<b>Alt eller litt: </b> Her legger du inn hvor mye du vil låne ut til prosjektene. Du behøver bare å dekke en del av beløpet det søkes om og du bestemmer selv renten.
Alt eller litt: Her legger du inn hvor mye du vil låne ut til prosjektene. Du behøver bare å dekke en del av beløpet det søkes om og du bestemmer selv renten.Vis mer

Gi en ekte geit!

"Gi en geit" gikk til generelle utgifter. Men du kan låne penger direkte til entreprenører i Afrika.

Siste uke skapte historien om "Gi en geit"-kampanjen som er kjørt de to siste årene en del blest: Kirkens Nødhjelp og Flyktningehjelpen, som begge har bedt folk gi bort en geit til jul, øremerker ikke gaven din. Den går inn i organisasjonenes alminnelige driftsutgifter, både til markedsføring i Norge og til tiltak i utviklingsland.

Høye markedsføringsutgifter

Både Kirkens nødhjelp og Flyktningehjelpen har staten som sin største finansieringskilde. Staten krever imidlertid at organisasjonene har et visst nivå på egeninntektene. Derfor bruker de nokså mye ressurser på å samle inn penger. Flyktningehjelpen meddelte innsamlingskontrollen at de i 2008 brukte 46 millioner kroner på å samle inn 31 millioner, Kirkens Nødhjelp at de brukte 26 millioner kroner på å samle inn 139 millioner.

I tillegg betaler de innsamlede midler andre administrasjonskostnader i Norge og i mottakerlandet også. Alt dette er naturligvis helt i sin orden, spørsmålet er bare om det finnes mer effektive måter å hjelpe folk i fattige land på.

Cash er best

Ifølge vanlig velferdsteori skal det mest effektive være å sende penger, rett og slett. Den som har skoen på vet best hvor den trykker, og gitt at vi ikke tror de fattige er dummere enn oss, burde vi sende klingende mynt. Det er det innvandrerne i industrilandene gjør - de sender hjem penger. De sender ikke team av høytlønte europeere for å grave brønner eller lære bort jordbruk.

Siden vi er litt protestantiske og redde for utskeielser, vil vi helst ikke sende penger. Kanskje de blir avhengige av dem (vi spør aldri om dette når det gjelder norske trygdemottakere). Men kanskje vi kan låne dem penger?

Mikrokreditt som julegave

Flere norske organisasjoner yter mikrokreditt i utviklingsland. Den største skal være Strømmestiftelsen. Der er det ikke du som er långiver. Du gir penger til stiftelsen, som så låner dem ut. Din gave går inn i den store potten, hvor den sikkert brukes effektivt. Men du vet ikke hvem mottakerne er.

Det er flere tjenester hvor du har et mer direkte og ekte forhold til mottakerne. To av de mest kjente er MyC4 og Kiva. De to er litt forskjellige. Mens danske MyC4 er kommersiell, i den forstand at långiverne skal få en god avkastning av pengene sine, får i utgangspunktet de som gir lån gjennom amerikanske Kiva ingen avkastning. Til gjengjeld betaler mottakerne her lavere rente.

MyC4

MyC4 er et to år gammelt dansk nettsted, stiftet av to privatpersoner. MyC4 låner ikke ut penger, det gjør långiverne. Pengene lånes ut via banker og u-hjelpsorganisasjoner i Afrika. Disse får en viss provisjon for sin assistanse, og også MyC4 tar en provisjon på rundt 3 prosent.

Alt dette må låntakeren til syvende og sist betale. - MyC4s låntakere betaler rundt 40% rente for sine lån, sier kommunikasjonsansvarlig Mille Klink. - Det kan høres høyt ut, men det er ikke noe utbygd bankvesen i disse landene, så vanlig rente for smålån er ofte 100% - 200% i året. Vi yter lån i lokale valutaer. Disse har en tendens til å falle i verdi, så man må ofte ha 15% rente bare for å kunne få tilbake samme sum i euro.

1-2 års tilbakebetaling

Lånene er nokså kortsiktige, og skal vanligvis betales tilbake på ett år. Litt større lån kan ha inntil to års løpetid. Foreløpig har over 16.000 investorer investert 10,5 millioner euro gjennom MyC4. Lånene er ytt til 5.300 forskjellige småbedrifter i Afrika.

MyC4 ble etablert akkurat ved inngangen til finanskrisen, og har derfor følt fallet i utviklingslandenes valutaer særlig sterkt. Gjennomsnittlig avkastning så langt har derfor vært -3,2%.

Du låner ikke alt

De som ber om lån på nettsidene i skrivende stund, vil ha mellom ¤694 og ¤29.000. Men du bærer ikke risikoen alene. Du melder inn hvor stor andel du vil ha, og hvilken avkastning du ønsker på pengene dine. Dette er en såkalt "hollandsk auksjon" hvor laveste bud vinner. Om det blir tilbudt mer penger enn låntaker behøver, vil de dyreste budene bli kastet ut.

I MyC4 låner du til navngitte personer. Om de skulle få problemer med å betale tilbake lånene, vil dette bli ditt problem også.

Lån i julegave

Når du har reigistrert deg og fyllt opp din konto (fra PayPal), vil du kunne begynne å yte lån. Du kan også gi bort et lån som julegave. Tenk så fantastisk, både bidra til finansiering av en liten bedrift og tjene penger på det også!

Kiva - ingen rente til deg

I mars skrev vi om en liknende organisasjon i USA, Kiva, hvor du ikke får noe rente på lånet ditt. Kiva tar i gjennomsnitt 35% rente på lånene mot entreprenørene i utviklingsland (se nederst til høyre på denne siden). Dette går til å dekke lokale kostnader. I tillegg ber Kiva sentralt om en donasjon på 10% av det beløpet du betaler, for å dekke Kivas kostnader.

Kiva har gavesertifikater du kan gi bort i julegave.

DinSide-journalisten som ble mikrolångiver i Kiva