Frykter bonusfest

Økonomer NTB har vært i kontakt med, frykter bonusfest i finansnæringen.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

NTB Oslo: Bonusutbetalinger i bank- og finansbransjen har ført til at lønnsveksten i fjor ble på 7,7 prosent i næringen. Om et år kan det samme skje igjen.

- Disse gruppene skor seg på at de store gruppene av lønnstakere har en kontrollert lønnsutvikling for å bedre økonomien i landet, sier sjeføkonom i LO, Stein Reegård til NTB.

Bonusfesten i finansnæringen er begrenset til en mindre gruppe, og får dermed ikke store samfunnsmessige konsekvenser på kort sikt.

- Men i lengden kan det ikke fortsette sånn, advarer LO-økonomen.

Ny fest

Ifølge Finansnæringens arbeidsgiverforening tyder årsresultatene fra medlemsbedriftene så langt på at også 2005 blir et godt år.

Dermed kan nok en bonusfest med ekstrautbetalinger utløses i løpet av 2006. Dette kommer på toppen av den vanlige lønnsøkningen. Det vil komme fram først om et år, i begynnelsen av 2007, når tallene for lønnsutviklingen er klar på ny.

Administrerende direktør Jostein Røsjø i Finansnæringens arbeidsgiverforening vil vente med å dele ut straffepoengene for 7,7 prosent lønnsøkning i bransjen i 2005.

- Vi vet ennå ikke hvordan fordelingen av fjorårets bonuser har vært mellom banker, fondsmeklere og forsikringsselskaper. Vi må analysere tallene, sier han.

Arbeidstakersiden i finansnæringen er spesielt fortvilet over situasjonen.

Forbundsleder Jorunn Berland i Finansforbundet mener at vårens lønnsforhandlinger blir en utfordring nå som den voldsomme lønnsøkningen er blitt kjent. Hun påpeker at det ikke er gjennomsnittet av medlemmer, men trolig er det meklere som i hovedsak er mottakere av de ekstra kronene.

- Hvis vi tar vekk bonusutbetalingene, ligger vår lønnsvekst på linje med de andre oppgjørene på 3,75 prosent, understreker Berland.

Lav lønnsvekst

Arbeidstakere utenom finansnæringen hadde i gjennomsnitt en rekordlav lønnsvekst i 2005, den laveste på ti år. Det viser rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget som ble lagt fram tirsdag. Rapport legges fram hvert år i forkant av lønnsoppgjør.

Årslønnsveksten i NHO-bedriftene under ett ble på 3,75 prosent fra 2004 til 2005. For industriarbeidere var veksten 3,25 prosent, for funksjonærer 4,25 prosent, viser tall fra utvalget.

- Veksten i lønnskostnadene de siste årene er gått ned og var i fjor om lag på linje med våre handelspartnere. Konkurranseevnen for norsk næringsliv ble likevel noe svekket på grunn av en sterk kronekurs. Prisveksten er fortsatt lav, men er på vei opp. Reallønnsveksten har lenge vært god og det kan ligge an til fortsatt reallønnsvekst selv med moderate lønnstillegg, sier utvalgsleder Øystein Olsen til NTB.

Men selv om både den gjennomsnittlige lønnsveksten var lav, og også prisveksten er lav, så betyr dette ikke at festen kan starte.

- Vi tåler nok en litt høyere lønnsvekst. Men det vil ikke være noe klokt å si at vi nå skal løse den lave inflasjonen med at vi skal kjøre opp lønnsveksten. Det rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget også viste var at norsk industri tapte konkurranseevne i fjor til tross for den lave lønnsveksten. Det kommer av at kronekursen styrket seg, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

Han understreker at det er enkelte industribedrifter i Norge som sliter, selv om det går veldig bra for mange.

Prisøkning

Modellberegninger gjort av utvalget, viser at konsumprisindeksen kan stige fra 2005 til 2006 med 2 prosent. Prisveksten i 2006 kan bli på 1,3 prosent.

Utvalget anslår overhenget (hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året - som et resultat av at lønnsforhandlingene ikke følger kalenderåret) for 2006 til 1-1,25 prosent for alle grupper under ett.

Norske timelønnskostnader for alle ansatte i gjennomsnitt i industrien var i 2005 anslagsvis 21 prosent høyere enn gjennomsnittet blant handelspartnerne. For industriarbeidere alene lå kostnadene 35 prosent høyere enn gjennomsnittet av handelspartnere.

Kilde: ©NTB