Helsekostfirma omgår legemiddelloven på Internett

Helsekostfirmaet Mezina irriterer seg grønn over forbudet som hindrer dem å selge legemiddelet glukosamin i norske butikker. Nå omgår de loven og oppfordrer kundene til å handle preparatet inn fra utlandet - via Internett – i stedet.

Glukosamin, som skal hjelpe mot slitasjegikt og revmatisme, selges fritt som kosttilskudd og legemiddel i USA og store deler av Europa. Men regler fra Statens legemiddelverk tillater ikke den norske helsekostbransjen å selge glukosamin-preparater, fordi glukosamin er klassifisert som et legemiddel.

Omgår loven
- Håpløst , mener Ann Karla Kristiansen som er daglig leder for den norske avdelingen av danskeide Mezina.

- Det er en fortvilet situasjon. For vi vil jo at dette produktet skal være tilgjengelig for flest mulig, sier hun.

Glukosamin skal ifølge helsekostfirmaet være uten bivirkninger, og fungere på den måten at det gjenoppbygger brusk. Kristansen sier Mezina stadig får telefoner fra folk som har hørt om legemiddelet, og gjerne vil vite mer om det, eller kjøpe det.

- Men slik det er i dag må vi bare be dem handle det inn fra England, sier informasjonsansvarlig Mette Braa Jacobsen i Mezina.

Selger via søsterselskap
På Internett kan nemlig en hvilken som helst nordmann kjøpe glukosamin og få det tilsendt rett hjem i postkassen. Forutsatt at man ikke handler for mer enn tre måneders forbruk.

For et knapt år siden opprettet danskeide Mezina en avdeling i England, nettopp for å gjøre det mulig for potensielle kunder i Norge og Danmark å få tak i produktet. Myndighetene i Danmark er også skeptiske til glukosamin, og har derfor trukket preparatene fra markedet. Danske Mezina har imidlertid anket avgjørelsen, og håper å kunne gjenoppta salget.

For at også enda flere nordmenn skal få kjennskap til legemiddelet, har Mezina i Norge nå bestemt seg for å opprette et eget nettsted - slitasjegikt.com - hvor de tilbyr seg å formidle bestillinger fra Norge til England.

- Regner dere med å havne i trøbbel på grunn av dette?

- Vi gjør ikke noe ulovlig. Vi ønsker bare at flere skal bli oppmerksomme på at det finnes et produkt som kan hjelpe, sier Mette Braa Jacobsen.

- Bremser utviklingen
Ifølge doktor Bernt Rognlien, som jobber ved Balderklinikken i Oslo, viser studier at glukosamin er med på å bremse utviklingen av revmatisme og slitasjegikt.

Dersom en norsk pasient ønsker å prøve glukosamin-preparater i dag, må han eller henne gå via legen sin og skrive en søknad om at legemiddelet må importeres via et apotek. Vil man importere selv må det skje via kjøp i utlandet.

- Tungvint, mener daglig leder Ann Karla Kristiansen i Mezina.

Den eneste måten Mezina og andre helsekostfirmaer kan få solgt glukosamin på, er å få det registrert som farmasøytisk spesialpreparat eller legemiddel. Produktet vil stadig være apotekpliktig.

- Kommer dere til å søke om godkjenning?

- Vi vil søke og prøve å få dette middelet omklassifisert - men det har aldri skjedd før - eller vi kan prøve å få det omregistrert som et farmasøytisk spesialpreparat. Men det er en omfattende og kostbar prosess, sier Kristiansen, og legger til at det erfaringsmessig kan ta mellom 6 og 36 måneder å få en godkjenning.

Ble anbefalt av lege
En av flere nordmenn som har prøvd et glukosamin-preparat er Ruth Solheim fra Åheim på Sunnmøre. Hun forteller at det var en lege ved revmatologisk avdeling ved Sentralsykehuset i Møre & Romsdal som anbefalte henne å prøve det.

- Jeg har lenge vært plaget med stivhet i håndleddene og albuene. Jeg synes jeg ble bedre etterpå. Men det er ikke godt å si om det er glukosaminen eller tilpasninger på jobben som er årsaken til det, sier Solheim som jobber som pleieassistent ved et aldershjem.I hennes tilfelle måtte medisinen importeres fra utlandet og inn til et norsk apotek for at hun skulle få prøve den.

Statens legemiddelverk ser ikke umiddelbart at Mezina foretar seg noe ulovlig.

- Import av legemidler til eget forbruk, i opptil tre måneder, er jo lovlig, sier jurist Hanne Kofstadmoen i Statens legemiddelverk.

Juristen er imidlertid usikker på lovligheten i det at ansatte i et norsk helsekostfirma anbefaler handel via utlandet, på et produkt som er forbudt i Norge.

- Så det må vi eventuelt se på, sier hun.

- Betyr det at dere kommer til å følge opp dette?

- Vi har ikke noen mulighet til å følge med på alt som skjer. Men vi får jo ofte klager fra forbrukere. Og er det noen som klager, så vil vi nok se på dette, avslutter juristen.

Les mer på www.slitasjegikt.com.

Mozon.no, 14.10.02