Ha is i magen - spar tusenlapper

Utenlandsstudenter bør tenke seg om to ganger før de betaler studieavgiften.

«Vi skulle ønske at studentene slapp å leke valutaspekulanter.ANSA-president Anders Fjelland Bentsen»


Studentlivet i utlandet kan bli dyrt. Mange norske studenter betaler gjerne et sekssifret beløp hvert år for å ta en grad på et utenlandsk universitet.

Da er det godt å få en "valutarabatt". Og det er fullt mulig å spare mange tusenlapper, om du betaler studieavgiften når valutakursen er lav.

Valuta i 2008

Kan spare 3.650 kroner

La oss ta et eksempel fra Australia. Her er det vanlig å betale rundt 8.000 australske dollar eller mer for en bachelorgrad - per semester. Semestrene starter normalt i februar og juli, og det er vanlig å betale skolepengene rett før skolestart.

Slik svingte valutakursen på australske dollar sommeren 2007. De som tok sjansen kunne spare flere tusen kroner på å betale studieavgiften da dollaren var billigst.

Foto: Colourbox. Tabell: Kim Jansson Vis mer


Men de som betalte skolepengene i juni eller juli i fjor måtte ut med mye mer enn normalt - på grunn av høy dollarkurs. For i juli steg prisen på australske dollar opp til 5,13 kroner. Hadde du hatt is i magen og ventet bare noen uker kunne du fått en kurs på rekordlave 4,67 kroner.

Og om du skal betale 8.000 dollar i semesteravgift, betyr det at du vil spare utrolige 3.650 kroner. Det er mye penger for de fleste, og i hvert fall for en student.

Året 2005 var et gullår for norske studenter i Australia, dersom de betalte studieavgiften på det mest gunstige tidspunkt. Ved semesterstart på begynnelsen og midten av året var det store pengesummer å spare, ikke bare ved å utsette betalingen, men å være tidlig ute.

Året begynte med en ganske lav dollarpris, og de som betalte studiepengene sine i januar, i stedet for i februar, kunne smile ekstra bredt. De som i tillegg hadde is i magen ved neste semester, og utsatte betalingen av fra slutten av juli til begynnelsen av september, hadde all grunn til å juble.

Forutsatt av studieavgiften var 8.000 australske dollar, ville en spare opptil 5.504 kroner på ett år ved å følge godt med på kronekursen, samt å ta noen sjanser. Under kan du se statistikken for prisen for australske dollar for 2005.

Prisen for australsk dollar gjennom 2005. Som du kan se, er det penger å spare ved årets første og andre semester, om studieavgiften betales på et gunstiog tidspunkt.

Foto: Colourbox Vis mer


Men ikke gå i fella

Vær oppmerksom på reglene ved den aktuelle skolen, dersom du velger å utsette betalingen av studieavgiften. Som regel må du betale en ekstraavgift om du betaler etter fristen. På en del skoler og universiteter er ikke denne betydelig, og derfor kan det lønne seg å vente dersom valutakursen er dårlig.

Finn også ut om en betalingsutsettelse vil få akademiske følger for deg. Normalt vil man bare få en liten ekstraavgift i første omgang, men det er som regel en endelig betalingsfrist man må følge, og om man ikke gjør det, kan du få store problemer med å fullføre studiene.

Vis mer
Statistikken fra 2007 viser at verdien av britiske pund (øverst) og amerikanske dollar (nederst) sank gjennom hele året. Med andre ord ville det lønne seg, både for studenter i Storbritannia og USA, å vente så lenge som mulig med å betale studieavgiften.
Foto:Colourbox og Russell Bernice Vis mer


Hva med andre land?

Det er selvfølgelig ikke bare australske studenter som kan dra nytte av å betale studieavgiften til rett tid. Studenter i Storbritannia, USA og andre land, bør også passe på hvordan det står til med den aktuelle valutakursen.

Et godt tips er å følge med på kursen over tid, begynn gjerne før studiestart. Gå til Norges Banks nettsider for oppdatering av valutakurser. Nettstedet har informasjon om utviklingen i flere av verdens valutakurser helt fra 1980-tallet.

Hvordan vet du at kursen er god?

Venter du med å betale studieavgiften, er du selvfølgelig ikke sikret å spare penger. Selv om det er noen tendenser til at det kan være dyrt å betale studieavgiften ved semesterstart, er det ikke sikkert kursen vil bli bedre.

Da er det lurt å sammenlikne dagens kurs mot gjennomsnittskursen de siste årene. Hva bør du betale for den aktuelle valutaen? Tall som DinSide har samlet sammen fra Norges Bank viser at den australske dollaren de siste tre årene (2005-2007) har ligget på 4,88 kroner. Ligger kursen rundt dette eller lavere når du skal betale studieavgift, kan det være lurt å punge ut. Ligger den på fem kroner eller høyere vet du at kursen er i høyeste laget, slik at du kan vurdere å betale på et annet tidspunkt.

Den amerikanske dollaren har de siste tre årene kostet 6,24 kroner i snitt. Nå vet jo de fleste at dollaren har ligget langt under snittet de siste månedene, og kursen er fortsatt lav. Har du en høy studieavgift vil regningen din bli betydelig lavere i år enn i fjor. I januar i fjor kostet dollaren over seks kroner, mens den i dag ligger på rundt 5,50 kroner eller under.

Få mer glede av rekordlav dollarkurs

Britiske pund er også betydelig billigere i dag, og ligger på cirka 10,70 kroner per pund. Det er en fantastisk lav pris å betale, med tanke på at prisen var to kroner høyere for bare et år siden. Dagens kurs er også bra i forhold til gjennomsnittet de tre siste årene, som har ligget på 11,75 kroner.

Med andre ord, ser det ut som at kursen er historisk lav for både bristiske pund og amerikanske dollar, derfor kan det være lurt å betale studieavgiften nå, i tilfelle prisen stiger til værs.

Lånekassen kan justere

Anders Fjelland Bentsen, ANSA Vis mer


Anders Fjelland Bentsen, president i studentforeningen ANSA, sier det er synd at utenlandsstudentene må bære den risikoen som er forbundet med valutakurs.

- Vi skulle ønske at studentene slapp å leke valutaspekulanter, sier Bentsen til DinSide.

Han forklarer at ANSA flere ganger han kjempet for at utenlandsstudentenes risiko i forhold til valutakurs skal bli mindre.

April hvert år blir satsene for lån og stipend satt av Lånekassen. Dersom valutakursen endrer seg betraktelig etter det, vil Lånekassen justere skolepengestøtten.

- Dersom valutakursen endrer seg mer enn en prosent i studentenes disfavør, justerer vi skolepengestøtten, sier seniorrådgiver i Lånekassen, Wenche Merli, til DinSide.

Merk at det er kun skolepengestøtten som justeres, ikke resten av lånet eller stipendet.

Lånekassen er heldigvis ikke så gjerrige at de tar vekk støtte dersom valutakursen skulle endre seg til fordel for studentene.

- Vi ordner opp for de som har det vanskelig, og gjør det godt for de som har det bra, sier Merli.

MER OM UTDANNING:


Kilder: Informasjon om studentavgifter, semesterstart og likende er hentet fra ANSAs nettsider, og nettsider til universiteter i utlandet, som for eksempel QUT. Valutainformasjonen er hentet fra Norges Bank og bearbeidet av DinSide.