Ikke vask ansiktet, og smør i god tid før barna skal ut. Foto: Colourbox
Ikke vask ansiktet, og smør i god tid før barna skal ut. Foto: ColourboxVis mer

Førstehjelp til tørr hud

Dusj mindre, kutt ut såpa og glem kuldekremen!

Høsten og vinteren er høytid for tørr hud, både hos barn og voksne. Du har kanskje allerede begynt å merke at knokene er litt ekstra tørre, eller at ungene er tørrere i kinnene enn de har vært i sommer?

- Nå ser vi mange som kommer inn med ekstra tørre hender, forteller apotektekninker Bodil Steen i Apotek 1. Så på med votter og vanter, oppfordrer hun.

Derfor blir huden tørr

Fettlaget ytterst i huden holder på hudens fuktighet. Er fettlaget borte, forsvinner vannet og huden blir tørr.

Det er flere ting som er med og påvirker til at huden blir tørrere spesielt om høsten og vinteren.


- Alt som reduserer vannmengden i det øver hudlaget, som kulde og mindre fuktig klima, øker tendensen til tørr hud. Dette er medvirkende til at man får økende plager om vinteren. Tørr hud har også en genetisk komponent. Søsken har ofte tilsvarende plager. Det finnes også enkelte sykdommer, for eksempel lavt stoffskifte, som kan gi tørr hud. Enkelte medisiner tørker også ut huden. Miljøfaktorer som bruk av aircondition og sentralvarme spiller også en rolle. Med økende alder reduseres hudens evne til å holde på fuktighet. Tørr hud kan igjen føre til kløe og noen ganger eksem som følge av kløen. Legger, baksiden av underarmene og hendene er som regel de første områdene som rammes av tørr huden. Tørr hud kan også være en del av sykdommer som atopisk eksem. Det er viktig å få konstatert dette da det vil påvirke behandlingen, forklarer Kjell Guldbakke, lege ved hudavdelingen ved St. Olavs Hospital og svarlege på Lommelegen.no

Bedre føre var

Om du ikke allerede har begynt å merke de første tegnene til vinterhuden, så er det like greit å være føre var, og starte forebyggingen allerede nå. Første prioritet er å forsøke å holde på det naturlige fettlaget. Kanskje trenger du ikke dusje to ganger om dagen, og du trenger i alle fall ikke å såpe deg inn fra topp til tå hver gang du skal skylle kroppen.

- Man bør være sparsom med å bruke såpe, særlig om morgenen før vi skal ut. Fettproduksjonen er på topp om morgenen, og da har huden god egenbeskyttelse. Vasker vi oss om morgenen, vasker vi bort fettstoffene, forklarer Steen.

Varmt vann fungerer som en katalysator for tørr hud; det varme vannet gjør at huden både blir tørrere og begynner å klø. Du bør dessuten unngå for sterke såper.

- I ansiktet bør man unngå såpe, og heller bruke vanlige renseprodukter. For resten av kroppen, bør man bruke en mild såpe med lav ph, eller dusjolje. Og så er det kanskje ikke nødvendig å såpe inn hele kroppen, sier Steen.


Når ingenting virker ...

Bruker du ikke håndkrem om sommeren, er det snart på tide å finne den frem. Det er spesielt effektivt å ta en runde med kremen om kvelden, da får den tid til å virke gjennom hele natten.

- Forebygging og behandling av tørr hud innebærer å gjenoppbygge overhudens vannbarriere. Dette gjøres ved bruk av fuktighetskremer og eventuelt oljebad. Daglig bruk av fuktighetskremer er nødvendig for enkelte. Overdreven bading eller dusjing og bruk av for mye såpe frarådes. En fuktighetskrem uten parfyme er å anbefale. Det kan også være gunstig å bruke fuktighetskremer med karbamid eller propylenglykol som øker hudens evne til å holde på vann. Fuktighetskremer tilfører også nødvendige fettstoffer til huden. Effekten av fuktighetskrem er kortvarig, slik at man må bruke dette fast og regelmessig for å få optimal effekt. Man anbefaler ofte pasienter med tørr hud å bruke fuktighetskrem minimum to ganger daglig, forklarer Guldbakke ved St. Olavs Hospital.

- Hvis man likevel får problemer, og hendene oppleves som ekstremt tørre, nesten som borrelås, og man ikke kommer i mål med fet fuktighetskrem, kan man smøre hendene med mandelolje om kvelden, ta på bomullshansker og sove med dette om natten. Etter to-tre dager med det, er hendene kjempemyke igjen. Men dette er altså dersom man ikke kommer i mål med håndkrem, råder Bodil Steen.

Dersom du ikke har mandelolje for hånden, men har olivenolje eller rapsolje stående i skapet, kan dette også brukes dersom behovet føles akutt og mandeloljen befinner seg utenfor rekkevidde.

- Mange av produktene til barn inneholder jo også rapsolje, så man får nok ikke gjort så veldig mye feil med å bruke det, sier apotektekniker Steen.


Smør i god tid

Barn har mer sensitiv hud enn voksne, og er kanskje mer utsatt for tørr hud i den tiden vi nå går inn i. Barnehagene oppfordrer gjerne foreldrene om å utstyre barna med krem i barnehagen, som kan smøres på før barna skal ut. Dr. Guldbakke sier til DinSide Helse at behandling av barn med tørr hud er ganske lik behandling av voksne.

- Barn har mer ømfintlig hud, og utsettes også ofte for større påkjenninger. De kan glemme å bruke votter, lue og skjerf og er mye ute; spesielt om vinteren. Det anbefales her at man bruker gode fuktighetskremer i den kalde årstiden. Det er ikke nødvendig med overdreven såpebruk på barn. Man kan heller bruke lunkent vann og gjerne varm dusj eller karbad med oljetilsetning, sier Kjetil Guldbakke.

- Ikke vask barnet i ansiktet om morgenen, da har huden god beskyttelse. Og jeg ser ingen grunn til at man ikke skal kunne smøre 3-åringen i ansiktet med en god fuktighetskrem om morgenen, sier Bodil Steen.

- Men hvilke produkter skal vi velge til barna?

- Velg produkter med få ingredienser, er det for mye, blir jeg litt skeptisk. Eksempelvis glyserol, fettstoffer og rapsolje er ufarlige og har god effekt på tørr hud hos barna, sier Steen.

- Men barn har ofte lavere toleransegrense når det kommer til hva som gir kløe og svie, enn voksne. Vær bevisst på hva som er oppi kremen, og vær litt forsiktig med kremer som inneholder karbamid til barn under tre år - dette kan svi litt om huden er veldig tørr, forteller Bodil Steen. Det er ikke noe feil med det stoffet, det er en utmerket fuktighetsbinder, men hos barn kan den svi litt, utdyper apotekteknikeren.

Kuldekrem omdiskutert

Det er mange som bruker kuldekremer i kinnene på poden, selv om temperaturen knapt har sneket seg under null-punktet.

- Bruk av ordet kuldekrem er omdiskutert, og enkelte mener det kan gi en økt risiko for kuldeskade, sier Guldbakke ved St. Olav. Det ble utført en studie i Finland publisert i 1999 som så på bruken av kuldekremer blant finske rekrutter. Det var høyere forekomst av kuldeskader blant de som hadde brukt såkalte beskyttende kremer, forteller han.

Hudkremer inneholder ofte mye vann som fryser lett og kjøler ned huden. Kuldekrem er en krem med lite vann, som inneholder større mengder fett og oljer som legger seg som en hinne på huden. Finske forskere hevder imidlertid at bruken av fettsalver, som er grunnlaget for kuldekremer, har den omvendte effekten av hva man tror.

- Finnene har også utført studier der rekrutter satt i frysekammer etter at de hadde tatt på kuldekremer. Disse kremene hadde generelt en kjølende effekt på huden ved objektiv testing. Interessant er det at de som brukte kremene følte selv at de ga en "falsk" varmfølelse i ansiktet. Beskyttende salver kan gi en falsk følelse av trygghet, som fører til økt risiko for forfrysninger fordi man derved unnlater å beskytte seg på annen måte. Kanskje er det best å bruke tykt ullskjerf og finlandshette i kulda - eller å avstå fra skiturer i bitende kulde og vind, sier Dr. Kjetil Guldbakke.

- Bruk sunn fornuft, og smør alltid barnet inn minst 20 minutter før man går ut, slik at vannet i kremen rekker å fordampe. Ved veldig streng kulde, kan man bruke vannfrie kuldekremer, men de færreste er vel ute med barna i minus 15 til minus 20 grader. Og så kan man også smøre godt med krem om kvelden, sier Steen.

- Den viktigste beskyttelsen mot kulde er med lue, skjerf og votter, avslutter Guldbakke.