God helse med løvetann

Løvetann er en botanisk rabagast. Mange synes den er den mest irriterende ugressplante i gressplen og i åker. Andre ser på den som selve symbolet på de vannvittige kreftene som finnes i naturen.

Når jeg vil vie den oppmerksomhet her er det som mat og medisinplante. Den er nemlig brukt mye som grønnsaksplante i Mellom Europa og også som medisinplante først og fremst mot sykdommer i lever og nyrer.

Løvetann vokser vilt over hele Norge fra fjæra til høyt opp i fjellet. Den har en kraftig pelerot som ender i en stor rosett av avlange blader med kraftige tenner, midt i denne bladrosetten kommer det om våren rikelig med langstilkede kurvblomster med kraftig gul farge. Hele planten både rot, blad og stengel har rikelig mengder av en bitter melkesaft.

Bladene brukes som salat om våren. I Tyskland og Frankrike er løvetann så populært at de også dyrkes som salatplante. Tilføres det rikelig med vann og gjødsel blir bladene mindre bitre, men de må likevel plukkes i god tid før blomstene kommer for å bli såpass milde at de kan spises.

Det er vanlig å dekke plantene til med sort plast slik at bladene blir lysegrønne, på samme måte som man gjør med sikkori eller julesalat. Dyrkede lysegrønne løvetannblad blir både sprø og velsmakende. De ville løvetannbladene bør plukkes tidlig på våren før den blomstrer og mens bladene er sprø og har mindre av den bitre melkesaften, men selv da er de for mange for bitre i store mengder. Vill løvetann egner seg derfor best som en ingrediens i en blandet salat eller som grønt til annen mat, på en brødskive med ost eller skinke for eksempel.

Både løvetann blad og løvetannrot har betydelig vanndrivende virkning som også er kjent fra mange populær navn på planten. På fransk kalles den ”pisse en lit”. Fordelen med løvetann i forhold til mange kraftige vanndrivende medisiner, som gir tap av kalium som bivirkning, er at denne inneholder rikelig med kalium.

Vi vet ikke helt hvordan løvetann virker vanndrivende, men den vanndrivende virkningen er særlig kraftig hvis hevelser i kroppen skylles sviktende leverfunksjon. Det skylles at den også stimulerer leverstoffskifte og øker leverens avgiftende funksjoner.

Både blad og rot brukes i ulike utrensende urteteblandinger og sammensatte urtepreparater. Den regnes som en av de mest effektive utrensende urtene fordi den stimulerer både leverens avgiftende og rensende funksjon og virker vanndrivende.

Den har også vært mye brukt mot forstoppelse, og mot hud problemer som kviser og eksem. Den stimulerende virkningen på galle-utskillelsen har gjort at den har vært brukt i teer for å forebygge gallesten. I Norge er det registrert et godkjent naturlegemiddel med løvetann. Det heter Uvalett som i tillegg inneholder kjerringrokk og brukes som et mildt vanndrivende middel ved hovne bein og hevelser og væskeansamlinger i kroppen. Det finnes også en rekke ulike vanndrivende teblandinger og utrensende urteteer som har løvetann som viktig ingrediens.

Vanndrivende te med løvetannblad:

Løvetannblad 1ts

Kjerringrokk1 ts

Einerbær 1 ts

Einerbærene knuses i morter og gis et kort oppkok med 3 - 4 dl sammen med kjerringrokken, kjelen skyves til siden før løvetannbladene has i, skal trekke med lokk i 10 minutter. 2 dl drikkes tre ganger daglig.

Løvetannblomsten kan også brukes både til saft og til vin. Blomstene plukkes uten stilker og fylles på store kar, kokende vann helles over, dette står og trekker over natten, deretter siles blomstene av. Denne saften tilsettes så sukker og brukes som saft og kan også tilsettes vingjær og legges på fat til gjæring. Løvetannvin og saft får en lett bitter smak, men kan gjøres mye mindre bitter hvis den grønne bladkransen rundt kurven også fjernes, men det er en ganske stor jobb.

 

Mozon.no, 11.06.2006