Gen kan gi stress-depresjon

Noen får alvorlig depresjon i kjølvannet av følelsesmessige påkjenninger. Nå har forskerne for første gang påvist en genetisk sammenheng mellom stress og depresjon.

Av Hanna Hånes

Noen mennesker ser ut til å tåle det meste; de bevarer humøret og kommer seg gjennom ”motbakkene” uten å bli deprimerte. Andre synker ned i depresjonen når de møter konflikter, opplever tapsreaksjoner og annen motgang. Nå knytter forskere slike stressutløste, depressive reaksjoner til et spesielt gen.

For ”kort” gen
Evnen til å tåle motgang kan ha sammenheng med hvordan hjernen transporterer signalstoffet serotonin ut og inn av hjernecellene. Et av de mest studerte transportgenene er 5-HTT. Vi kan arve et ”langt” eller et ”kort” 5-HTT-gen. Hvis du har arvet en ”kort” variant fra den ene eller begge foreldrene, ser det ut til at du har lettere for å få depresjon i forbindelse med livspåkjenninger. En ”lang” versjon av 5-HTT-genet er derimot beskyttende og gjør deg robust.

- Dette er første gang det er vist at det først og fremst er arvelig disponerte som får alvorlig depresjon ved følelsesmessige påkjenninger, sier professor Anders Lund ved Psykiatrisk institutt, Universitetet i Bergen.

Stress ser kort sagt ut til å utløse depresjon bare hos sårbare personer; de som har en bestemt utgave av 5-HTT-genet eller andre ukjente sårbarhetsfaktorer. Oppdagelsen gir en ny forståelse for hvordan arvelige egenskaper og depresjon henger sammen.

Solid studie
Den nye forskningsrapporten er basert på en nærmere 900 personer som alle deltok i en langtidsstudie. Oppfølgingen viste at de som hadde arvet et kort 5-HTT-gen fra den ene av foreldrene, hadde nesten tre ganger så stor risiko for depresjon etter følelsesmessige påkjenninger, sammenlignet med dem som hadde to lange utgaver av 5-HTT-genet. Rapporten er publisert i tidsskriftet Science i juli.

Mye som kan gjøres
- Innebærer dette at ”løpet er lagt” for personer som har arvet tilbøyeligheten til alvorlig depresjon, eller finnes det mottiltak?

- Tilbøyelighet til depresjon kan sammenlignes med tilbøyelighet til høyt blodtrykk. Livsstil og behandling kan i begge tilfeller forebygge tilbakefall. For dem som har tendens til gjentatte depresjoner, kan man prøve å redusere den mengden stress man utsetter seg for, og man kan lære seg å bruke stressreduserende teknikker. For dem som får flere alvorlige depresjonsepisoder, ser også medisiner ut til å være en viktig del av behandlingen. Vi spør derfor alltid en ny pasient om han eller hun har hatt en alvorlig depresjon tidligere, for eksempel i ungdomsårene. I så fall er det viktig å vurdere medisiner med en gang en ny depresjon melder seg. Når man har hatt flere episoder, kan nye episoder av og til vare lenge og være vanskelige å behandle. Nye episoder kan også komme uten noen direkte foranledning, sier Lund.

Stresshormonet kortisol og signalstoffet serotonin er tett forbundet og regulerer hverandre gjensidig. Hvis serotonin-omsetningen fungerer dårlig, slik man tror den gjør ved høyt stressnivå, er man mer utsatt for depresjon.

Mozon.no, 03.04.2004