Vis mer

Griseceller mot diabetes

Insulinproduserende celler fra gris kan vise seg å bli redningen for personer med diabetes type 1. I Norge er slik forskning foreløpig ikke tillatt.

Flere hundre tusen såkalte øy-celler fra gris sprøytes inn i en blodåre i diabetikerens mage. Der skal grisecellene etter planen sette i gang og produsere insulin basert på kroppens behov for hormonet.

Dersom den new zealandske professoren Bob Elliott lykkes med forsøkene som han er i ferd med å gjennomføre i Russland, kan grisecellene redde menneskeliv i framtida.

Er du i risikosonen for å få diabetes? Test deg selv her:

Problemet for pasienter med diabetes type 1 er nemlig at kroppen ikke produserer nok insulin. Dermed må de sette insulinsprøyter for å holde blodsukkernivået stabilt og for å unngå alvorlige helsefølger.

Elliott ledet et lignende forsøk allerede for ti år siden på New Zealand. Men på grunn av en generell frykt for smittefare fra gris til menneske, valgte forskerne å avbryte forsøkene.

- Etter flere dyrestudier og etter å ha fulgt nøye med på pasienter i nesten et tiår, er den frykten nå borte, sier Elliott til nettstedet BBC News.

Bruker menneskeceller
I Norge og flere andre land er såkalt xenotransplantasjon, det vil si å overføre vev og celler fra dyr til mennesker, forbudt. Men i et nordisk samarbeidsprosjekt transplanterer forskerne celler fra døde mennesker til diabetikere.

- Vi ser at behandlingen kan gjøre enkelte av pasientene uavhengig av insulin. Samtidig vil alle få bedre blodsukkerkontroll, forklarer medisinsk rådgiver i Norges Diabetesforbund, Trond Geir Jenssen, som deltar i forskningen.

En utfordring med behandlingen er at mottakernes blodceller ødelegger flere av insulincellene allerede de første minuttene etter innsetting. Det må forskerne finne en løsning på før behandlingen kan bli fullverdig.

Visste du at søplemat er like farlig som røyk for helsa di?

Kan bli tillatt
En annen utfordring er at det foreløpig ikke finnes nok avdøde givere til å møte behovet for behandling. Jenssen ser derfor på griseceller som en bra erstatning.

- Men man må selvsagt ha et våkent øye for infeksjonsfaren. Gris har enkelte sykdommer som ikke vi har utvikla et forsvar mot, sier han.

Et forslag til ny lov om xenotransplantasjon som vil innebære av det midlertidige forbudet oppheves, er nå ute på høring. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin vil følge nøye med dersom denne typen forskning skulle bli tillatt.

- Her kan det være snakk om konsekvenser vi ikke har oversikt over. Derfor er det viktig med en streng regulering og tett oppfølging av personene som eventuelt blir utsatt for forskningen, mener leder av komiteen, Beate Indrebø Hovland.

Uavhengig av om Norge tillater slik forskning i framtida, kan vi komme til å nyte godt av professor Bob Elliotts arbeid. Han mener nemlig at studien vil frambringe materiale som andre land ikke kan overse.

Visste du at diabetes i dag tar like man liv som Hiv-viruset?