<b>SMART PENGEBRUK?</b> Samtidig som DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl gir gode råd i TV-programmet Luksusfellen, tilbyr DNB en lang liste over kredittkort. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
SMART PENGEBRUK? Samtidig som DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl gir gode råd i TV-programmet Luksusfellen, tilbyr DNB en lang liste over kredittkort. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer

Gode råd eller dyr kreditt?

Norges største bank gir gode råd om sunn økonomi. Samtidig tilbyr de et titalls kredittkort og forbrukslån. Er det helt uproblematisk?

Enhver større bank med respekt for seg selv har en egen forbrukerøkonom, det vil si en person som gir gode råd til norske forbrukere om fornuftig pengebruk. Det er det selvsagt ikke noe galt i.

Rådene går blant annet ut på å betale ubetalte regninger, kvitte seg med kredittkortgjeld og ikke bruke mer enn det man her. DNBs forbrukerøkonom er i tillegg å se som ekspert i TV-programmet «Luksusfellen», der mange av de som får hjelp sliter med nettopp kredittkortgjeld.

Men samtidig som banken gir gode råd om forbruk og økonomi, står DNB bak over 30 kredittkort og forbrukslån, under eget eller andre navn.

Slik unngår du å havne i Luksusfellen, ifølge en av ekspertene

Gode råd vs. kreditthimmel

«...ekstra, disponibel konto i bakhånd så du kan kjøpe det du har lyst på».

«Få feriefølelsen hver gang du handler ... et fordels- og kredittkort som fyller reisekassen hver gang kortet brukes».

«Jo oftere du drar kortet, jo raskere kan du dra på din drømmereise».

KREDITTKORT: Blant kredittkortene og forbrukslån fra Cresco finner vi egentlig DNB, som tilbyr penger til noe du har lyst på. Er dette ok? Foto: COLOURBOX/ILLUSTRASJON Vis mer


Slik lyder altså markedsføringen fra tre av selskapets kredittkort, henholdsvis Cresco, Star Tour FIRST og SAS Eurobonus Premium AmericanExpress Card, sistnevnte omtalte Dinside da det ble lansert.

Felles for disse tre er at DNB står bak samtlige, noe ikke alle er like begeistret for.

Onsdag spurte Sturla Eidsgaard i en kronikk i Dagbladet om det er moralsk forsvarlig av DNB å markedsføre forbrukslån fra Cresco, med løfter om å kunne kjøpe seg hjemmekino, ny båt eller realisere motorsykkeldrømmen - til en rente på 19,37 prosent.

Følg disse rådene om du betalte ferien med kredittkortet

Vi blir «aldri» kvitt dyr kreditt


Spørsmålet er selvsagt hva vi forbrukere hører mest på: De gode rådene, eller fristende tilbud om penger til det vi drømmer om?

I følge forsker Lisbet Berg ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), vil dette variere fra person til person.

- Vi er i ulik grad trenet i å tenke på hvilke konsekvenser valgene vi gjør i nåtid, har for framtiden. Og noen av oss har svært korte tidshorisonter, sier Berg til Dinside.

Samtidig mener hun at hvordan man blir tilbudt kreditt, har forandret seg de siste årene. Tidligere lånte man for eksempel til et konkret kjøp, og fulgte en nedbetalingsplan der låntaker var forpliktet til å betale et visst beløp hver måned. Slik visste den enkelte nøyaktig når siste avdrag skulle betales.

Dagens kredittordninger mener hun derimot bidrar til at man aldri blir kvitt sin dyre kreditt.

- Låntaker blir nærmest oppfordret til å betale minst mulig avdrag, slik at de dyre lånene består lengst mulig. Og når noe er nedbetalt, blir man fristet til å ta nye lån, mener Berg.

Derfor trenger vi et gjeldsregister, mener disse

Dobbeltrolle?

Hva tenker du om at DNB i det ene øyeblikket gir råd om sunn økonomi, mens de i det andre øyeblikket markedsfører kredittkort på en forlokkende måte?

- Jeg tror det må være vanskelig å være forbrukerøkonom i DNB og fronte fornuftig pengebruk, samtidig som DNB kaster kredittkort etter folk, sier Berg.

Hun understreker at bankene ønsker å selge flest mulig dyre kredittlån til høy rente, fordi de tjener på det. Samtidig ønsker de ikke at låntaker skal miste grepet helt, og ikke være i stand til å betale de høye rentene, for da taper banken penger.

- Jeg tror forbrukerøkonomen er en del av denne vanskelige balansegangen, sier Berg.

Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB, tror folk forstår at de kan tilby kredittkort og forbrukslån innenfor ansvarlige rammer, samtidig som de gir gode råd om økonomi.

- Vi opplever ikke at det er en motsetning mellom det å gi råd, og å tilby produkter så lenge vi gjør det på en ansvarlig måte. Dessuten gir vår forbrukerøkonom råd uavhengig av våre produkter, og driver heller ikke markedsføring av disse, sier Westerveld.

Bryter ikke reglene

ANSVARLIG: Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB, sier banken har en ansvarlig kredittpolicy. Foto: DNB Vis mer


DNB sier til Dinside at de ønsker å være en ansvarlig bank, og er bevisste på at markedsføring av denne typen produkter også må foregå på en ansvarlig måte.

- Vi mener de eksemplene det vises til er innenfor både våre egne retningslinjer og lovverket, sier Even Westerveld.

Han sier videre at det er strenge regler for markedsføring av forbrukslån og kredittkort, og DNB i Forbrukesombudets undersøkelser ikke er blant bankene som er blitt tatt i å bryte reglene.

Westerveld påpeker og at de er opptatt av at forbrukeren forstår produktet de kjøper, og at de råder sine kunder til å bruke kreditten bare når de vet at de har mulighet til å betale tilbake i løpet av rimelig tid.

Han understreker at de har en ansvarlig kredittpolicy, som innebærer at mange kunder som søker om kreditt, får avslag fordi de ikke er kredittverdige.

- Vi er opptatt av å levere produkter som kundene vil ha, men som bank er vi også interessert i å få tilbake de pengene vi låner ut. Derfor er vi nøye med hvem som får lån og kredittkort og ikke. Over halvparten av de unge som søker om kredittkort i DNB, får derfor avslag, sier Westerveld.

Se også hvordan det gikk da Mathilde (21) søkte om 11 kredittkort og forbrukslån på 350.000 kroner.