<b>Ingen teller:</b> Trikset med å gi bort penger "gratis" er å gi bort litt hvert eneste år, eller et år hvor du har litt ekstra. Foto: Per Ervland
Ingen teller: Trikset med å gi bort penger "gratis" er å gi bort litt hvert eneste år, eller et år hvor du har litt ekstra. Foto: Per ErvlandVis mer

Gi pengegavene nå

Dette er en mulighet mange nordmenn ikke benytter seg av.

«For hvert år du ikke benytter det avgiftsfrie gavebeløpet, forsvinner det og kan ikke benyttes igjen.Sidsel Sodefjed Jørgensen, DnB NOR»


En av to nordmenn kjenner ikke til at du kan gi bort penger hvert år - helt uten at skatteetaten bryr seg.

Å samle opp arv til senere i livet er bare lønnsomt for den norske stat. I hvert fall om du ikke egentlig trenger pengene selv.

Vil du gi bort penger i år helt uten at skattekontoret bryr seg, har du bare noen få dager igjen å gjøre det på.

I 2010 kan du gi bort 36.441 kroner uten å betale skatt eller arveavgift.

Nokså ny regel

Det var i 2008 at det ble innført et fribeløp i arveavgiften, satt til halve grunnbeløpet i folketrygden. Men en undersøkelse gjennomført av DnB NOR avslører at hele 68 prosent kjenner lite eller ingenting til arvereglene. 57 prosent av respondentene vet ikke at de kan overføre 1/2 G hvert år uten å betale arveavgift.

– Det kan ha å gjøre med at regelen fortsatt er forholdsvis ny. Tidligere var det skjønnsmessig hvor mye den enkelte kunne motta per år i gave uten at det ble avgift på det. Nå er beløpet helt fastsatt fra år til år, sier forbrukerøkonom i DnB NOR Sidsel Sodefjed Jørgensen til DinSide.

>>>Slik hjelper du barna med bolig

Mister en mulighet hvert år

I 2010 er 1/2 G 36.441 kroner. Fribeløpet gjelder for hver person du mottar gave fra, slik at du totalt i 2010 avgiftsfritt kan motta 218.646 kroner hvis du er så heldig å motta pengegave fra både foreldre og to sett med besteforeldre. Du skal verken betale skatt eller arveavgift av disse pengene.

Minner om muligheten før fristen er ute: Forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR. Foto: DnB NOR Vis mer


– For hvert år du ikke benytter det avgiftsfrie gavebeløpet, forsvinner det og kan ikke benyttes igjen. Det kan altså ikke samles opp over flere år, sier Sodefjed Jørgensen.

I undersøkelsen til DnB NOR kom det også frem at nordmenn i snitt forventer å motta 1.176.000 kroner i arv.

– Det betyr at de kommer i «avgiftsposisjon». Det kan i mange tilfeller unngås ved bedre planlegging, for eksempel årlige overføringer, sier forbrukerøkonomen.

Vil du gi bort penger, er det altså 36.441 kroner som er beløpet du må forholde deg til i år. I 2011 vil 1/2 G øke til 37.821 kroner.

>>>Slik får du fradrag for veldedighet

Kan gi litt mer

I tillegg til pengegaver under 1/2 G kan du overføre penger til studenters underhold for å dekke utgifter relatert til studiet.

Et av kravene for at dette beløpet unntas arveavgift er at det overføres regelmessig, for eksempel månedlig, til studenten.

Les mer om arveavgift hos Skatteetaten

Ikke forskudd på arv

Pengegaver under en halv G er ikke det samme som forskudd på arv, i alle fall ikke om du spør Skatteetaten.

Etter de nye reglene er innslagspunktet for arv 470.000 kroner. Arver du beløp under dette, slipper du arveavgift.

Hvor kommer så den halve G-en inn i bildet? Jo, det er slik at beløp inntil en halv G regnes som pengegave, og ikke som forskudd på arv. Beløpet blir derfor ikke lagt til en arv som eventuelt vil komme senere.

Motivasjonen for å gi forskudd på arv er ofte å kunne bidra med penger til arvinger på det tidspunktet hvor behovet er størst, og mange ønsker å dele ut arv mens de ennå selv er i live. Du slipper å betale arveavgift på de første 470.000, men beløpet regnes som arv slik at arv som eventuelt kommer senere fra samme person vil bli belastet med arveavgift.

Pengegaver under 1/2 G regnes imidlertid ikke som arv overhodet.

Venter du på arv? Prøv vår ARVEKALKULATOR