Frukt og grønt får konkurranse når det gjelder å være gode vitaminkilder. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: PHOTOPQR/LE MAINE LIBRE
Frukt og grønt får konkurranse når det gjelder å være gode vitaminkilder. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: PHOTOPQR/LE MAINE LIBREVis mer

Her er juksematen

Brus med B-vitaminer og pastiller med C-vitaminer. Stadig flere matvarer får sprøytet inn vitaminer. Se hele listen her.

«Før ble matvarer beriket ut fra om det var et behov for det i befolkningenArnhild Haga Rimestad i Sosial- og helsedirektoratet»


Fem om dagen, fet fisk, grovt brød og melk. Det er kanskje ikke så lett å få i seg alt det som skal til for å opprettholde en sunn kropp. Derfor vil stadig flere produsenter putte inn mineraler og vitaminer i matvarene våre under påskudd av å gi oss bedre helse.

Tilsatt jod i salt har vært vanlig i årevis og vi har allerede blitt vant til å finne melk tilsatt D-vitaminer i butikkenes kjøledisker. Men nå kan vi også fornøyd ta en slurk brus med B-vitaminer eller knaske på en halspastill mens kroppen fylles av C-vitaminer.

Hvilken vitamintype er du? Sjekk her

Hittil er det gitt tillatelse til 37 berikede produkter i Norge, og Mattilsynet har ti nye inne til behandling. EØS-avtalen gjør at det blir innvilget flere søknader enn tidligere.

- Det dreier seg først og fremst om ulike påleggsvarianter, melkeprodukter og drikke som brus, juice og nektar. Og det er som regel D, C og ulike B-vitaminer produsentene vil berike med, forteller Rønnaug Aarflot Fagerli, rådgiver i Mattilsynet.

Se liste over alle produktene her

Frukt og grønt får konkurranse når det gjelder å være gode vitaminkilder. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: PHOTOPQR/LE MAINE LIBRE Vis mer


Usunt blir sunt
Arnhild Haga Rimestad, avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, er skeptisk til utviklingen.

- Berikingspolitikken har snudd helt om. Før ble matvarer beriket ut fra om det var et behov for det i befolkningen. Nå må man dokumentere at beriking kan ha helseskadelig effekt for å kunne avslå en søknad, sier hun til DinSide Helse.

Ifølge Haga Rimestad er vitamin D det eneste vi trenger ekstra tilskudd av siden en del av oss ikke oppnår det anbefalte inntaket.

Les også: Vitaminet som holder deg ung

- Utover dette, anbefaler vi ikke at maten berikes. Det er særlig uheldig dersom usunne, fete og faste produkter blir beriket med ulike næringsstoffer og dermed framstår som sunnere enn de er, sier hun.

Mer vitamin D
Meieriprodusenten Tine har allerede fått innvilget flere søknader på beriking av blant annet yoghurt og melk. I Tines retningslinjer heter det at de bare ønsker å berike sunne matvarer med vitaminer og mineraler som er en mangelvare i kostholdet vårt.

- Vi satser først og fremst på å berike produkter med vitamin D, fordi dette vitaminet er mangelvare i befolkningen. Dessuten er det få matvarer som naturlig inneholder dette vitaminet, sier ernæringsrådgiver Lise Foss Andersen hos Tine til magasinet KK.

Økt beriking av produkter på det norske markedet stiller større krav til forbrukerne, fordi vi må bli enda mer bevisst på hva vi spiser og drikker, mener både Aarflot Fagerli og Haga Rimestad.

Les også: Frisk og rask fra A til Å

- Det kan blant annet ende med at enkelte befolkningsgrupper får i seg for mye av ulike næringsstoffer. Det finnes dokumentasjon på at det er uheldig, særlig når det gjelder vitamin A og D. Men slik situasjonen er i Norge i dag, er det ingen fare, påpeker Haga Rimestad.

Skeptiske forbrukere
Kommer vitamintilskudd til å bli overflødige i framtida? Og vil lørdagsgodteriet om noen år ikke bare være en sukkerbombe, men også en skikkelig vitaminbombe?

Aarflot Fagerli understreker at Mattilsynet har en restriktiv holdning innenfor det som regelverket tillater, men synes det er vanskelig å spå hvordan situasjonen vil utvikle seg.

- Regelverket er én ting, forbrukernes holdning en annen. Det vil også i stor grad være avhengig av hvilke søknader vi mottar og næringens edruelighet i forhold til de sunnhetsmessige aspektene, påpeker hun.

Foss Andersen i Tine tror imidlertid ikke omfanget av beriket mat kommer til å eksplodere, blant annet på grunn av at forbrukerne er skeptiske.

- Forbrukerne er positive til beriket mat hvis det er noe vi har behov for og det gjøres på en trygg måte, sier hun til KK.

Les også: Maten som kan bli til gift