Fruktbare norske kvinner

Norske damer er blant Europas mest fruktbare. Bare islandske kvinner føder flere i Norden.

Godt nytt for fremtidens pensjonister: Norske kvinner ligger slett ikke i bakleksa i produksjonen av nye norske skattebetalere.

I dagens utgave av Samfunnsspeilet fra Statistisk sentralbyrå, dokumenteres det at Norge, sammen med de andre nordiske landene har høy fruktbarhet i europeisk sammenheng.

Les: Slik barnesikrer du boligen

Som Irland

Kilde: Statistisk sentralbyrå Vis mer

Graden av fruktbarhet i de europeiske landene i 2005 er målt i samlet fruktbarhetstall (SFT), som beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer, og at dødsfall ikke forekommer.


Norske, finske og danske kvinner kan vise til skalaens nest høyeste fruktbarhet, med et samlet fruktbarhetstall mellom 1,8 og 1,99. Dette er på samme nivå som blant irske kvinner. I Europa blir denne fruktbarheten kun overgått av kvinner i Island, Albania, Moldova og Kypros.

To-delt Europa

Lenger ned i Europa er ikke bildet like klart, skriver SSB. - Ikke minst i Nordøst-Europa var fruktbarheten lav i 2005 sammenliknet med Norge. Polen, Ukraina, Hviterussland og Litauen illustrerer dette. Sammenliknet med 1995 var det en nedgang i fruktbarhet i mange østeuropeiske land, og Moldova skiller seg spesielt ut her.

I de vesteuropeisk landene, derimot, økte fruktbarheten fra 1995 til 2005.

Familiepolitikk viktig

- Det er mange grunner til nedgangen i fruktbarheten i Europa. Nedgangen blir gjerne satt i sammenheng med fremveksten av mer individualistiske holdninger, økt likestilling, høyere utdanningsnivå, økt inntektspotensiale og enkle og effektive prevensjonsmetoder, innleder forskerne sine forklaring på fenomenet.

Les: Dette koster barnas fritid

Forskerne fortsetter (våre uthevninger):

Det finnes ingen entydige svar på hvorfor de nordiske landene ligger på et høyere fruktbarhetsnivå enn land lenger sør og øst i Europa. I Norden står normen om en selvstendig forsørgerrolle for kvinnene sterkt, noe som innebærer en forventning om at kvinner forsetter å jobbe etter at de har fått barn, og at hverdagen består av en kombinasjon av barneomsorg og yrkesdeltakelse. For nordiske kvinner er dette muliggjort gjennom at samfunnet langt på vei har tilrettelagt for en slik kombinasjon, blant annet gjennom ulike familiepolitiske tiltak som svangerskaps- og omsorgspermisjoner, barnehager, barnetrygd og kontantstøtte samt gode muligheter for deltidsarbeid.

I mange av de søreuropeiske landene er ikke en slik kombinasjon like selvfølgelig, og mange må gi opp sin jobbkarriere når de får barn.Det vil derfor være rimelig at flere velger yrkesdeltakelse på bekostning av barneomsorg, når spørsmålet om å få barn er et enten-eller-spørsmål enn når det er et både-og-spørsmål.

Sjekk hvor mye du kan låne

Kilde: SSB