Her finner du skatteparadisene

Ikke overraskende må man forlate det iskalde nord, hvis målet er å havne i et varmt skatteparadis.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Hvor er skatten lav?

Hvor bør du bo dersom du gjerne vil slippe det høye skattetrykket i det kalde nord?

Rykende ferske tall fra OECD - som også inkluderer skattetrykket for 2005 - kan kanskje gi deler av et svar. Tallene tar for seg skatten til en rekke familietyper i hele 30 OECD-land.

Øverst til høyre ser du lenkene til de tre tabellene som viser hva tre familietyper betaler i skatt - i 30 land.

Vi har sett på utviklingen fra 2001 til 2005 for følgende tre familietyper:

  • Enslige uten barn, med gjennomsnittlig inntekt.

  • Gifte par med to barn, der bare én tjener penger, med gjennomsnittsinntekt.

  • Enslige uten barn, som tjener 67 prosent av gjennomsnittsinntekten.

Skatten for enslige

Ser man på enslige med en gjennomsnittlig inntekt, er skatten høyest i Belgia, Tyskland og Ungarn, med skattetrykk på henholdsvis 55,4, 51,8 og 50,5 prosent. Lavest er skatten i Korea, Mexico og New Zealand, der de betaler mellom 17,3 og 20,5 prosent i skatt.

Er du på jakt etter et skatteparadis? Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer


Norge ligger ganske midt på treet: Prosentskattesatsen på 37,3 er lik den gjennomsnittlige OECD-satsen (som altså også er 37,3 prosent).

Men vi kan tross alt trøste oss med at våre Skandinaviske naboer har det verre enn oss. I Sverige er tilsvarende skattetrykk hele 47,9 prosent, og i Danmark 41,4 prosent.

SE ALLE SKATTETALLENE HER.

Skatten for par

Ser vi i stedet på skattetrykket for gifte par, hvor bare den ene tjener penger (en gjennomsnittsinntekt), ser bildet slik ut:

Tyrkia, Sverige og Polen har høyest skatt, med en prosentsats på mellom 42,1 og 42,7. Lavest er skatten i Irland, Island og USA, der skattetrykket ligger mellom 8,1 og 11,9 prosent.

Norge ligger med sine 29,6 prosent litt over gjennomsnittet til OECD, som er på 27,7 prosent.

Danmark har et skattetrykk på 29,6 prosent - akkurat som Norge. Dette er svært overraskende, og skyldes nok at skattetallene til OECD kanskje ikke forteller hele sannheten - noe vi diskuterer i artikkelens siste avsnitt.
SE ALLE SKATTETALLENE HER.

Enslige med lav inntekt

Den tredje tabellen tar for seg enslige uten barn, som har en forholdsvis lav inntekt (67 prosent av gjennomsnittsinntekten).

På toppen av skattetabellen finner vi de gamle kjenningene: Belgia, Tyskland og Sverige. Igjen er det disse landene som har det høyeste skattetrykket, på mellom 46,5 og 49,1 prosent.

I den andre enden finner vi Mexico, Korea og New Zealand, hvor arbeidstakerne i denne kategorien må betale mellom 14,1 og 18,9 prosent i skatt.

Norge ligger igjen ganske gjennomsnittlig an, med et skattetrykk på 34,3, rett over OECD-snittet på 33,7 prosent. Til sammenlikning har Danmark en skattesats på 39,3 prosent.

SE ALLE SKATTETALLENE HER.

De tre løgnene

Feilkilder? Ja, dem er det nok flere av, og som utenforstående kan det selvsagt være vanskelig å identifisere hvorvidt det faktisk er et litt forskjellig grunnlag for beregning i de ulike land.

En kjent feilkilde er for eksempel at den norske arbeidsgiveravgiften er ganske høy i forhold til andre land (14,1 prosent). Spesifikt vet vi at den eksempelvis er mye høyere enn i Danmark. Da arbeisgiveravgiften er medregnet i skattetrykk-tallene, vil det naturlig nok gjøre den norske skatten (altså den delen som arbeidstakeren må betale) "unaturlig" høy. Dette ses for eksempel tydelig i tabellen for gifte par, der skattetrykket i Norge og Danmark er helt likt. Dette er nok feil, for den personlige skattebyrden på en dansk arbeidstaker er noe høyere enn på en norsk.

På samme måte kan man altså forestille seg at skattesammensetningen kan være ganske ulik fra land til land - og derfor er det viktig at man tar tallene i OECDs beregninger med en liten klype salt. Men like fullt er de jo selvsagt interessante å studere, selv om man altså må huske på at det finnes tre typer løgner: Statistikk, statistikk og statistikk...

Avslutningsvis bør man også huske på at tallene fra OECD utelukkende forteller noe om skattetrykket på inntektsskatten. For eksempel er hverken formuesskatt eller utbytteskatt tatt med, så det gir jo selvsagt ikke noe fullstendig bilde på det samlede skattetrykket for en arbeidstaker i et gitt land. Indirekte avgifter, som skatter og avgifter på biler, vin, sprit, tobakksvarer, for ikke å snakke om boliger, hører så klart også med til en samlet beregning.

Kilde: OECD, rapporten: Taxing Wages 2006.