Ojojoj! Masse penger! Men hva skal du bruke dem til?<br />
 Foto: Per Ervland
Ojojoj! Masse penger! Men hva skal du bruke dem til?
Foto: Per ErvlandVis mer

Gavepotten på 100.000 kroner

Jippi! 100.000 kroner rikere! Men hva skal du gjøre med pengene?

En gavepott på 100.000, 175.000 eller 250.000 kroner? Muligens en fjern drøm, men hva om du arver, vinner i Lotto, får sykt mye igjen på skatten eller selger arvesølvet? Kanskje du faktisk har 100.000 kroner i sparepenger? Uansett, du sitter der med en slump penger som ikke egentlig er så stor, men absolutt ikke helt ubetydelig, heller. Spørsmålet er å finne ut hva du skal gjøre med dem.

Du har mange alternativer. Hva som passer deg best, avhenger selvsagt av din økonomiske og personlige situasjon. Det kan være lurt å snakke med en uavhengig økonomisk rådgiver om dette. Likevel, vi presenterer en rekke muligheter, noen du kan være helt sikre på, noen som kan gi deg bra avkastning (men også tap), noen som er helt uansvarlige, men morsomme, og noen som gjør deg til et overgodt menneske.

Hjem, kjære hjem. Høyt elsket og belånt over pipa. Foto: Sxc.hu Vis mer


Betal ned lån

Forrige uke ble renten satt opp med 0,25 prosent til 3,25 prosent. Ekspertene råder oss med boliglån til å belage oss på enda høyere rente i fremtiden, og legge om forbruket. Farvel flatskjerm, tre ferier i året og ny bil. Kanskje du burde betale ned på lånet ditt med de 100.000 kronene du har fått ekstra?

Å betale ned på lånet kan være en lur ting. Men betal ned lånene i riktig rekkefølge - det dyreste først. Har du forbrukslån eller andre usikrede lån, kvitter du deg med disse - rett og slett fordi renten er skyhøy. Deretter kan du vurdere å betale ned på billånet, som vanligvis er litt dyrere enn boliglånet. Har du hverken forbrukslån eller billån, kan det være et alternativ å betale ned på boliglånet, dersom du ikke tror du tåler den renteøkningen som er spådd over de neste årene. (Men er du litt mer risikovillig, kan du investere pengene slik at de gir deg bedre avkastning. Se mer under.)

Hva med studielånet? Bør du betale ned på det? Nei, fordi studielånet er såpass gunstig, og lånet dør med deg, så da bør du heller bruke pengene på noe annet. Men hvis du ikke har særlig store lån ellers, studielånet ditt er forholdsvis lite (f.eks. 50.000 kroner), og det ikke er noe alternativ for deg å kjøpe aksjer eller investere i fond, kan du godt bruke pengene til å kvitte deg med studielånet helt. Det er et vel så fornuftig alternativ som å la pengene stå på bok.

Spar til barna

Når vi blir store ... får vi boliglån og studielån.
Foto: Marja Flick-Bujis Vis mer


150.000 kroner eller mer er en finfin start for BSU-sparingen til poden eller podene. Dersom avkommet jobber, og tjener mer enn fribeløpet, kan dere opprette en BSU-konto, og sett inn 20.000 kroner hvert år til potten er full (150.000 kroner). Et innskudd på 20.000 kroner året gir et skattefradrag på 4.000 kroner.

Sannsynligvis skal ungen(e) dine studere en gang i fremtiden. Kanskje du vil legge opp litt penger for dem? Sett pengene inn på høyrentekonto. Det gir ikke all verdens avkastning, men risikoen er null. Alternativt sparer du pengene i aksjefond (se under).

Spar i fond

Pengedoktoren Agnes Bergo. Foto: Per Ervland Vis mer


En høyrentekonto er "sikker som banken", men avkastningen er ikke særlig stor. Våg å ta litt mer risiko, og invester pengene dine i et fond. Da vil pengene dine bli investert i en bukett av selskaper, som fondet velger ut. Du kjøper sammen med andre, og kan overlate ansvaret for å få best mulig avkastning til fondsforvalterne. Det er de som gjør analyser og risikovurderinger av selskapene pengene dine investeres i.

Agnes Bergo, som driver uavhengig økonomisk rådgivning gjennom sitt selskap Pengedoktoren, forklarer at det er en ubrytelig sammenheng mellom risiko og avkastning. Jo større risiko, jo større sjanse for større tap eller gevinster. Bergo forklarer at det finnes tre typer fond: Pengemarkedsfond, obligasjonsfond og aksjefond.

  • Pengemarkedsfond er et veldig sikkert alternativ, nesten like sikkert som å putte pengene i en høyrentekonto. Et pengemarkedsfond investerer i rentebærende papirer som obligasjoner og sertifikater, der lånene står til forfall om kort tid. Den korte tidshorisonten gjør at risikoen betraktes som svært lav, og fondene svinger relativt lite i verdi. Pengene er lett tilgjengelige for deg, og passer for deg som vil spare kortsiktig.

  • Obligasjonsfond låner penger langsiktig ut til staten, kommuner, institusjoner og bedrifter. Du kan tjene på obligasjonene på to måter: Først ved at låntakeren (stat, kommune, bedrift e.l.) betaler en rente på lånebeløpet, så ved at obligasjonene stiger i kurs. Siden obligasjonslån er langsiktige, og lang rente over tid normalt vil være høyere enn kort rente, vil renten i et obligasjonsfond vanligvis være høyere enn renten på bankinnskudd.

    Kursutviklingen på obligasjoner er avhengig av utviklingen i rentemarkedet. Hvis det generelle rentenivået går opp, vil verdien av de underliggende lånene i obligasjonsfondet gå ned. Da kan obligasjonene gi et kurstap. Det motsatte gjelder når det generelle rentenivået faller. Da vil verdien av de underliggende lånene i obligasjonsfondet stige. Hvis den lange renten faller mer enn markedet tror, vil obligasjonene kunne gi en kursgevinst. Bergo anbefaler ikke obligasjonsfond i dag, fordi hun mener renten er på vei opp.

  • Aksjefond er den mest risikable av fondstypene, fordi verdien kan gå opp og ned i ganske stor grad. De minst risikable aksjefondene er de globale, som investerer i et bredt spekter av selskaper i flere bransjer. Regionale aksjefond (der det investeres utelukkende i f.eks. norske selskaper) forbindes med litt mer risiko. De mest risikable fondene er bransjefondene, som bare investerer i enkeltbransjer som medisin, IT eller telekommunikasjon, for eksempel.

    - Verdien på Oslo Børs har steget enormt siden 2003. Det skal godt gjøres å ha tapt på aksjefond de siste tre årene, men dette betyr ikke at det vil lønne seg de neste tre årene, sier Bergo.

    - Hva slags avkastning bør man forvente hvis man investerer i et fond?

    - Du bør ta den risikofrie renten (bankrenten, red.anm.) og plusse på minimum tre prosentpoeng. Med dagens risikofrie rente bør du altså forvente seks til åtte prosent avkastning per år. Hvis den risikofrie renten stiger, vil avkastningskravet også stige.

    - Men bør man ikke tenke langsiktig hvis man sparer i fond?

    - Jo absolutt. Hold deg unna aksjefond hvis du ikke har minimum fem års horisont. Vær også klar over at det er stor forskjell på avkastningen i de ulike fondene. Du bør velge fond med omhu, og selge unna de fondene som ikke leverer. Det viser seg at dette er vanskelig for mange. Folk er mer trofaste mot fondet sitt enn mot ektefellen, sier Bergo.

    - Dagens Næringsliv, Finansavisen og Dine Penger har god oversikt over fondenes utvikling. Og ta råd fra uavhengige rådgivere - ikke bankens. De vil uansett at du skal investere i bankens fond.

    Kjøp aksjer

    Har du kunnskap, og liker risiko, kan du investere i enkeltaksjer for pengene. Det krever en viss innsats, for du bør sette deg litt inn i selskapene du kjøper aksjer i. Ikke invester alle pengene i ett selskap, men kjøp i flere, gjerne i forskjellige bransjer. Lag med andre ord ditt eget aksjefond. Det er vanskelig å si hvor stor avkastningen blir, men du bør ha et langsiktig perspektiv på denne formen for investering. Da vil du mest sannsynlig få større avkastning enn hvis du setter pengene i banken.

    Kjøp i et boligprosjekt

    Nybygget stiger - sammen med boligprisene.
    Foto: Mei Schwein Vis mer


    OK, dette er kanskje litt risikabelt i disse finanskrisetider, men det kan gi deg god avkastning. Noen hundretusen kroner holder nok ikke til å kjøpe et godt investeringsobjekt. Men du kan kjøpe deg inn i et nytt boligprosjekt. Du kjøper en bolig til rundt én million kroner, og betaler ti prosent av kjøpssummen ved kontraktsignering. Deretter sitter du og venter på at boligen skal bygges ferdig - og at prisene i boligmarkedet skal stige. Når boligen nærmer seg ferdigstillelse (og før du må betale hele kjøpssummen, for du kar ikke én million), selger du den. Litt avhengig av markedets utvikling, og om du investerte i et populært boligprosjekt, kan du tjene flere hundretusen kroner på denne operasjonen. Du må skatte av gevinsten, siden du ikke har bodd i boligen selv, men har du valgt riktig prosjekt, har du likevel fått større avkastning på pengene enn du ville fått på noen annen måte. Mange har tjent mye på å gjøre dette de siste årene, da boligprisene har økt dramatisk. Usikkerheten er større i dag, så dersom du vurderer dette, bør du ta gjøre grundige undersøkelser mht. hvilket boligprosjekt du kjøper deg inn i. Snakk med flere eiendomsmeglere enn han som selger prosjektet, og følg med på hva Norges Bank og SSB mener om hvordan norsk økonomi vil utvikle seg fremover.

    Puss puss så får du en ... høyere verdi på boligen.
    Foto: Simon Nicklin Vis mer


    Puss opp boligen

    Du iler til nærmeste kiosk og kjøper alle interiørbladene i hylla. Endelig skal du få gjort noe med den slitne kåken! Du har store planer om nytt kjøkken, varmekabler i gulvet i gangen, og ny garasje. Det er oppgradering av boligen som prioriteres av mange dersom de plutselig sitter med litt ekstra penger. Boligen er først og fremst et sted du skal trives, men skal du få igjen noe for investeringen, bør du tenke deg om når det gjelder hva du bruker pengene på.

  • Badet er et "dyrt" rom. Det er ikke sikkert 100.000 kroner holder engang. Dersom badet er i dårlig forfatning, kan det være en god investering å pusse det opp. Et bad bygget etter våtromsnormen er et pluss når du engang skal selge. Men dyre fliser/baderomsmøbler/
    veggtoalett får du egentlig ikke så mye igjen for. Legg mest penger i det tekniske.
  • Det samme gjelder egentlig kjøkkenet. Du får ikke noe særlig mer ved salg om du har HTH- eller Ikea-kjøkken, og de integrerte hvitevarene betaler seg også sjelden. Men å bytte ut 50-tallskjøkkenet tjener du nok på. Det er helhetsinntrykket som teller.
  • Det du kanskje helst bør bruke pengene på, er å heve den tekniske standarden på boligen. Det betyr for eksempel å bytte vinduer, oppgradere det elektriske anlegget etc.
  • Å endre boligens planløsning (f.eks. få et ekstra rom), eller bygge ut i kjeller/loft vil øke verdien av boligen, fordi det øker bruksarealet. Og kanskje kan du nå lage kjellerstua tenåringene i huset ønsker seg?
  • Kosmetiske utbedringer av typen fjerne tapet, kjøpe nye stuemøbler, flatskjermtv eller pc-utstyr er kanskje verdt pengene for deg personlig, men det er ingen god investering.
  • Les: Ti ting du IKKE bør gjøre med boligen

    Realiser gründerdrømmen

    Du er møkk lei av å jobbe for andre, særlig i disse dagers usikre arbeidsmarked, og har lenge ruget på en kjempeidé du gjerne skulle satt ut i livet. Med 100.000 kroner i fanget har du sjansen til å starte ditt eget. Ta et etablererkurs, lag en forretningsplan, og fri til potensielle investorer, hvis du trenger å ha med deg flere på laget.

    Les Hvordan starte for seg selv, og se flere saker om gründervirksomhet.

    Ta deg fri

    Valgets kval

    Hva ville du brukt 100.000 kroner på? (Avsluttet)
    Betale ned på boliglånet(19%) 195
    Betale ned forbrukslån(15%) 157
    Dra på ferie, shoppe, kjøpe motorsykkel e.l.(14%) 144
    Spare i fond(14%) 140
    Investere i aksjer(8%) 86
    Pusse opp bolig(8%) 86
    Kjøpe boligprosjekt(8%) 82
    Gi bort pengene(4%) 42
    Bli gründer(4%) 40
    Spare for barna(3%) 27
    Ta permisjon(2%) 19
    Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


    For 100.000 kroner kan du ta deg en etterlengtet permisjon fra jobben. mange arbeidsgivere er positive til dette, særlig dersom du skal gjøre noe som kan være verdifullt for din personlige utvikling (og dermed også verdifullt for jobben). Kanskje du har lyst til å gå på et kurs? Jobbe som frivillig i Afrika? Lære deg å male? Flytte på hytta og prøve å få skrevet boken du har gått svanger med i mange år? Eller bare teste ut livet som livsnyter? En del av pengene vil gå med på å dekke de faste utgiftene, men du kan ta noen gode måneder fri for 100.000 kroner.

    Lev i nuet

    Er mottoet ditt "jeg lever bare én gang", kan du få mye moro for 100.000 kroner. Har ikke du drømt om å dra på luksuscruise i Karibia? Eller å fylle garderoben med italienske sko og designerklær? Er det nå du kan kjøpe deg en motorsykkel?

    Kanskje pengene burde komme de som virkelig trenger dem til gode? Foto: Juan Manuel Moreno Vis mer


    Å bruke noen av pengene på dette, gir selvsagt ingen avkastning. Men du får antagelig opplevelser du vil huske resten av livet.

    Lett på samvittigheten

    Synes du egentlig du har det du trenger, kan du jo være så uselvisk at du gir bort pengene til noen du synes trenger dem. En frivillig organisasjon, et politisk parti, det lokale idrettslaget. Det er ingen særlig god investering for deg personlig, men verdien av en slik handling kan uansett ikke måles i penger. Og hvis du har alt du trenger, hvorfor ikke? Vi forlater likevel denne verden uten en ting. Kanskje fint å gjøre det med god samvittighet.

    Denne artikkelen ble første gang publisert i november 2006. Den er oppdatert i juli 2009.