- Det er liten helserisiko forbundet med den bruken av tilsetningsstoffer som er tillatt i Norge (fotomontasje). Foto: Per Ervland, Colourbox.com og Science Photo Library
- Det er liten helserisiko forbundet med den bruken av tilsetningsstoffer som er tillatt i Norge (fotomontasje). Foto: Per Ervland, Colourbox.com og Science Photo LibraryVis mer

Har du orden på E-ene?

Vi bombarderes med dem daglig.

Tilsetningsstoffer i maten skal merkes, og i Europa bruker man et felles merkesystem. Bokstaven E står for at stoffene er EU-godkjent. For å unngå lange og kompliserte navn er det utviklet et nummersystem:

  • Fargestoffer tilsettes for å gi et tiltalende og «riktig» utseende, og nummereres fra 100 til 199.
  • Konserveringsmidler skal hindre at maten forringes av mugg, gjær eller bakterier, og nummereres fra 200 til 299.
  • Antioksidanter tilsettes for å hindre at maten ødelegges eller misfarges i kontakt med luft, og nummereres fra 300 til 399.
  • Konsistensmidler som emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer brukes for å gi matvarene ønsket konsistens, og nummereres fra 400 til 499.
  • Nummerering fra 500 og oppover omfatter andre type tilsetningsstoffer, som søtstoffer. Søtstoffer brukes for å erstatte sukker i godterier, brus, tyggegummi og pastiller.
Men er stoffene virkelig nødvendige? Kan man unngå dem? Hvilke numre er farlige? Vi guider deg i E-stoffjungelen.

Les mer: Sjekk hva maten inneholder


Er tilsetningsstoffer nødvendig?

Ja og nei, ifølge rådgiver Cécile Blom i Mattilsynet, som viser til at et kriterium for bruk av tilsetningsstoffer er at det skal være et teknologisk behov.

- I et samfunn der stadig mer av maten kjøpes ferdig eller som halvfabrikata i butikken er det et behov for tilsetningsstoffer. Et produkt som majones vil aldri kunne produseres industrielt om man ikke har en emulgator som hindrer produktet i å skille seg. Produkter skal også transporteres og lagres før de kommer til forbruker, og det krever ofte bruk av konserveringsmidler, oppgir hun i et annonsebilag utgitt av Mattilsynet.

Hvor farlig er maten du spiser?

Andre behov har man imidlertid laget selv.

- Som i godteri og brus hvor det er vanlig å bruke fargestoffer for å gi en bestemt effekt, som gul brus og grønne og blå godterier. Det gjelder også sukkerfrie produkter og lettprodukter. Både fett og sukker bidrar til konsistens, og sukker virker konserverende. Når disse fjernes må man ofte bruke andre tilsetningsstoffer, uttaler hun.

Lege Ann Cathrin Reichelt mener det ikke er mulig å gi et entydig svar på om tilsetningsstoffer er nødvendige eller ikke.

- Det avhenger av hvem du spør. Matvarefabrikantene mener det er nødvendig å bruke tilsetningsstoffer for å lage produkter som har den smak, konsistens, holdbarhet og pris forbrukerne forventer. Som forbruker har du en selvsagt rett til å stille spørsmål ved hvilke tilsetningsstoffer som brukes og hvorfor dette gjøres, sier hun, ifølge Lommelegen.

Les også: Slik unngår du E-stoffer

Kan man unngå tilsetningsstoffer?

Det er fullt mulig å unngå tilsetningsstoffer. Det er tre måter å gjøre dette på. Det første alternativet er å ikke kjøpe produkter med tilsetningsstoffer.

- Studér merkingen av produktene du kjøper. Bruken av tilsetningsstoffer kan variere mellom produkter. Ved å velge bort produkter som inneholder tilsetningsstoffer signaliserer du også til produsenter, importører og butikker hvilke produkter du som forbruker ønsker å ha på markedet, råder Cécile Blom i Mattilsynet.

Videre tipser Blom om å velge økologiske matvarer. Disse kan også inneholde tilsetningsstoffer, men det er færre stoffer som er godkjent til bruk. Og sist men ikke minst, lag maten selv, basert på ferske og ubehandlede råvarer.

Les alt du lurer på om E-stoffer

Er høye numre farlig?

- Enkelte har fått den oppfatning at tilsetningsstoffene eller E-stoffene er rangert etter farlighetsgrad, slik at de stoffene som har høyest nummer er mest helseskadelige. Noen slik sammenheng finnes ikke, ifølge lege Reichelt.

Både Reichelt og Blom minner om at det fra tid til annen dukker opp såkalte falske lister, som advarer folk mot bestemte E-stoffer.

I disse listene blir tilsetningsstoffene inndelt etter om de er «uskadelige», «mistenkelige», «farlige», «helseskadelige» eller «kreftfremkallende». Listene kan ha forskjellig utseende og utforming, men opphavet er ofte det samme, og det kan ofte være anonyme avsendere.

- Slike lister har sirkulert i Europa i mer enn tjue år. Opplysningene i listene er stort sett uriktige, og utsagnene om de forskjellige tilsetningsstoffene er temmelig tilfeldige, ifølge Blom.

- Et av stoffene som har fått et dårlig rykte gjennom spredning av falske lister er E330. Dette stoffet blir påstått å være kreftfremkallende. E330 er det samme som sitronsyre, som finnes naturlig i sitrusfrukter, og som vi får i oss gjennom et vanlig, sunt kosthold. Vår egen kropp danner også sitronsyre, som en del av et normalt stoffskifte, forklarer Blom.

Og helt til slutt: Mange frykter at tilsetningsstoffer kan øke risikoen for kreft.

Advarer mot fargestoffer

Liten helserisiko

- Det er liten helserisiko forbundet med den bruken av tilsetningsstoffer som er tillatt i Norge, sier Reichelt.

Enkelte tilsetningsstoffer har vært mistenkt for å gi økt kreftfare, og disse har vært gjenstand for spesielt omfattende undersøkelser. Det gjelder i første rekke stoffene nitrat og nitritt som brukes som konserveringsmidler i kjøtt, antioksidantene BHA og BHT og søtstoffene sakkarin, cyklamat og aspartam.

Mengden av disse stoffene som brukes i matproduksjon i Norge i dag ansees for å være ufarlig for mennesker.

- Ufarlig med søtstoffer

Tilsetningsstoffer får fra tid til annen skylden for hyperaktivitet hos barn. Vitenskaplige undersøkelser har så langt ikke kunnet dokumentere noen sammenheng mellom tilsetningsstoffer og hyperaktivitet.