i NVE Gunnar Sørensen til DinSide.

Og dermed kan vi i grunnen slett ikke trøste oss selv som planlagt. Det er ikke sikkert at mesteparten av regnet året rundt fanges opp av vannmagasinene her til lands. Topografi og annen egnethet kan i prinsippet ha ført til at mesteparten av all nedbør som kommer her til lands slett ikke blir absorbert av kraftproduksjonen.

Må ha dobbel dose

Som en siste utvei, må vi ty til måten barnet søker trøst på under søndagsturen, og spør: "Er vi snart fremme nå?" Oversatt til voksne på søken etter trøst i kraftkrise, spør vi NVE:

- Hvor mye må det regne i områdene hvor vannmagasinene i dag er lokalisert, hvis fyllingsgraden skal bli normal for årstiden?

- Dette er det vanskelig å svare særlig eksakt på. Men om man ser på statistikken, må det for eksempel regne dobbelt så mye som normalt i to måneder for at nivået skal komme opp på det normale, sier Sørensen.

Nokså trøstesløst, går altså vi mot nok en helg med unyttig regn i Oslo, og tilsynelatende ubønnhørlig stigende strømpriser i hele høst. Var vi barn igjen, ville kveldens bønn ved sengekanten lyde: "Kjære Gud, la det regne på Rjukan i helgen."

Finn strømkontrakten som er billigst for DEG. Trykk her, og bruk vår strømkalkulator.