<b>GIFT ELLER SAMBOER? HVA LØNNER SEG?</b> Det er mange forskjeller både økonomisk og juridisk, mellom gifte og samboere. Les om de største ulikhetene og hva de betyr for deg: Foto: TIJANA M/SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX
GIFT ELLER SAMBOER? HVA LØNNER SEG? Det er mange forskjeller både økonomisk og juridisk, mellom gifte og samboere. Les om de største ulikhetene og hva de betyr for deg: Foto: TIJANA M/SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIXVis mer

Gifte seg, eller har man like gode rettigheter som samboer?

Her er de økonomiske og juridiske forskjellene mellom det å være gift og samboende.

Lever du i samboerskap? Og bør du eventuelt gifte deg av rent økonomiske eller juridiske årsaker?

Vi har undersøkt hvilke forskjeller det egentlig er mellom samboere og gifte, når det kommer til økonomi og juridiske spørsmål.

- Stor forskjell på om du er samboer eller gift!

MITT, DITT ELLER FELLES? Silje Sandmæl er forbrukerøkonom i DNB. Hun sier det er store forskjeller økonomisk, på samboende og gifte, og at det er viktig å ta riktige grep for å beskytte seg mot uheldige utfall. Foto: DNB Vis mer

I Norge i dag er det nesten 70 prosent som lever i en eller annen for for samliv. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), er det cirka ett av fire par som er samboere, mens resten er gift (blant personer mellom 16 og 79 år.) I løpet av 2015 var det 22.700 par som giftet seg, 9.300 par som skilte seg og 10.500 som ble separert.

Er du blant andelen som er samboere, er det greit å være klar over forskjellene mellom samboende og gifte.

- Det er stor forskjell på om du er samboer eller gift når det kommer til økonomiske rettigheter, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til Dinside.

- Som samboer er det mitt og ditt som gjelder, mens som gift er alt felles - bortsett fra det du tok med deg inn i ekteskapet, samt arv og gaver fra andre enn ektefellen som du mottar i ekteskapet, sier Sandmæl.

Mange skattemessige fordeler

Forbrukerøkonom i Elin Reitan i Nordea bekrefter også dette.

PASS PÅ, SPESIELT SAMBOERE UTEN FELLES BARN: Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, sier at spesielt samboere uten felles barn stiller dårlig både når det kommer til arverett og ved samlivsbrudd. Foto: NORDEA Vis mer

- Det er flere skattemessige fordeler ved å være gift. Formueskatten til ektefeller beregnes alltid av ektefellenes samlede nettoformue. Det betyr at ektepar får benyttet seg av begges fribeløp hvis kun den ene har positiv formue som overstiger fribeløpet på 1,4 millioner kroner per ektefelle. Samboere har ikke denne muligheten, forteller Reitan til Dinside.

Hun forteller videre at ektefellene også kan velge hvem som skal lignes for kapitalinntekter og kreve fradrag for kapitalkostnader, noe ikke samboere kan.

Også andre skattemessige fradrag, som for eksempel tap ved salg av aksjer, andeler i verdipapirfond, bolig, tomt og annen fast eiendom, kan fordeles fritt mellom ektefellene om ektefellene er enige - og en ektefelles eventuelle udekkede underskudd, kan trekkes fra i den andre ektefelles inntekt i samme år.

Dette kan ikke samboere gjøre - men ifølge Skatteetaten kan de i stedet føre dette som fradrag påfølgende år. (Dette kan du lese mer om lenger ned i teksten.)

IKKE HELT DEG? Det er fremdeles veldig mange økonomiske og juridiske grunner for å inngå ekteskap. Foto: Shutterstock / Halfpoint Vis mer

I ekteskap hvor den ene forsørger den andre ektefellen som har ingen eller lite inntekt, kan de lignes i skatteklasse 2, som er en skatteklasse med lavere beskatning.

Forskjeller på arverettigheter


- Det er samtidig andre fordeler ved å være gift, sier Reitan, og utdyper:

- Samboere har ikke et like godt regelverk å forholde seg til både når gjelder den enes bortgang og ved et eventuelt brudd. Samboere uten felles barn har ingen arverett, noe som gjør det særs viktig for disse å skrive testamente slik at man er sikret om den ene skulle gå bort, sier Reitan.

Sandmæl oppfordrer alle til å skrive testamente - så du ikke ender opp med å måtte kjøpe ut svigers.

- Testament og livsforsikring er også viktig, særlig hvis dere kjøper en bolig sammen og ønsker at den andre skal sitte igjen med boligen hvis noe skulle skje. Samboere uten felles barn, eller som venter felles barn, arver nemlig ingenting av hverandre uten testament. Da er det «svigerforeldrene» som arver, forteller Sandmæl.

Samboere med felles barn har en begrenset arverett på maks 4G. Er du gift uten barn arver du kun halvparten, minimum 6 G. (G=grunnbeløpet i folketrygden og er p.t på 90 068 kr.)

SKRIV NED EN AVTALE: En samboeravtale behøver ikke være noe mer hokus pokus enn å skrive ned hvordan dere vil fordele ting dersom det skulle bli slutt. Og den bør oppdateres en gang i året. Foto: PHOTOGRAPHEE.EU/SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer




LES OGSÅ: Kutt pengekranglingen: Skaff dere «kjærestekort»!

Mine ting og dine ting

Ved samlivsbrudd er det likedelingsprinsippet som gjelder for gifte, og dette sier at alle verdier som ektefellene har ervervet underveis i ekteskapet skal deles likt mellom partene.

Verdier opparbeidet før ekteskapsinngåelse, og arv og gaver fra andre enn ektefellen holdes utenfor denne fordelingen.

- Dette regelverket har da ikke samboere å forholde seg til. Det er derfor særs viktig at samboere skriver samboerkontrakt, som blant annet beskriver eierandel i varige verdier og hvordan dere innordner økonomien ved et eventuelt brudd, understreker Reitan.

- Som samboere ses man på som to økonomiske individer. Verdiene du tar med deg inn og verdiene du skaffer i samboerskapet kan du ta med deg ut. Altså penger du sparer og bruker er dine. Det er derfor viktig å tenke på hva pengene går til, oppfordrer Sandmæl.

- Skriv samboerkontrakt!

4 av 5 ikke skrevet samboeravtale, ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB.

Dette er ifølge Sandmæl en dårlig løsning.

- For mange er økonomi et emne som både er tabu og som man frykter vil kunne legge en demper på romantikken. Men lages ikke klare kjøreregler, er det akkurat det som ofte blir resultatet. Lev derfor ikke i et papirløst forhold, men sørg for å ha både samboeravtale, testament og livsforsikring, oppfordrer hun.

Hvilke krav er det så som stilles til en samboeravtale?

Du bør i alle fall ikke være redd for at det trenger å koste veldig mye av hverken tid eller penger å få på plass en avtale. Ifølge Sandmæl er det nemlig ingen formelle krav til en samboeravtale. Dere kan dermed skrive ned det dere er enige om, og det er egentlig alt dere behøver å gjøre.

- Det viktigste er å få ned på papiret hvem som eier hva og å avklare hvordan fordelingen blir ved et brudd. Avtalen bør oppdateres en gang i året. En samboeravtale har ingen formelle krav, men i praksis må den opprettes skriftlig og underskrives av begge parter. Det kan også være lurt å lage tre kopier, en til hver av samboerne og en til en tredjeperson begge stoler på.

En samboeravtale trenger ikke vitneunderskrifter, men hvis det er enkelt for dere å få for eksempel et vennepar til å bevitne avtalen, så gjør det, sier Sandmæl.

LES OGSÅ: Ikke dropp samboeravtalen

Skatteregler for ektefeller kontra samboere:


Dette er hva Skatteetaten sier til Dinside om hvilke forskjeller som faktisk eksisterer:

Ligning av ektefeller:

Ektefeller lignes som utgangspunkt under ett for begges samlede formue og inntekt i skatteklasse 2. Dette betyr at det skal foretas en samlet skatteberegning av ektefellenes formue og alminnelig inntekt. Tilsvarende gjelder ved beregning av toppskatt og ved beregning av den nye trinnskatten som innføres med virkning fra inntektsåret 2016.

Trygdeavgift beregnes alltid atskilt for hver av ektefellene.
Personfradraget (fribeløpet ved beregning av inntektsskatt) er noe høyere i klasse 2 enn i klasse 1.

Samboere med meldeplikt til NAV der den ene eller begge har rett til pensjon fra folketrygden og samboerne tidligere har vært gift med hverandre eller har felles barn, såkalt meldepliktige samboere, lignes også som ektefeller.

Ektefellers inntekter lignes særskilt dersom dette gir lavest eller samme samlede skatt som ligning under ett. Når ektefellene lignes særskilt, skal ektefellenes inntekt lignes hver for seg. Dette innebærer at det for hver av ektefellene foretas en skatteberegning i klasse 1 av inntektskatt på alminnelig inntekt, toppskatt/trinnskatt på personinntekt, og av trygdeavgifter.
Formueskatt beregnes alltid på ektefellenes samlede formue.

Fordeling av formue, inntekt og fradrag mellom ektefellene:
Ektefellene kan velge hvem som skal beskattes for formue. Fordelingen av formuen mellom ektefellene påvirker ikke den samlede skatt på formuen, men påvirker hvem av ektefellene som har ansvaret for formuesskatten.

Ved særskilt ligning av inntekt eller felles ligning av inntekt med fordeling av skatt skal arbeidsinntekt, pensjon, trygdeytelser, underholdsbidrag mv. lignes hos den av ektefellene som har utført arbeidet eller er berettiget til pensjonen, trygdeytelsen, underholdsbidraget mv.

Ektefellene kan fritt velge hvem som skal lignes for kapitalinntekter.

Kostnader knyttet til inntekt, fradras hos (tilordnes) den som lignes for inntekten.

Ektefellene kan videre velge hvem som skal kreve fradrag for kapitalkostnader.

Ektefeller og meldepliktige samboere hvor den ene har lav alderspensjon etter folketrygdloven eller AFP, kan i visse tilfeller få lavere samlet skatt ved å velge hvem som skal føre kapitalinntekter/-fradrag i sin selvangivelse.

Hvis en av ektefellene har negativ inntekt, vil ubenyttet fradrag automatisk gå til fradrag i den andre ektefellens positive skattepliktige inntekt.

Ligning av samboere:

Samboere skal lignes hver for seg for sin formue og inntekt som enslige skattytere, dvs. når de ikke har meldeplikt pga. pensjon og tidligere ekteskap/felles barn. Dette betyr at de lignes som to selvstendige skattytere og med hvert sitt personfradrag i klasse 1.

Inntekter og fradrag kan ikke fordeles fritt mellom dem slik ektefeller kan gjøre. Hvis den ene samboeren har negativ formue eller inntekt, kan ikke ubenyttet fradrag gå til fradrag hos den andre samboeren. Underskudd kan fremføres til fradrag i egen ligning påfølgende inntektsår.

Andel i boligselskap: Bare den ikke-meldepliktige samboeren som er andelseier, skal lignes som andelshaver i boligselskapet selv om begge bor der.
Er begge samboerne andelseiere (sameiere) skal formue/gjeld, samt eventuelle skattepliktige inntekter/fradragsberettigede kostnader som skriver seg fra andelen i boligselskapet, fordeles i samme forhold som eierforholdet mellom samboerne. Fremgår ikke eierforholdet av avtale, fordeles formue/gjeld og inntekter/kostnader likt mellom samboerne.

Rentekostnader: Utgangspunktet er at en skattyter kun har krav på fradrag for renter av egen gjeld. Dette betyr at rentefradrag vil være begrenset til betalte renter knyttet til egen andel av gjelden.

Det er viktige forskjeller når det gjelder fordeling av renter mellom henholdsvis ektefeller og samboere:

  • For ektefeller kan gjeldsrenter påløpt etter inngåelsen av ekteskapet, føres som fradrag uavhengig av om rentene vedrører den andre ektefellens gjeld.
  • For samboere (som ikke er meldepliktige), kan gjeldsrenter kun føres til fradrag hos den samboeren som er ansvarlig for gjelden. Hvis begge samboerne er ansvarlig for gjelden i samme tidsrom, vil rentefradrag følge av en underliggende avtale om ansvaret for gjelden. Hvis det ikke foreligger en avtale om en bestemt ansvarsfordeling, deles rentefradraget likt mellom samboerne når begge er ansvarlige for gjelden overfor kreditor.

LES OGSÅ: Samboere må sjekke dette fradraget!

Transaksjoner mellom ektefeller og mellom samboere:

  • Transaksjoner mellom ektefeller får som hovedregel ikke skattemessige virkninger.
  • Transaksjoner mellom samboere regnes som kjøp/salg etter de vanlige regler.

Merkostnader ved å bo utenfor hjemmet:

  • Ektefelle anses å ha skattemessig bosted sammen med ektefelle og regnes som familiependler. Merkostnader til bolig på arbeidsstedet og til besøksreise til familehjemmet gir fradragsrett.
  • I utgangspunktet anses ikke-meldepliktig samboer uten egne barn som enslig når det gjelder spørsmål om skattemessig bosted/pendling. Dette gjelder selv om vedkommende forsørger sin samboer og/eller dennes særkullsbarn. For enslige er det strengere krav til reisehyppighet til hjemstedet for å anses som pendler med rett til fradrag for merkostnader til besøksreiser og bolig på arbeidstedet.

Gjenlevende ektefelle eller samboer i uskiftet bo:

  • I det året den ene ektefellen dør og gjenlevende har overtatt boet i uskifte, gjelder regler om ligning under ett med avdøde, med fordeling av skatten. Det skal foretas særskilt ligning hvis dette gir lavere samlet skatt.
  • Disse reglene gjelder tilsvarende for gjenlevende samboer som sitter i uskiftet bo med visse eiendeler (bolig/fritidsbolig, innbo, bil som er brukt felles).

Barns formue og inntekt:

  • Formue og inntekt som tilhører felles barn, skattlegges med en halvpart hos hver av foreldrene når de bor sammen ved inntektsårets utgang. Dette gjelder både for ektefeller og for samboere.
  • Når barnets foreldre ikke bor sammen skal barnet lignes sammen med den av foreldrene som barnet er registrert bosatt sammen med i folkeregisteret. Er mor/far som er tilordnet barnets formue og inntekt gift, skal særkullsbarnets inntekt og formue lignes med en halvpart på hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er biologisk mor/far kan imidlertid kreve at barnets formue og inntekt tas med hos den andre ektefellen.
  • En samboer tilordnes ikke inntekten og formuen til den andre samboerens særkullsbarn.

Foreldrefradrag:

  • Foreldrefradrag er fradrag for foreldre og foresattes kostnader til barnepass som kan kreves av ektefeller og samboere. Fradraget kan i utgangspunktet bare gis for kostnader til stell og pass av egne og adopterte barn som bor hjemme.
  • Ektefeller som bor sammen, kan likevel kreve fradraget også for den andre ektefellens særkullsbarn. Dette gjelder selv om ektefellene ikke har fellesbarn. Fradraget gis med en halvpart til hver hvis foreldrene/ektefellene ikke har valgt en annen fordeling.
  • Samboere (både meldepliktige og ikke-meldepliktige) uten felles barn kan ikke kreve fradrag for kostnader til pass og stell av den andre samboerens særkullsbarn. Når samboerparet har felles barn kan derimot den ene samboeren kreve fradrag for kostnader til pass og stell av den andre samboerens særkullsbarn.

Særfradrag for enslig forsørger:
Skattyter med særkullsbarn og som er gift eller har samboer anses normalt ikke som enslig forsørger og har da ikke rett til særfradrag for enslig forsørger.

LES OGSÅ:

Se når du kan klage på regningen

Så mange dager kan du være hjemme med sykt barn