Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.comVis mer

Har du cøliaki uten å vite det?

Omkring 40.000 nordmenn har trolig cøliaki, men flesteparten vet ikke om det.

Man antar at èn prosent av befolkningen i Norge er overfølsomme for gluten, kjent som cøliaki. Men flesteparten av disse vet ikke om at de har sykdommen, ifølge Norsk Cøliakiforening (NCF).

Denne uken markerer de derfor cøliakiuken 2007 over hele landet for å sette fokus på sykdomssymptomene.

Les også: Syk av brød:

Mange symptomer
Ludvig Sollid, cøliakiforsker og professor i immunologi ved Universitetet i Oslo, sier cøliaki tidligere var en sykdom man trodde bare ga symptomer fra tarmen, det vil si diarè og dårlig opptak av næringsstoffer.

Men ”diffuse” symptomer som uopplagthet, utilpasshet, blodmangel og depresjon, i tillegg til tarmplager og leddsmerter, kan være tegn på cøliaki, ifølge professoren.

- Kunnskap om cøliaki blir mer og mer kjent blant leger, men fortsatt er det nok sånn at pasienter ikke får stilt diagnosen fordi legen ikke tenker på at cøliaki som en mulig årsak til pasientens plager. Noen kan også ha cøliaki uten at de merker plagsomme symptomer, forklarer Sollid

- Mange går i flere år uten at legene greier å finne ut av det, sier han.

Sykdomsrisiko

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Vis mer


Ubehandlet cøliaki gir en liten økt risiko for kreft i tarmen. I tillegg gir ubehandlet sykdom blodmangel (anemi) og beinskjørhet og dermed større risiko for brudd, mistrivsel, og slapphet. Hos kvinner kan det føre til for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og vekstproblemer hos barna:

- De som har ubehandlet cøliaki kan ha mangel på folsyre, og folsyremangel under graviditet ønsker man ikke. Man vil derfor gjerne at de som har cøliaki har en velregulert sykdom når de blir gravide, legger Sollid til.

Cøliaki-behandlingen er medisinfri, men den som er rammet må sørge for glutenfri kost resten av livet.

- En viktig grunn til å oppdage flere tilfeller av cøliaki er at mange føler seg mye bedre når de går over til glutenfri kost, påpeker Sollid.

Les også: Trygg mat til alle:

- Ta det opp med legen
Solveig Hauge, leder i Norsk Cøliakiforening ber folk om å være oppmerksomme selv.

- Hvis ikke legen tenker på cøliaki, må folk ofte ta opp dette selv. Nå er testene så gode at det er lett å finne ut av om man har sykdommen, sier Hauge.

Hun minner om at det er vanlig at personer i samme familie rammes, at personer med diabetes er mer utsatt og at cøliaki kan ramme alle aldersgrupper.

- Hvis man fortsatt går og hangler etter at testen var negativ første gang, så ta den igjen. Det er ikke alltid den er korrekt, sier hun.

Testen er en blodprøve som gjøres hos fastlegen.

Irritabelt tarmsyndrom
Overlege Knut Lundin ved medisinsk avdeling på Rikshospitalet sier kunnskapen blant leger må økes for å oppdage flere tilfeller av cøliaki. Han er også glad for at NCF retter oppmerksomheten mot uvitende cøliakere i Norge.

Han minner imidlertid om at et mindretall av de som sliter med tarmplager, faktisk har cøliaki.

- Vi tror cøliaki gjelder ca en prosent av befolkningen, mens vi vet at irritabelt tarmsyndrom gjelder ca ti prosent av befolkningen. Har en person irritabelt tarmsyndrom, kan det altså skyldes cøliaki, men i de fleste tilfeller er det ikke det, sier han.

Les også: Blandet kost på menyen: