Ginseng gir energi

Ginseng bedre prestasjonsevnen i forbindelse med fysisk aktivitet, men ekstrakt fra ginsengroten er også bra for hjernen og seksuallivet.

Ginseng inneholder ginsengoider, i dag er rundt 30 slike kjent. I tillegg er 200 andre stoffer i ginseng identifiserte, de fleste har medisinske virkninger. Ulike ginseng ekstrakter har ulik kvalitet. Voksested og produksjonsprosesser påvirker innholdet. Det ginsengekstraktet som det er forsket mest på i vestlige land, er originalekstraktet G115, dette inneholder over ti ulike ginsengoider. Hvis det produktet du kjøper har et grønt merke med bokstavene NONA, inneholder det G115.

Øker fysisk prestasjonsevne
Ginseng er tradisjonelt brukt som et styrkende middel når man føler seg sliten, trøtt og svak. Ny forskning viser at dette kan ha noe for seg. Forsøk med ginsengekstraktet G115 viser at i forbindelse med fysisk aktivitet øker ginsengekstraktet G115 den fysiske prestasjonsevnen, man blir mer utholdende, får økt evne til å ta opp oksygen i vev, mindre melkesyredannelse i musklene og man kommer seg raskere etterpå. Reaksjonstid og koordinering kan også bedres.

- Ginseng brukes av mange idrettsutøvere i forbindelse med konkurranser. Det er ingen ide å bruke ginseng over tid, etter to uker begynner kroppen å tilpasse seg og effekten blir borte, sier lege Bernt Rognlien.

Det er flere teorier for hvordan ginseng øker prestasjonsevnen. Trolig tar mitokondriene i cellene tar opp mer oksygen, i tillegg til at hemoglobinet i de røde blodlegemene lettere binder og transporterer oksygen. En studie bekrefter at hemoglobinet raskere tar opp igjen oksygen under og etter fysisk aktivitet. Rognlien opplyser at man også diskuterer om ginseng øker mobiliseringen av fett fra fettvev, at fett blir raskere tilgjengelig som brennstoff.

Bra for hjernen
Også hjernen kan ha nytte av ginseng. Studier viser at den mentale prestasjonsevne øker når forsøkspersoner tar ginseng.

- Ginseng bedrer konsentrasjon og hukommelse, det viser en svensk studie. Særlig ser det ut til at man kan bedre løsningen av kompliserte oppgaver. Derfor kan ginseng benyttes i forbindelse med eksamen. Man skal da begynne med ginseng en til to dager før eksamen. Full virkning får man først etter en halv til to dager, sier Rognlien.

Cellene tåler stress
Ginseng ser ut til å påvirke kroppens celler slik at cellene tåler stress bedre, det kan være sykdom eller andre former for stress. Hos diabetikere kan ginseng gi litt bedre blodsukkeregulering. Leverceller vil tåle giftstoffer bedre, som for eksempel alkohol. Også ved hormonelt stress virker ginseng stabiliserende.

Ginseng kan derfor brukes i perioder når kroppen er ekstra utstat for påkjenninger, sier Rognlien.

- Ginseng er også brukt som et middel for å øke seksuell lyst?

- Ja, det inneholder stoffer som ligner mannlige kjønnshormoner og kan derfor øke menns seksuelle yteevne. For begge kjønn kan ginseng øke seksualdriften. Det at ginseng øker den fysiske og psykiske prestasjonsevne, vil også være gunstig for seksualiteten, sier Rognlien.

- På Balderklinikken anbefaler vi også ginseng til menn med dårlig sædkvalitet, da som regel med tilskudd av antioksidanter, legger han til.

Bedre livskvalitet
Ginseng er også testet på friske personer. En studie omfatter 400 friske personer og pågikk i tre måneder. Halvparten fikk ginseng og halvparten placebo (narrepreparat). De som følte seg minst opplagte da studien startet, var de som hadde størst virkning av ginseng. De fikk bedre vitalitet, ble mer våkne og avspente. Også for kvinner i overgangsalderen er det målt positiv virkning når det gjelder velvære og kroppslige symptomer.

- Har ikke ginseng bivirkninger?

- Gravide,ammende og barn skal for sikkerhets skyld ikke bruke ginseng. Over to-tre uker kan man som regel bruke ginseng uten bivirkninger. Noen får ikke sove hvis de tar produktet om kvelden, da må man ta det tidligere på dagen. Brukt over lang tid kan kvinner få forstyrrelser i menstruasjonssyklus og enkelte kan utvikle høyt blodtrykk hvis de tar store doser i lang tid, sier Rognlien.

Historie
Ginseng har vært brukt som medisinplante i flere tusen år. Marco Polo brakte planten til Europa på 1200-tallet. De første rapportene om ginsengrotens medisinske virkninger kom på 1700-tallet. Studier etter moderne vitenskapelige prinsipper ble derimot først gjennomført på 1960-talet.

Mozon.no, 11.12.2003