Fruktose – mer skadelig enn antatt?

Vi spiser mer fruktose enn noensinne. Forskere har nye holdepunkter for at store mengder fruktose kan være en årsak til høyt blodtrykk og metabolsk syndrom – et forstadium til type 2 diabetes, skriver ernæringsfysiolog Hanna Hånes.

Tidligere har fagfolk avvist at det kan være en direkte sammenheng mellom hvitt sukker og utviklingen av overvekt og diabetes. Men de har antatt at det kunne være en indirekte sammenheng ved at sukker bidrar til at vi får i oss for mye energi (kalorier), som igjen kan føre til utvikling av overvekt og type 2 diabetes.

Stort sett har de forklart overvektsutviklingen med endringer i vårt ”mat- og mosjonsmiljø” uten å kunne peke på en bestemt årsak.

Nå viser forsøk på dyr og de første studiene på mennesker at fruktose og dermed sukker kanskje spiller en større rolle enn tidligere antatt.

Tre sammenhenger
Forskning peker på tre mulig sammenhenger mellom fruktose, overvekt og type 2 diabetes:

Fruktose gi økt produksjon av urinsyre i kroppen. Dette fører til at blodårene ikke utvider seg som normalt. Det fører til økt blodtrykk og til økt blodsukker og insulinnivå. Dette er kjennetegn ved såkalt metabolsk syndrom, som er et forstadium til diabetes.

Foreløpig kan ikke forskerne si noe om hvor mye fruktose en kan spise eller drikke før det blir problemer. Og som ved andre risikofaktorer vil det være individuelle forskjeller. Den nye teorien er framsatt av en gruppe nyrespesialister ved universiteteter i Florida og Washington, USA. I tidsskriftet Nature Clinical Practice etterlyser de nye studier.

At fruktose kan føre til at leveren danner mye fettstoffer, har vært kjent lenge. Det kan øke nivået av blodfett og gi ansamlingene av fett i leveren og inne i selve musklene. Dette kan igjen ha sammenheng med dårlig sukkeropptak i musklene og økt insulinproduksjon.

Den tredje teorien går på metthet. Enkelte studier viser at barn, ungdom og unge voksne som drikker mye vanlig søt brus eller mye fruktjuice, lettere legger på seg. Halvparten av det ”flytende sukkeret” er fruktose, enten fra sukrose eller sukkersirup.

Kroppens produksjon av metthetshormoner endres ikke når vi spiser eller drikker fruktose. Dermed får ikke hjernen de samme metthetssignalene som ved andre typer sukker og mat.

Femdoblet risiko
I en ny studie tok forskerne for seg 60 nyoppdagede infarktpasienter. Pasientene ble fulgt opp etter seks måneder og etter et år og blant annet urinsyrenivået målt. Pasienter som hadde høyt urinsyrenivå da de fikk infarktet, hadde mer enn fem ganger økt risiko for høyt insulinnivå seks måneder seinere.

- Det haster med nye studier, skriver forskerne. - Vi må raskt få pasientstudier der en undersøker om dietter med lavt fruktoseinnhold kan forebygge eller behandle metabolsk syndrom. Vi bør også studere om urinsyredempende medikamenter alene eller sammen med fruktosefattig diett kan behandle eller forebygge metabolsk syndrom, skriver de i Nature Clinical Reviews.

Gimmick
Fruktose har blitt framholdt som sunt og slankende fordi det ikke gir direkte blodsukkerøkning, og fordi det er søtere og dermed ikke like lett gir vektøkning - trodde man.

- Markedsføringen av fruktose er en gimmick. Hvorfor trenger vi mer fruktose når vi allerede får i oss altfor mye fruktose gjennom sukker? Det økende energiinntaket vi ser i USA og den økende forekomsten av forstyrrelser i fettstoffene i blodet, henger trolig sammen med det høye sukker- og fruktoseinntaket, sier professor Robert S. Horn. Horn arbeider ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Før jul holdt han et foredrag om fruktose ved en fagkonferanse om sukker i Oslo.

- Blir alt snakket om fruktose en tilsløring av vektproblemet og det høye sukkerforbruket vårt?

- Ja, sier Horn, noe oppgitt over fruktosedebatten som ikke tar tak i hovedsaken: Vi spiser for mye sukker. Det blir ikke bedre av å bytte ut èn type sukker med en annen type.

 

Mozon.no 27.01.2006