EKSTRA LANG NYTTÅRSFEIRING: Nyttårsfeiringen i år blir ekstra lang: Det skal legges til et skuddsekund! Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
EKSTRA LANG NYTTÅRSFEIRING: Nyttårsfeiringen i år blir ekstra lang: Det skal legges til et skuddsekund! Foto: Shutterstock/NTB ScanpixVis mer

Skuddsekund 2016

Gled deg: Nyttårsaften blir litt lengre med skuddsekund

Nyttårsaften blir litt lengre: Natt til 1. januar 2017 legges det til et skuddsekund

Jorden roterer uregelmessig, og gradvis saktere. De siste årene har et døgn i gjennomsnitt vært omtrent ett tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer.

De 300 atomurene som bestemmer verdens offisielle tidsskala, UTC, går regelmessig som - vel - klokker.

Men for at klokkene skal holde takt med endringen i jordrotasjon, må det av og til legges til litt tid.

Og det er det som skjer nå:

Nyttår med skuddsekund

LENGRE NYTTÅRSFEIRING: Næringsminister Monica Mæland er også tidsminister - med ansvar for å varsle om justeringer som har med tiden å gjøre, som skuddsekund, sommertid og vintertid. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet Vis mer

- I år får alle også bittelitt lengre nyttårsfeiring. Det internasjonale byrået som overvåker jordrotasjonen (IERS), har nemlig bestemt at det i 2016 skal legges til ett sekund – et såkalt skuddsekund – til verdens offisielle tidsskala UTC, uttalte næringsminister Monica Mæland i en pressemelding tidligere i år.

Sekundet skal legges til i overgangen mellom 2016 og 2017.

På noen klokker vises skuddsekundet som 23:59:60 (UTC) i ett sekund før den tikker videre inn i 2017.

I Norge vil skuddsekundet komme en time inn i det nye året, klokken 00:59:60 (UTC + 1).

- Juleferien falt jo litt uheldig på kalenderen i år, med mange arbeidsdager i romjula. Derfor tenker jeg at skuddsekundet kommer ekstra godt med, sier tidssjef og fagansvarlig for tid og frekvens i Justervesenet, Harald Hauglin, i en pressemelding.

Han oppfordrer også alle til å bruke sekundet godt.

- I år får vi to høydepunkter: Først nedtellingen til 2017. Og bare en time etterpå får vi nedtellingen til skuddsekundet! I Norge kommer det rett før kl 0100, fordi vi ligger en time etter UTC. Da rekker du for eksempel en ekstra nyttårsklem, oppfordrer tidssjefen.

TO NEDTELLINGER: Tidssjef Harald Hauglin (t.v.) gleder seg til skuddsekundet sammen med overingeniør Tim Dunker og masterstudent Aril Schultzen, her avbildet i Justervesenets tidslaboratorium på Kjeller. Foto: Justervesenet Vis mer

Natt til 1. juli

Ordningen med skuddsekund ble innført i 1972. Til nå er det lagt til 36 skuddsekunder, senest i 2015.

Skuddsekund legges enten til 31. desember eller 1. juli, og denne gangen kommer ekstrasekundet altså på nyttårsaften. I 2015 var det skuddsekund 1. juli.

Det er det internasjonale byrået (IERS) som overvåker jordrotasjonen, og det er de som bestemmer når det eventuelt må legges til skuddsekund.

Dette gjøres for å kompensere for endringer i jordas rotasjonsfart, ettersom jorda roterer ujevnt og gradvis saktere. Avviket er uregelmessig, men tilsvarer cirka 1/3 sekunder per år.

De 400 atomurene som fastsetter UTC (Universal Time Coordinated - verdens offisielle tid), teller imidlertid ikke ujevnt - og skuddsekund legges inn for å korrigere avviket mellom den astronomiske tiden og atomtiden.

Etter justeringen skal solen igjen stå nøyaktig i sør ved nullmeridianen i Greenwich med avvik på mindre enn ett sekund fra klokken 12:00:00 UTC.

HER PASSES DEN NORSKE TIDEN: I Norge er det Justervesenet som passer tiden, og det gjør de med disse atomurene som befinner seg under jorda på Kjeller ved Lillestrøm. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

Ikke helt problemfritt

Det er imidlertid ikke helt problemfritt, når det plutselig legges til et sekund som egentlig ikke er der - i alle fall ikke for datasystemer.

Ifølge Digi.no, oppstod det nemlig flere problemer da det ble lagt til skuddsekund i 2012:

Blant annet ble nettstedene til Mozilla, LinkedIn, Gawker, Reddit, Virgin, Yelp og StumpleUpon lammet i større eller mindre grad på grunn av feil som oppstod i blant annet Linux- og Java-basert programvare.

Justervesenets ansvar

I Norge er det Justervesenet som passer på tiden.

På deres nasjonale laboratorium på Kjeller, har de flere atomur som teller sekunder - og dette meldes inn til «hovedtidssentralen» i Paris, hvor verdens tid bestemmes.

Ett sekund er definert som varigheten av 9.192.631.770 svingninger av radiobølgene som fanges opp av cesium-133 atomet.

Les også:

Hva er riktig - er midtnatt 00:00 eller 24.00?

Vi har besøkt atomklokkene: Se hvordan de virker!

Justervesenet kontrollerer også politiets fartsmålere - her kan du se hvordan det gjøres