Gir blaffen i lave renter

KOMMENTAR: Hvorfor vil ingen andre enn oss snakke om at rentene kan holde seg på et lavt nivå?

Takket være skriverier og meningsytringer helt siden rentenedgangen i 2002, er vi alle - store og små - smertelig klar over at renten kan bli høyere enn forventet.

Vi vet også godt at en uventet høy rente kan få store og negative konsekvenser for vår økonomi, med mindre vi skjerper oss noe vederstyggelig, og holder gjeldsveksten under kontroll.

Det vi aldri til dags dato har sett noen som helst omtale av, er hvilke konsekvenser det kunne få om renten skulle bli lavere enn forventet. Hvis vi er riktig heldige i dag, er vi de første på banen, og har grunn til å føle oss innovative på denne mai-dagen.

Muligheten for at den norske styringsrenten blir lavere enn forventet, er imidlertid godt beskrevet fra autoritativt hold:

Vis mer


Norges Banks usikkerhetsvifte - sist publisert i Pengepolitisk rapport 1/07 viser hvordan sentralbanken vurderer sannsynlighetene for ulike nivåer på Norges Banks foliorente (rente på innskudd i én dag), med noen forutsetninger som er gjort om oljepriser, internasjonal økonomi, lønnsvekst og mye mer.

Som du ser, vurderer sentralbanken at det er

  • 90 prosent sannsynlighet for at styringsrenta i 2009 vil ligge mellom cirka 2,75 og 8 prosent,
  • 70 prosent sannsynlighet for at den vil ligge mellom 4 og 7 prosent,
  • 50 prosent sannsynlighet for at den vil ligge mellom 4,5 og 6,5 prosent, og
  • 30 prosent sannsynlighet for at den vil ligge mellom 4,75 og 6 prosent.
Vifta viser at rentenivået som Norges Bank vurderer som det aller mest sannsynlige i 2009 ligger et sted i overkant av 5,25. Det den også viser, er at det vurderes som nøyaktig like sannsynlig at renten blir lavere enn dette, som at den blir høyere.

Men hvis dette er tilfellet, hvorfor hører vi da aldri noe om hvilke konsekvenser det kan få hvis renten i 2009 befinner seg i nedre delen av vifta? - Eller hva som kan føre til at den gjør det?

I et foredrag i juni i fjor understreket Gjedrem at sentralbanken ... har i vår kommunikasjon markert tydelig at renten har vært uvanlig lav og etter hvert vil måtte øke til et mer normalt nivå.

Dette må kunne sies å være en kommunikasjonsstrategi vi alle har merket. Vi har alle hørt og lest at renten kan bli - ikke bare litt høyere, men mye høyere. Som følge av mediestrategien, har eksperter og medier formant oss om å kunne tåle rentenivåer både tre og seks prosentpoeng over dagens, og mang en skrekkslagen boliglånskunde har nok tidvis mistet nattesøvnen.

Nå trenger Gjedrem neppe å overbevise publikum lenger - vi har internalisert forventningene hans, og er nå ganske overbevist om at rentebanen er noe vi må regne med - i alle fall på kort sikt. Enda mere mas nå om at renta skal opp er neppe nødvendig- vi har tatt poenget.

Likevel velger han fremdeles å problematisere gjeldsveksten, og skremme oss litt med utsiktene til renter enda høyere enn ventet. Mulighetene for at renta kan bli lavere hopper han nokså lett over.

Taust om mulig rentefall

For eksempel står det i Pengepolitisk rapport 1/07:

"Husholdningenes gjeldsvekst vil fortsatt trolig bli høyere enn inntektsveksten de nærmeste årene, slik at gjeldsbelastningen øker opp til et høyt nivå historisk sett (...) Også rentebelastningen, som fortsatt er relativt lav, vil øke etter hvert som rentenivået normaliseres. Samtidig er andelen lån med rentebinding lav og avtakende, mens omfanget av lån med avdragsfrihet øker. Mange husholdninger er derfor mer sårbare overfor renteøkninger som ikke er ventet."

Dette er jo i og for seg nøkternt nok - det skulle bare vært interessant også å kunne lese om hvor sårbare husholdningene vurderes å være dersom det skulle inntreffe en uventet rentenedgang, som jo vifta viser er mulig. Denne muligheten blir imidlertid ikke omtalt i det hele tatt.

Hva grunnen kan være til denne asymmetrien i sentralbankens fokus, er vi ikke sikre på.

Skal være festbrems

Ett svar kan ligge i at Norges Bank har som mål å sikre finansiell stabilitet. Det innebærer blant annet å sørge for at færrest mulig norske bedrifter og husholdninger går dukken på grunn av for høy gjeldsbelastning og for høye renter.

Her ligger det kanskje en asymmetri "i bånn", som forklarer at den øverste delen av vifta får det meste av sentralbankens oppmerksomhet. En husholdning uten gjeld løper jo ingen risiko for å få problemer som følge av renteøkninger, og utgjør ingen fare for den finansielle stabiliteten.

At den samme husholdningen kanskje ender opp med å ha investert for lite i forhold til andre, og derfor havnet i bakleksa i oppbyggingen av sin egen formue, er kanskje simpelthen ikke et problem for sentralbanken.

Vi prøver selv

Hva vil så konsekvensene kunne være av at renta i 2009 viser seg å bli lavere enn 5,25 prosent, mens publikum i dag tilpasser seg til et høyere rentenivå enn det som blir en realitet?

Hvis renta blir lavere, kan det skyldes:
a) At Norges Banks modeller er feil - Norsk økonomi er annerledes skrudd sammen enn de tror.
b) At Norges Banks modeller er riktige men at det skjer noe uventet i økonomien, som trekker renta ned.

Vi har ennå ikke møtt noen som vil trekke sentralbankens modeller i tvil. Dermed må vi pent se bort fra a), og konsentrere oss om b).

Vi kan riste ut av eget hode et par-tre hendelser som kan komme til å inntreffe:

  1. Lønningene kan bli lavere enn forventet
  2. Arbeidsledigheten kan bli høyere enn forventet
  3. Prisveksten kan bli lavere enn forventet
Skulle arbeidsledigheten bli høyere enn forventet, har husholdningene absolutt et problem. I så fall vil en god del være storfornøyd med at de ikke gikk bananas på lånefesten.

Men hva hvis renta blir lavere enn forventet, fordi importvarer fortsetter å gi oss uventet lav prisvekst, og importert arbeidskraft fortsetter å dempe lønnsveksten? I så fall kan en vel tenke seg at det ikke var så farlig å låne penger i dag. Kanskje det til og med viser seg i ettertid at det var riktig bra, fordi det førte til at folk gjorde investeringer på et godt tidspunkt - da rentene var nokså lave, og til og med ble lavere i 2009.

Vi gir ikke opp

Okei, okei - vi får kanskje godta at ikke Gjedrems folk skriver noe særlig om slike scenarier. Sentralbanksjefer skal være bekymret for at folk ikke klarer å betjene gjelden sin. At sentralbanksjefen er mest opptatt av farene ved at renta blir høy, er kanskje bare som det skal være.

Men hva med resten av økonommiljøene, som de vitenskapelige, som har eller tar et ansvar for å analysere situasjonen?

Vi har lett lenge, og leter fortsatt etter noen derfra som er villige til å tenke nok over saken, til at det kan bli intervju av det. Vi mener nemlig fast og bestemt at den nederste del av vifta skal ha sin del av den faglige oppmerksomheten, og vi gir oss ikke før vi har fått minst én i tale.