I en test som OECD arrangerte i 2006, ble ungdom i grunnskolealder testet i tre forskjellige naturfaglige ferdigheter.  Foto: colourbox.com
I en test som OECD arrangerte i 2006, ble ungdom i grunnskolealder testet i tre forskjellige naturfaglige ferdigheter. Foto: colourbox.comVis mer

Gutta kan mest...

..og gir de beste forklaringene i naturfagene. Jentene derimot..

...forstår mest, og er flinkest til å oppfatte problemstillingene i disse fagene.

Det viser en ny undersøkelse blant 15-åringer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Denne forskjellen man ser over hele verden.

Opplysningene kommer fram i en artikkel rådgiver Alice Steinkellner har skrevet i Samfunnsspeilet - tidsskriftet hvor Statistisk sentralbyrå publiserer aktuelle analyser og forskningsresultater.

Steinkellner har studert statistikk som er offentliggjort i publikasjonen Education at a Glance 2008, som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) står bak.

I en test som OECD arrangerte i 2006, ble ungdom i grunnskolealder blant annet testet i tre forskjellige naturfaglige ferdigheter.

Les også:
Tyggis gjør deg smartere
God karakter med kosttilskudd
Smarte barn tjener best

Gutta bedre forklarere

Først og fremst skulle de identifisere naturvitenskapelige problemstillinger. Her skåret jentene gjennomsnittlig 17 poeng mer enn gutta. De norske jentene fikk 24 flere poeng enn de norske gutta.

En annen del av testen gikk ut på at testpersonene skulle forklare fenomener på en naturvitenskapelig måte. Her gjorde gutta det bedre, og fikk i gjennomsnitt 15 poeng mer enn jentene. Blant de norske testpersonene var kjønnsforskjellen imidlertid mindre. Gutta fikk 6 flere poeng enn jentene.

Det siste området som ble undersøkt, var evnen til å bruke vitenskapelige beviser. Her var kjønnsforskjellene ubetydelige, ifølge SSB.

Den internasjonale undersøkelsen går under navnet PISA (Programme for International Student Assessment) og måler 15-åringers faglige kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. I PISA 2006 deltok omtrent 400.000 elever fra 57 land, hvorav 30 er OECD-medlemmer.

Menn både klokest og dummest

Totalt sett gjorde norske elever det dårlig.

Norge nesten på bunn

De norske elevene fikk i gjennomsnitt 487 poeng på naturfagtesten, som er under snittet for OECD, som ligger på 500 poeng. Finnene fikk best score med sine 563 poeng, og slo dermed Canada som var nummer to med nesten 30 poeng. Tysk- eller engelsktalende elever, unntatt amerikanere, ligger alle over gjennomsnittet, skriver SSB.

Det er ingen sammenheng mellom prestasjoner og prisen per elev, viser tallene.

Luxembourg er det landet som har høyest utgift per elev. Her blir hver elev påkostet nesten 160.000 dollar (ca 1,05 mill kroner) hvert år. Men det ser ikke ut til å ha noen effekt, for Luxembourg skårer lavere enn Norge på naturfagtesten. Norge har de fjerde mest påkostede elevene, og her kommer utgiftene til både privatskoler og offentlige skoler årlig opp til 92.000 dollar (ca 600.000 kr) per elev.

Vinnerne, finnene, får drøye 64.000 dollar (ca 420.000) per hode.

Les også: Utdanning kan hindre demenes

Et visst minimum av penger er nødvendig for å undervise godt, men bevilgninger utover dette påvirker ikke nødvendigvis prestasjonene, skriver SSB.

Undervisningstid

I aldersgruppen 7-11 får finnene færrest timer med klasseromsundervisning i OECD. De får langt flere timer når de blir ungdommer, men ligger stadig på bunnen sammenliknet med resten av OECD.

Flest undervisningstimer totalt sett har italienerne.