Her er regnet bortkastet

Ikke alt regn gir positivt utslag i strømprisene.

Hva er egentlig sammenhengen mellom regn, vannmagasinenes fyllingsgrad og strømprisene?

Vi har tidligere skrevet om at vannmagasinenes fyllingsgrad ikke er den eneste årsaken til svingningene i strømprisene, men også de internasjonale prisene på alternativer til strøm, som olje og kull.

Men selv om tilbudet av vannkraft ikke er alene om å bestemme prisene, er det fortsatt en viktig faktor. Og når vannmagasinenes prosentvise fyllingsgrad ligger rundt 84,5 prosent, som for tiden, får forbrukerne glede av lave priser.

Her hjelper det

Regn har vi unektelig fått i det siste, og svært mye av det har falt på det sentrale østlandsområdet, hvor det tidvis har bøttet ned.

Større kraftstasjoner i Nord - Norge. Klikk på bildet for å få større versjon. Kilde: NVE Vis mer


Den sørgelige sannhet er imidlertid at det har null og niks virkning på strømprisene om det regner på Østlandet. Der er det nemlig verken vannmagasiner eller kraftverk nok til å kunne nyttegjøre seg nedbøren, og omsette den i større tilbud av vannkraft.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vært så elskverdige å sende oss de perfekte norgeskart for strømprisinteresserte. De viser landets vannmagasiner, og alle kraftstasjoner med produksjon på minst 100 megawatt.

Nytteløst

Større kraftstasjoner i Sør - Norge. Klikk på bildet for å få større versjon. Kilde: NVE Vis mer

Kartet forteller om mye fånyttes lidelse for kystbefolkningen. Med få unntak, er norske vannmagasiner lokalisert i innlandet. Nordpå er tendensen at de viktige kraftverkene (røde prikker) med tilhørende vannmagasiner danner en stripe langs svenskegrensen.


I sør er magasinene konsentrert i områder som Indre Sogn, på Hardangervidda, Setesdal- og Ryfylkeheiene og i øvre Telemark. Om det høljer ned aldri så mye i Grenland, har det null og niks innvirkning på strømprisene. Ikke så mye som en eneste rød prikk har nemlig funnet veien til Porsgrunn og Skien.

Men kan vi i alle fall trøste oss med at vannmagasinene stort sett er riktig plassert i forhold til nedbørsmengde, slik at det stort sett er en oppside ved regnværsdager i form av mer vann som kan omsettes til lys og varme?

Ekspertisen i NVE peker på at det er mange forhold som fører til lokaliseringen av et vannmagasin med tilhørende kraftverk:

Ikke bare regnet

- Det er tre ting som avgjør hvor man bygger kraftmagasin: Nedbørsmengde, topografi som gjør det egnet til å bygge demninger og det som skal til, og fall som gjør at vannet kan produsere mye kraft når det kommer ned til kraftverket, sier informasjonssjef i NVE Gunnar Sørensen til DinSide.

Og dermed kan vi i grunnen slett ikke trøste oss selv som planlagt. Det er ikke sikkert at mesteparten av regnet året rundt fanges opp av vannmagasinene her til lands. Topografi og annen egnethet kan i prinsippet ha ført til at mesteparten av all nedbør som kommer her til lands slett ikke blir absorbert av kraftproduksjonen.

Betaler du for mye for strømmen? Finn DIN billigste strømleverandør på 1-2-3!

Deler av denne artikkelen ble første gang publisert i august 06